Apostlenes gjerninger 23:19

Modernisert Norsk Bibel 1866

Kommandanten tok ham i hånden, gikk til side og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 2:4 : 4 Kongen spurte meg: Hva er det du ønsker? Da ba jeg til himmelens Gud.
  • Est 5:3 : 3 Kongen spurte: Hva ønsker du, dronning Esther? Hva er ditt ønske? Selv om det er halve riket, skal det gis deg.
  • Est 7:2 : 2 spurte kongen igjen på den andre dagen av gjestebudet mens de drakk vin: Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal bli oppfylt, og hva er ditt ønske? Om det så er halve riket, skal det bli gitt deg.
  • Est 9:12 : 12 Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet 500 menn og ti av Hamans sønner i borgen i Susa. Hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er din bønn? Det skal gis deg, og hva er ditt ønske? Det skal bli gjort.
  • Jer 31:32 : 32 ikke som den pakten jeg opprettet med deres fedre da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypt, for de brøt min pakt, selv om jeg var deres Herre, sier Herren.
  • Mark 8:23 : 23 Han tok den blinde mannen i hånden og førte ham ut av byen. Så spyttet han på øynene hans, la hendene på ham og spurte om han så noe.
  • Mark 9:27 : 27 Men Jesus tok ham i hånden, reiste ham opp, og han sto.
  • Mark 10:51 : 51 Jesus spurte ham: Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Den blinde svarte: Rabbuni, la meg få synet igjen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    15Derfor skal dere sammen med rådet melde til kommandanten at han fører Paulus ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere. I mellomtiden er vi klare til å drepe ham før han kommer nær.

    16Men Paulus sin søstersønn hørte om denne komplottet og gikk inn i borgen og fortalte det til Paulus.

    17Paulus kalte til seg en av hundreårslederne og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.

    18Han tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.

  • 80%

    20Han svarte: Jødene har avtalt å be deg føre Paulus for rådet i morgen, som om de vil forhøre ham nærmere.

    21La deg ikke overtale av dem, for mer enn førti menn blant dem ligger i bakhold for ham. De har sverget seg inn under en forbannelse for hverken å spise eller drikke før de har drept ham, og de er nå klare og venter bare på signal fra deg.

    22Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte ham: Ikke si til noen at du har fortalt meg dette.

    23Så kalte han til seg to av hundreårslederne og sa: Hold to hundre soldater klare til å dra til Cæsarea, med sytti ryttere og to hundre bueskyttere, fra klokken tre i natt.

  • 79%

    31Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.

    32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folk så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Kommandanten kom bort til ham og tok ham i forvaring, og beordret at han skulle lenkes med to kjeder. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.

    34Noen ropte én ting, andre noe annet fra folkemengden. Da han ikke kunne få klarhet i noe på grunn av bråket, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.

  • 77%

    24befalte kommandanten at han skulle føres inn i festningen og beordret at han skulle bli avhørt ved pisking, så han kunne finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.

    25Da de strakte ham ut med remmer, sa Paulus til offiseren som sto ved: Er det lovlig for dere å piske en romer, og det uten dom?

    26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte det, og sa: Hva er det du tenker å gjøre? Denne mannen er romer.

    27Kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romer? Han svarte: Ja.

  • 37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?

  • 76%

    7Men Lysias, den øverste høvedsmannen, kom til oss med makt og tok ham fra våre hender,

    8og befalte anklagerne å komme til deg. Fra ham kan du selv finne ut alt vi anklager ham for når du gransker saken.»

  • 76%

    29De som skulle avhøre ham, trakk seg straks tilbake. Kommandanten fryktet også da han fikk vite at han var romer, fordi han hadde latt ham binde.

    30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hvorfor han ble anklaget av jødene, løste han ham fra lenkene og beordret at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Han førte Paulus frem og stilte ham foran dem.

  • 76%

    10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, så han befalte soldatene å gå ned, gripe ham ut av mengden og føre ham inn i borgen.

    11Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.

  • 75%

    27Denne mannen ble grepet av jødene og var nær ved å bli drept av dem, men jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk høre at han er romersk borger.

    28Jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, så jeg førte ham til deres råd.

    29Jeg fant ut at han var anklaget for noen spørsmål om deres lov, men ikke for noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.

    30Da jeg fikk vite at det skulle utføres et hemmelig komplott mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret anklagerne å fremføre sine anklager mot ham for deg. Farvel!

    31Soldatene tok Paulus som befalt og førte ham om natten til Antipatris.

  • 15og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.

  • 74%

    16Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til sjefen for livvakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som vakt.

    17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.

  • 2Der møtte overpresten og de fremste av jødene ham og la fram en sak mot Paulus.

  • 73%

    22Men da Felix hørte dette, utsatte han saken, enda han visste nokså godt hva denne lære gikk ut på, og sa: «Når Lysias, den øverste høvedsmannen, kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»

    23Og han ga hundrelederen ordre om å holde Paulus under bevoktning, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans egne i å tjene ham eller komme til ham.

  • 19De tok ham med seg til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye læren du taler om, er?

  • 72%

    20Da jeg var i tvil om hvordan jeg skulle håndtere dette spørsmålet, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.

    21Men Paulus anket til keiserens kjennelse og ønsket å bli holdt i varetekt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.

  • 23Neste dag kom Agrippa og Berenice med stor prakt og gikk inn i rådhuset sammen med de øverste offiserene og de fremste mennene i byen. Da Festus ga ordre, ble Paulus ført fram.

  • 40Så da han fikk tillatelse, stilte Paulus seg på trappene og gjorde tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, snakket han til dem på hebraisk:

  • 71%

    33Når de kom til Cæsarea, leverte de brevet til landshøvdingen og stilte også Paulus frem for ham.

    34Etter å ha lest brevet spurte landshøvdingen hvilken provins han kom fra og forsto at han var fra Kilikia.

  • 6Etter at han hadde tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og beordret Paulus ført fram.

  • 17Da de kom hit, nølte jeg ikke, og neste dag satte jeg meg ned på dommersetet og beordret mannen ført fram.

  • 71%

    30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, landshøvdingen, Berenice og de som satt med dem.

    31De gikk bort og talte med hverandre og sa: Dette mennesket gjør ingenting som fortjener død eller lenker.

  • 70%

    36Fangevokteren meldte dette til Paulus: 'Dommerne har sendt bud om at dere skal løslates. Gå nå ut i fred.'

    37Men Paulus sa til dem: 'De har offentlig pisket oss uten dom, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.'

  • 19Etter å ha hilst på dem, fortalte Paulus i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

  • 31Noen av de asiatiske lederne, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om å ikke vise seg på teateret.

  • 29De hadde nemlig tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham, og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.