Apostlenes gjerninger 25:15

Modernisert Norsk Bibel 1866

og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Est 3:9 : 9 Hvis det er bra for kongen, la det skrives en lov om at de skal udslettes; så vil jeg veie ti tusen talenter sølv og gi dem til dem som utfører arbeidet, for å føre dem inn i kongens skattkammer.
  • Luk 18:3-5 : 3 Enken i samme by kom til ham og ba: Gi meg rett mot min motstander. 4 Han ville ikke lenge, men sa til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud eller bryr meg om mennesker, 5 vil jeg hjelpe denne enken, for hun plager meg så mye; ellers vil hun plage meg stadig.
  • Luk 23:23 : 23 Men de ropte enda høyere og krevde at han skulle korsfestes. Deres krav fikk overtaket.
  • Apg 24:1 : 1 Fem dager senere kom overprest Ananias ned sammen med de eldste og en taler ved navn Tertullus. De stilte seg frem for landshøvdingen for å anklage Paulus.
  • Apg 25:1-3 : 1 Da Festus var kommet til provinsen, dro han etter tre dager opp fra Cæsarea til Jerusalem. 2 Der møtte overpresten og de fremste av jødene ham og la fram en sak mot Paulus. 3 De ba om en tjeneste, at han skulle la Paulus bli hentet til Jerusalem, for de planla et bakhold for å drepe ham på veien.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    1Da Festus var kommet til provinsen, dro han etter tre dager opp fra Cæsarea til Jerusalem.

    2Der møtte overpresten og de fremste av jødene ham og la fram en sak mot Paulus.

    3De ba om en tjeneste, at han skulle la Paulus bli hentet til Jerusalem, for de planla et bakhold for å drepe ham på veien.

    4Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart ville dra dit.

    5Han sa: De av dere som kan, kan dra ned sammen med meg. Hvis det er noe mot denne mannen, la dem anklage ham.

    6Etter at han hadde tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og beordret Paulus ført fram.

    7Da Paulus kom fram, omgav jødene fra Jerusalem ham og la fram mange og alvorlige anklager som de ikke kunne bevise,

    8fordi Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke syndet mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.

    9Festus, som ønsket å være til lags med jødene, spurte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg for disse sakene?

    10Men Paulus svarte: Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.

    11Hvis jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem av politiske grunner. Jeg anker til keiseren.

  • 81%

    27Denne mannen ble grepet av jødene og var nær ved å bli drept av dem, men jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk høre at han er romersk borger.

    28Jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, så jeg førte ham til deres råd.

    29Jeg fant ut at han var anklaget for noen spørsmål om deres lov, men ikke for noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.

    30Da jeg fikk vite at det skulle utføres et hemmelig komplott mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret anklagerne å fremføre sine anklager mot ham for deg. Farvel!

  • 14Da de hadde vært der en tid, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: Her er en mann som ble etterlatt som fange av Felix,

  • 80%

    16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å dømme noen uten at den anklagede først får møte anklagerne og gi sitt forsvar mot anklagene.

    17Da de kom hit, nølte jeg ikke, og neste dag satte jeg meg ned på dommersetet og beordret mannen ført fram.

    18Men da anklagerne sto rundt ham, fremsatte de ingen beskyldninger av den art jeg hadde forventet.

    19De hadde snarere noen spørsmål om sin egen gudsdyrkelse og om en Jesus, som var død, men som Paulus hevdet lever.

    20Da jeg var i tvil om hvordan jeg skulle håndtere dette spørsmålet, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.

    21Men Paulus anket til keiserens kjennelse og ønsket å bli holdt i varetekt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.

  • 80%

    17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.

    18Befolkningen ville slippe meg fri etter å ha forhørt meg, siden det ikke var noe verdt dødsstraff mot meg.

    19Men da jødene motsatte seg, var jeg nødt til å anke min sak til keiseren, ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt folk for.

  • 30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hvorfor han ble anklaget av jødene, løste han ham fra lenkene og beordret at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Han førte Paulus frem og stilte ham foran dem.

  • 78%

    23Neste dag kom Agrippa og Berenice med stor prakt og gikk inn i rådhuset sammen med de øverste offiserene og de fremste mennene i byen. Da Festus ga ordre, ble Paulus ført fram.

    24Festus sa: Kong Agrippa og alle her til stede, her ser dere mannen som hele den jødiske folkemengden har beskyldt i Jerusalem og også her, mens de ropte at han ikke bør leve lenger.

    25Men jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden. Og siden han selv har anket til keiseren, har jeg besluttet å sende ham.

    26Jeg har imidlertid ikke noe spesifikt å skrive til min herre om ham. Derfor lot jeg ham føre fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg kan ha noe å skrive når han er blitt forhørt.

    27For det virker ulogisk å sende en fange uten også å angi anklagene mot ham.

  • 77%

    19Kommandanten tok ham i hånden, gikk til side og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?

    20Han svarte: Jødene har avtalt å be deg føre Paulus for rådet i morgen, som om de vil forhøre ham nærmere.

  • 15Derfor skal dere sammen med rådet melde til kommandanten at han fører Paulus ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere. I mellomtiden er vi klare til å drepe ham før han kommer nær.

  • 76%

    19Disse burde være her foran deg og anklage meg hvis de har noe mot meg.

    20Eller la disse her si om de har funnet noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,

    21unntatt dette ene utsagnet jeg ropte ut blant dem: 'For de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'»

    22Men da Felix hørte dette, utsatte han saken, enda han visste nokså godt hva denne lære gikk ut på, og sa: «Når Lysias, den øverste høvedsmannen, kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»

  • 12På grunn av dette dro jeg til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.

  • 8og befalte anklagerne å komme til deg. Fra ham kan du selv finne ut alt vi anklager ham for når du gransker saken.»

  • 27Da to år var gått, fikk Felix etterfølgeren Porcius Festus. Fordi Felix ønsket å vinne jødenes gunst, lot han Paulus bli værende i fangenskap.

  • 75%

    30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, landshøvdingen, Berenice og de som satt med dem.

    31De gikk bort og talte med hverandre og sa: Dette mennesket gjør ingenting som fortjener død eller lenker.

  • 35Jeg vil høre saken din når også dine anklagere kommer, sa han, og beordret at han skulle holdes i fengsling i Herodes' palass.

  • 75%

    1Fem dager senere kom overprest Ananias ned sammen med de eldste og en taler ved navn Tertullus. De stilte seg frem for landshøvdingen for å anklage Paulus.

    2Da han ble hentet fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa:

  • 10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: «Siden jeg vet at du har vært dommer blant dette folket i mange år, forsvarer jeg min sak med frimodighet.

  • 10noe jeg også gjorde i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra yppersteprestene, og når de ble drept, ga jeg min stemme til det.

  • 6Han har til og med forsøkt å vanhellige tempelet, og derfor grep vi ham og ønsket å dømme ham etter vår lov.

  • 5som også ypperstepresten kan vitne om, og hele de eldste sitt råd, hvorav jeg til og med fikk brev til brødrene og reiste til Damaskus, for å føre dem, som var der, bundet til Jerusalem for å bli straffet.