Apostlenes gjerninger 22:19
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og pisket dem i synagogene som trodde på deg;
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og pisket dem i synagogene som trodde på deg;
Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i hver synagoge.
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg var fengslet og slo ned på dem som trodde på deg i synagogene.
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg.
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i synagogene,
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo de som trodde på deg i synagogene.
Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge;
Jeg svarte: Herre, de vet at jeg la dem i fengsel og slo dem i hver synagoge, de som trodde på deg.
Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg har kastet dem som tror på deg i fengsel og slått dem i synagogene.
But I said, 'Lord, they themselves know that I used to imprison and beat those who believed in You in the synagogues.
Jeg sa: ‘Herre, de vet selv at jeg kastet de som trodde på deg i fengsel og slo dem i synagogene.
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge,
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue those who believed in you.
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
Jeg sa: 'Herre, de vet selv at jeg har fengslet og slått dem i hver synagoge som trodde på deg.
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg holdt dem i fengsel og pisket dem, i hver synagoge, som trodde på deg;
Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
Og jeg sa: Herre, de vet jo at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i synagogene.
And I sayde: Lorde they knowe that I presoned and bet in every synagoge them that beleved on the.
And I sayde: LORDE, they the selues knowe that I put in preson and bett in euery synagoge them that beleued on the.
Then I sayd, Lord, they know that I prisoned, and beat in euery Synagogue them that beleeued in thee.
And I sayde: Lord, they knowe that I prisoned and beat in euery synagogue them that beleued on thee.
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
I said, 'Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue those who believed in you.
and I said, Lord, they -- they know that I was imprisoning and was scourging in every synagogue those believing on thee;
And I said, Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
And I said, Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
And I said, Lord, they themselves have knowledge that I went through the Synagogues putting in prison and whipping all those who had faith in you:
I said, 'Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue those who believed in you.
I replied,‘Lord, they themselves know that I imprisoned and beat those in the various synagogues who believed in you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, sto jeg der og bifalt mordet, og passet på klærne til de som slo ham i hjel.
21Han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22De lyttet til ham inntil dette ord, så hevet de ropene sine og sa: Ta en slik mann bort fra jorden! Det er ikke riktig at han skal leve.
9Jeg mente selv også at jeg burde gjøre mye imot navnet til Jesus fra Nasaret,
10noe jeg også gjorde i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra yppersteprestene, og når de ble drept, ga jeg min stemme til det.
11I synagogene straffet jeg dem ofte og tvang dem til å spotte, og i raseri mot dem forfulgte jeg dem til og med til byer i utlandet.
12På grunn av dette dro jeg til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
13Men midt på dagen, mens jeg var på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som lyste rundt meg og dem som reiste med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul! Saul! Hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å sparke mot brodden.
15Jeg spurte: Herre, hvem er du? Han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
2Da de hørte at han snakket til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
3Jeg er en jødisk mann, født i Tarsus i Kilikia, men oppdratt i denne byen, utdannet under Gamaliels veiledning etter våre forfedres strenge lov, og jeg var ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne lære til døden, satte menn og kvinner i lenker og overleverte dem til fengsler,
5som også ypperstepresten kan vitne om, og hele de eldste sitt råd, hvorav jeg til og med fikk brev til brødrene og reiste til Damaskus, for å føre dem, som var der, bundet til Jerusalem for å bli straffet.
6Men det skjedde da jeg reiste og kom nær Damaskus, at ved middagstid et sterkt lys fra himmelen plutselig omstrålte meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul! Saul! Hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9De som var med meg, så lyset og ble skremte, men hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Herre, hva skal jeg gjøre? Herren sa til meg: Stå opp, gå til Damaskus, og der skal du få vite alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Siden synet mitt ble tatt fra meg av lysets glans, ble jeg ledet ved hånden av de som var med meg, og kom til Damaskus.
17Det skjedde mens jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, at jeg ble grepet av en ekstase.
18Jeg så ham, og han sa til meg: Skynd deg ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
13For dere har hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg iherdig forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
14Og jeg drev det lenger i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk, været overmåte nidkjær for mine fedres tradisjoner.
4Mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen blant mitt folk i Jerusalem, det vet alle jødene,
5de som har kjent meg fra gammelt av, hvis de vil vitne, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning i vår gudsdyrkelse.
13Og de kan ikke bevise noe av det de nå anklager meg for.
14Men dette innrømmer jeg for deg: At jeg etter den lære de kaller en sekt, tjener våre forfedres Gud og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
21Alle som hørte ham, ble forbauset og sa: Er ikke han den som forfulgte dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og kom hit for å føre dem bundet til øversteprestene?
22Men personlig var jeg ukjent for de kristne menighetene i Judea;
23de hadde bare hørt: Han som tidligere forfulgte oss, forkynner nå evangeliet om den troen han tidligere prøvde å ødelegge;
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
1Saulus pustet fortsatt trusler og drap mot Herrens disipler og gikk til øverstepresten.
2Han ba om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at han kunne føre dem som fulgte denne troen, både menn og kvinner, bundet til Jerusalem.
22Folkemengden reiste seg mot dem, og dommerne lot deres klær bli revet av og beordret at de skulle piskes.
23Etter å ha gitt dem mange slag kastet de dem i fengsel og beordret fangevokteren å vokte dem nøye.
19Jeg har tjent Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som jeg har møtt ved jødenes motstand.
4Han falt til jorden og hørte en stemme si: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
5Han spurte: Hvem er du, Herre? Herren svarte: Jeg er Jesus, den du forfølger. Det vil være vanskelig for deg å kjempe imot.
22Og nå drar jeg, tvunget av Ånden, til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der.
23Den hellige Ånd har vitnet i hver by og sagt at lenker og trengsler venter meg.
20Da de hørte dette, priste de Gud og sa til ham: «Broder, se hvor mange tusen jøder som har kommet til troen, og alle er nidkjære for loven.
22Men vi ønsker å høre fra deg hva du tenker, for vi vet at denne sekten møter motstand overalt.
9Til sist ble han også sett av meg, som et misfoster; for jeg er den minste av apostlene og ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
11I forfølgelser og lidelser, som de jeg opplevde i Antiokia, i Ikonium og i Lystra. Hvilke forfølgelser jeg har utholdt, men Herren har befridd meg fra dem alle.
15og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.
5Da det ble et opprør blant både hedninger og jøder, sammen med deres ledere, som ville krenke og steine dem,
19Men da jødene motsatte seg, var jeg nødt til å anke min sak til keiseren, ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt folk for.