Apostlenes gjerninger 23:35

Modernisert Norsk Bibel 1866

Jeg vil høre saken din når også dine anklagere kommer, sa han, og beordret at han skulle holdes i fengsling i Herodes' palass.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 23:30 : 30 Da jeg fikk vite at det skulle utføres et hemmelig komplott mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret anklagerne å fremføre sine anklager mot ham for deg. Farvel!
  • Apg 25:16 : 16 Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å dømme noen uten at den anklagede først får møte anklagerne og gi sitt forsvar mot anklagene.
  • Matt 27:27 : 27 Soldatene til landshøvdingen tok Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken rundt ham.
  • Joh 18:28 : 28 De førte Jesus fra Kaifas til guvernørens hus, men det var tidlig morgen. De gikk ikke inn i guvernørens hus for ikke å bli urene, så de kunne spise påskemåltidet.
  • Matt 2:1 : 1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden da kong Herodes regjerte, kom det vise menn fra øst til Jerusalem og spurte:
  • Matt 2:3 : 3 Da kong Herodes hørte dette, ble han urolig, og hele Jerusalem med ham.
  • Matt 2:16 : 16 Da Herodes så at han var blitt lurt av de vise menn, ble han rasende. Han sendte ut folk for å drepe alle guttebarn i Betlehem og hele området rundt som var to år eller yngre, i samsvar med tiden han hadde fått vite av de vise mennene.
  • Apg 24:1 : 1 Fem dager senere kom overprest Ananias ned sammen med de eldste og en taler ved navn Tertullus. De stilte seg frem for landshøvdingen for å anklage Paulus.
  • Apg 24:10 : 10 Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: «Siden jeg vet at du har vært dommer blant dette folket i mange år, forsvarer jeg min sak med frimodighet.
  • Apg 24:19 : 19 Disse burde være her foran deg og anklage meg hvis de har noe mot meg.
  • Apg 24:22 : 22 Men da Felix hørte dette, utsatte han saken, enda han visste nokså godt hva denne lære gikk ut på, og sa: «Når Lysias, den øverste høvedsmannen, kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»
  • Apg 24:24-27 : 24 Etter noen dager kom Felix med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og hørte ham om troen på Kristus. 25 Men da Paulus talte om rettferdighet, avholdenhet og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: «Gå bort for nå. Når jeg får tid, skal jeg kalle deg til meg igjen.» 26 Felix hadde også håp om at Paulus skulle gi ham penger, og derfor lot han ham kalle frem ofte og snakket med ham. 27 Da to år var gått, fikk Felix etterfølgeren Porcius Festus. Fordi Felix ønsket å vinne jødenes gunst, lot han Paulus bli værende i fangenskap.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    6Da Pilatus hørte om Galilea, spurte han om mannen var galileer.

    7Og da han fikk vite at Jesus hørte til Herodes' område, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.

  • 76%

    7Men Lysias, den øverste høvedsmannen, kom til oss med makt og tok ham fra våre hender,

    8og befalte anklagerne å komme til deg. Fra ham kan du selv finne ut alt vi anklager ham for når du gransker saken.»

  • 76%

    33Når de kom til Cæsarea, leverte de brevet til landshøvdingen og stilte også Paulus frem for ham.

    34Etter å ha lest brevet spurte landshøvdingen hvilken provins han kom fra og forsto at han var fra Kilikia.

  • 76%

    15og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.

    16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å dømme noen uten at den anklagede først får møte anklagerne og gi sitt forsvar mot anklagene.

    17Da de kom hit, nølte jeg ikke, og neste dag satte jeg meg ned på dommersetet og beordret mannen ført fram.

  • 75%

    28Jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, så jeg førte ham til deres råd.

    29Jeg fant ut at han var anklaget for noen spørsmål om deres lov, men ikke for noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.

    30Da jeg fikk vite at det skulle utføres et hemmelig komplott mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret anklagerne å fremføre sine anklager mot ham for deg. Farvel!

  • 75%

    14og sa til dem: Dere har brakt dette mennesket til meg som en som villede folket. Jeg har forhørt ham foran dere, og jeg finner ingen skyld hos ham i det dere anklager ham for.

    15Heller ikke Herodes, for han sendte ham tilbake til oss. Han har ikke gjort noe som fortjener døden.

    16Derfor vil jeg straffe ham og løslate ham.

  • 74%

    20Da jeg var i tvil om hvordan jeg skulle håndtere dette spørsmålet, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.

    21Men Paulus anket til keiserens kjennelse og ønsket å bli holdt i varetekt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.

    22Agrippa sa til Festus: Jeg vil også gjerne høre denne mannen. Festus svarte: I morgen skal du få høre ham.

    23Neste dag kom Agrippa og Berenice med stor prakt og gikk inn i rådhuset sammen med de øverste offiserene og de fremste mennene i byen. Da Festus ga ordre, ble Paulus ført fram.

  • 19Da Herodes lette etter ham og ikke fant ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle straffes. Deretter dro han ned fra Judea til Cæsarea og oppholdt seg der.

  • 73%

    25Men jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden. Og siden han selv har anket til keiseren, har jeg besluttet å sende ham.

    26Jeg har imidlertid ikke noe spesifikt å skrive til min herre om ham. Derfor lot jeg ham føre fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg kan ha noe å skrive når han er blitt forhørt.

    27For det virker ulogisk å sende en fange uten også å angi anklagene mot ham.

  • 72%

    19Disse burde være her foran deg og anklage meg hvis de har noe mot meg.

    20Eller la disse her si om de har funnet noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,

    21unntatt dette ene utsagnet jeg ropte ut blant dem: 'For de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'»

    22Men da Felix hørte dette, utsatte han saken, enda han visste nokså godt hva denne lære gikk ut på, og sa: «Når Lysias, den øverste høvedsmannen, kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»

    23Og han ga hundrelederen ordre om å holde Paulus under bevoktning, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans egne i å tjene ham eller komme til ham.

  • 9Herodes stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke.

  • 12Da rådførte Festus seg med sitt råd og svarte: Siden du har anket til keiseren, skal du reise til keiseren.

  • 72%

    5Han sa: De av dere som kan, kan dra ned sammen med meg. Hvis det er noe mot denne mannen, la dem anklage ham.

    6Etter at han hadde tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og beordret Paulus ført fram.

  • 34Noen ropte én ting, andre noe annet fra folkemengden. Da han ikke kunne få klarhet i noe på grunn av bråket, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.

  • 71%

    11Jesus sto foran landshøvdingen, som spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus svarte: Du sier det.

    12Da han ble anklaget av øversteprestene og de eldste, svarte han ikke.

    13Pilatus sa til ham: Hører du ikke hvor mye de vitner mot deg?

  • 30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hvorfor han ble anklaget av jødene, løste han ham fra lenkene og beordret at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Han førte Paulus frem og stilte ham foran dem.

  • 1Menn, brødre og fedre! Hør nå på mitt forsvar for dere!

  • 21På en fastsatt dag kledde Herodes seg i kongelige klær, satte seg på tronen og holdt tale til dem.

  • 70%

    30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, landshøvdingen, Berenice og de som satt med dem.

    31De gikk bort og talte med hverandre og sa: Dette mennesket gjør ingenting som fortjener død eller lenker.

  • 70%

    8fordi Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke syndet mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.

    9Festus, som ønsket å være til lags med jødene, spurte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg for disse sakene?

  • 3særlig fordi du har kunnskap om jødenes skikker og spørsmål. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.

  • 24befalte kommandanten at han skulle føres inn i festningen og beordret at han skulle bli avhørt ved pisking, så han kunne finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.

  • 23Landshøvdingen sa: Hva ondt har han gjort? Men de ropte enda høyere: La ham korsfestes!

  • 15Under høytiden hadde landshøvdingen for vane å løslate én fange for folket, den de ønsket.

  • 27Da de hadde hentet dem, stilte de dem foran rådet, og ypperstepresten spurte dem:

  • 10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: «Siden jeg vet at du har vært dommer blant dette folket i mange år, forsvarer jeg min sak med frimodighet.

  • 4Pilatus spurte ham igjen: "Svarer du ingenting? Se hvor mye de vitner mot deg."