Apostlenes gjerninger 23:18
Han tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
Han tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.
Han tok ham med og førte ham til tribunen og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
Han tok ham med og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus sendte bud på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
Så tok han ham med seg og førte ham til høvdingen og sa: "Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg."
Offiseren tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: "Den fangen Paul har kalt meg og bedt meg ta med denne unge mannen til deg, for han har noe viktig å si deg."
Så tok han ham, og førte ham til hærføreren, og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg, og ba meg om å bringe denne unge mannen til deg, som har noe å si til deg.
Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den fangen Paulus kalte meg til seg og bad meg lede denne unge mannen til deg, som har noe å si deg.»
Så tok han ham med seg til kommandanten og sa: «Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»
Han tok ham med seg, og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg.
Han tok ham med til overhovedskapteinen og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si.»
Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
Offiseren tok ham med til kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og ba meg ta denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.»
So the centurion took him, led him to the commander, and said, 'The prisoner Paul called me and asked me to bring this young man to you because he has something to tell you.'
Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den innsatte Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»
So he took him, and brought him to the chief captain, and said, Paul the prisoner called me unto him, and prayed me to bring this young man unto thee, who hath something to say unto thee.
Centurionen tok ham med til den øverste kapteinen og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
So he took him and brought him to the chief captain and said, Paul the prisoner called me to him and asked me to bring this young man to you, as he has something to tell you.
So he took him, and brought him to the chief captain, and said, Paul the prisoner called me unto him, and prayed me to bring this young man unto thee, who hath something to say unto thee.
Så tok han han med seg til hærføreren og sa: "Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, da han har noe å si deg."
Offiseren førte ham til kommandanten og sa: 'Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.'
Så tok han ham, førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
Han tok ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus ba meg ta denne unge mannen til deg, for han har noe å fortelle deg.
And he toke him and sayd: Paul ye presoner called me vnto him and prayed me to brige this youge ma vnto ye which hath a certayne matter to shewe ye.
He toke him, and broughte him to the vpper captayne, and sayde: Paul the presoner called me vnto him, and prayed me to brynge to the this yonge man, which hath somwhat to saye vnto the.
So hee tooke him, and brought him to the chiefe captaine, and saide, Paul the prisoner called mee vnto him, and prayed mee to bring this yong man vnto thee, which hath some thing to say vnto thee.
And he toke hym, and brought hym to the hye captayne, and sayde: Paul the prisoner called me vnto him, and prayed me to bryng this young man vnto thee, which hath a certayne matter to shewe thee.
So he took him, and brought [him] to the chief captain, and said, Paul the prisoner called me unto [him], and prayed me to bring this young man unto thee, who hath something to say unto thee.
So he took him, and brought him to the commanding officer, and said, "Paul, the prisoner, summoned me and asked me to bring this young man to you, who has something to tell you."
He indeed, then, having taken him, brought him unto the chief captain, and saith, `The prisoner Paul, having called me near, asked `me' this young man to bring unto thee, having something to say to thee.'
So he took him, and brought him to the chief captain, and saith, Paul the prisoner called me unto him, and asked me to bring this young man unto thee, who hath something to say to thee.
So he took him, and brought him to the chief captain, and saith, Paul the prisoner called me unto him, and asked me to bring this young man unto thee, who hath something to say to thee.
So he took him to the chief captain and said, Paul, the prisoner, made a request to me to take this young man to you, for he has something to say to you.
So he took him, and brought him to the commanding officer, and said, "Paul, the prisoner, summoned me and asked me to bring this young man to you, who has something to tell you."
So the centurion took him and brought him to the commanding officer and said,“The prisoner Paul called me and asked me to bring this young man to you because he has something to tell you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Derfor skal dere sammen med rådet melde til kommandanten at han fører Paulus ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere. I mellomtiden er vi klare til å drepe ham før han kommer nær.
16Men Paulus sin søstersønn hørte om denne komplottet og gikk inn i borgen og fortalte det til Paulus.
17Paulus kalte til seg en av hundreårslederne og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
19Kommandanten tok ham i hånden, gikk til side og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
20Han svarte: Jødene har avtalt å be deg føre Paulus for rådet i morgen, som om de vil forhøre ham nærmere.
21La deg ikke overtale av dem, for mer enn førti menn blant dem ligger i bakhold for ham. De har sverget seg inn under en forbannelse for hverken å spise eller drikke før de har drept ham, og de er nå klare og venter bare på signal fra deg.
22Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte ham: Ikke si til noen at du har fortalt meg dette.
23Så kalte han til seg to av hundreårslederne og sa: Hold to hundre soldater klare til å dra til Cæsarea, med sytti ryttere og to hundre bueskyttere, fra klokken tre i natt.
24De skulle ha ridedyr klare til å sette Paulus på og tryggt føre ham til landshøvding Felix.
25Og han skrev et brev med denne innhold:
26Claudius Lysias hilser den mektige landshøvding Felix!
27Denne mannen ble grepet av jødene og var nær ved å bli drept av dem, men jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk høre at han er romersk borger.
28Jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, så jeg førte ham til deres råd.
29Jeg fant ut at han var anklaget for noen spørsmål om deres lov, men ikke for noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30Da jeg fikk vite at det skulle utføres et hemmelig komplott mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret anklagerne å fremføre sine anklager mot ham for deg. Farvel!
31Soldatene tok Paulus som befalt og førte ham om natten til Antipatris.
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i festningen og beordret at han skulle bli avhørt ved pisking, så han kunne finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de strakte ham ut med remmer, sa Paulus til offiseren som sto ved: Er det lovlig for dere å piske en romer, og det uten dom?
26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte det, og sa: Hva er det du tenker å gjøre? Denne mannen er romer.
27Kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romer? Han svarte: Ja.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folk så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom bort til ham og tok ham i forvaring, og beordret at han skulle lenkes med to kjeder. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
34Noen ropte én ting, andre noe annet fra folkemengden. Da han ikke kunne få klarhet i noe på grunn av bråket, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.
37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, så han befalte soldatene å gå ned, gripe ham ut av mengden og føre ham inn i borgen.
11Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.
16Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til sjefen for livvakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som vakt.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
23Og han ga hundrelederen ordre om å holde Paulus under bevoktning, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans egne i å tjene ham eller komme til ham.
29De som skulle avhøre ham, trakk seg straks tilbake. Kommandanten fryktet også da han fikk vite at han var romer, fordi han hadde latt ham binde.
30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hvorfor han ble anklaget av jødene, løste han ham fra lenkene og beordret at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Han førte Paulus frem og stilte ham foran dem.
33Når de kom til Cæsarea, leverte de brevet til landshøvdingen og stilte også Paulus frem for ham.
7Men Lysias, den øverste høvedsmannen, kom til oss med makt og tok ham fra våre hender,
8og befalte anklagerne å komme til deg. Fra ham kan du selv finne ut alt vi anklager ham for når du gransker saken.»
15og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte keiserens garde.
17Da de kom hit, nølte jeg ikke, og neste dag satte jeg meg ned på dommersetet og beordret mannen ført fram.
20Da jeg var i tvil om hvordan jeg skulle håndtere dette spørsmålet, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.
21Men Paulus anket til keiserens kjennelse og ønsket å bli holdt i varetekt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
26Jeg har imidlertid ikke noe spesifikt å skrive til min herre om ham. Derfor lot jeg ham føre fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg kan ha noe å skrive når han er blitt forhørt.
6Etter at han hadde tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og beordret Paulus ført fram.
19De tok ham med seg til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye læren du taler om, er?
24«Frykt ikke, Paulus, du må stilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.»
2Der møtte overpresten og de fremste av jødene ham og la fram en sak mot Paulus.
36Fangevokteren meldte dette til Paulus: 'Dommerne har sendt bud om at dere skal løslates. Gå nå ut i fred.'
37Men Paulus sa til dem: 'De har offentlig pisket oss uten dom, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.'
23Neste dag kom Agrippa og Berenice med stor prakt og gikk inn i rådhuset sammen med de øverste offiserene og de fremste mennene i byen. Da Festus ga ordre, ble Paulus ført fram.
30Han førte dem ut og spurte: 'Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?'
29De hadde nemlig tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham, og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.