Apostlenes gjerninger 9:4
Han falt til jorden og hørte en stemme si: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en stemme si: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og han falt til jorden og hørte en stemme si til ham: "Saul, Saul, hvorfor jager du meg?"
Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden, og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt om på bakken og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"
He fell to the ground and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why are you persecuting Me?"
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
And he fell to the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
Han falt til jorden og hørte en stemme si: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"
And he fell to the ground and heard a voice saying to him, Saul, Saul, why do you persecute me?
And he fell to the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: "Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?"
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Og han falt til jorden, og en stemme sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg så grusomt?
And he fell to ye erth and hearde a voyce sayinge to him: Saul Saul why persecutest thou me?
and he fell to the earth, and herde a voyce, which sayde vnto him: Saul Saul why persecutest thou me?
And hee fell to the earth, and heard a voyce, saying to him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And he fell to the earth, and hearde a voyce saying to him: Saul, Saul, why persecutest thou me?
And he fell to the earth, and heard a voice saying unto him, ‹Saul, Saul, why persecutest thou me?›
He fell on the earth, and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why do you persecute me?"
and having fallen upon the earth, he heard a voice saying to him, `Saul, Saul, why me dost thou persecute?'
and he fell upon the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
and he fell upon the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And he went down on the earth, and a voice said to him, Saul, Saul, why are you attacking me so cruelly?
He fell on the earth, and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why do you persecute me?"
He fell to the ground and heard a voice saying to him,“Saul, Saul, why are you persecuting me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men det skjedde da jeg reiste og kom nær Damaskus, at ved middagstid et sterkt lys fra himmelen plutselig omstrålte meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul! Saul! Hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9De som var med meg, så lyset og ble skremte, men hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Herre, hva skal jeg gjøre? Herren sa til meg: Stå opp, gå til Damaskus, og der skal du få vite alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Siden synet mitt ble tatt fra meg av lysets glans, ble jeg ledet ved hånden av de som var med meg, og kom til Damaskus.
12På grunn av dette dro jeg til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
13Men midt på dagen, mens jeg var på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som lyste rundt meg og dem som reiste med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul! Saul! Hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å sparke mot brodden.
15Jeg spurte: Herre, hvem er du? Han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Reis deg og stå på føttene; for derfor har jeg åpenbart meg for deg, for å utvelge deg til en tjener og et vitne både om det du har sett, og om det som jeg vil åpenbare for deg,
17idet jeg frir deg fra folket og hedningene, til hvem jeg nå sender deg,
5Han spurte: Hvem er du, Herre? Herren svarte: Jeg er Jesus, den du forfølger. Det vil være vanskelig for deg å kjempe imot.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren svarte: Reis deg og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
7De som reiste med ham, stod forferdet; de hørte nok stemmen, men så ingen.
8Saulus reiste seg fra bakken, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
9I tre dager var han uten syn, og han hverken spiste eller drakk.
10Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: Ananias! Og han svarte: Her er jeg, Herre.
11Herren sa: Reis deg og gå til gaten som kalles Den rette, og spør etter en som heter Saulus fra Tarsus i Judas hus, for han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han skal få synet tilbake.
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
15Men Herren sa til ham: Gå, for han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels barn.
16Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17Ananias gikk av sted, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren, Jesus, som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt med Den Hellige Ånd.
18Straks falt det noe som skjell fra øynene hans, og han kunne se igjen. Han sto opp og ble døpt.
1Saulus pustet fortsatt trusler og drap mot Herrens disipler og gikk til øverstepresten.
2Han ba om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at han kunne føre dem som fulgte denne troen, både menn og kvinner, bundet til Jerusalem.
3Mens han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
13kom til meg, sto ved min side og sa: Saul, bror, se opp! Og på samme tidspunkt fikk jeg igjen synet og så på ham.
14Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og se den rettferdige, og høre en stemme fra hans munn.
20Straks begynte han å forkynne i synagogene at Jesus er Guds Sønn.
21Alle som hørte ham, ble forbauset og sa: Er ikke han den som forfulgte dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og kom hit for å føre dem bundet til øversteprestene?
13For dere har hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg iherdig forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
9Men Saulus, som også er kjent som Paulus, fylte med Den Hellige Ånd, så fast på ham og sa:
26Da Saulus kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene. Men alle var redd for ham og trodde ikke at han var en disippel.
27Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan Saulus hadde sett Herren på veien og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han modig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
23de hadde bare hørt: Han som tidligere forfulgte oss, forkynner nå evangeliet om den troen han tidligere prøvde å ødelegge;
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og pisket dem i synagogene som trodde på deg;
4Jeg forfulgte denne lære til døden, satte menn og kvinner i lenker og overleverte dem til fengsler,
6Da han sa: «Det er meg,» trakk de seg tilbake og falt til jorden.
17Det skjedde mens jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, at jeg ble grepet av en ekstase.
21Han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
9Til sist ble han også sett av meg, som et misfoster; for jeg er den minste av apostlene og ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
10noe jeg også gjorde i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra yppersteprestene, og når de ble drept, ga jeg min stemme til det.
41Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få synet mitt igjen.
3Saulus gikk hardt fram mot menigheten. Han brøt inn i husene, dro menn og kvinner ut og kastet dem i fengsel.
1Også Saulus syntes godt om drapet. Den dagen begynte en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredd rundt Judea og Samaria, bortsett fra apostlene.
29Da ba han om lys, skyndte seg inn og kastet seg skjelvende foran Paulus og Silas.
11«Se nå, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.» Straks falt tåke og mørke over ham, og han famlet rundt og lette etter noen som kunne lede ham.