Apostlenes gjerninger 22:21
Han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
Han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.
Da sa han til meg: «Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.»
Og han sa til meg: Dra bort; for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
Og han sa til meg: Gå, for jeg sender deg langt bort til hedningene.
Og han sa til meg: Dra bort, for jeg vil sende deg langt herfra til hedningene.
Og han sa til meg: Dra avsted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.
Men han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
Han sa til meg: Dra bort, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.
Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
Then He said to me, 'Go, because I am sending you far away to the Gentiles.'
Og han sa til meg: ‘Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.’
And he said unto me, Depart: for I will send thee far hence unto the Gentiles.
Og han sa til meg: Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
And he said to me, Depart, for I will send you far away to the Gentiles.
And he said unto me, Depart: for I will send thee far hence unto the Gentiles.
"Han sa til meg: 'Reis bort, for jeg vil sende deg langt herfra til folkeslagene.'"}, {
Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til folkeslagene.
Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt av sted, til hedningene.
Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
And he sayde vnto me: departe for I will sende the a farre hence vnto the Gentyls.
And he sayde vnto me: Go thy waye, for I wil sende the farre amonge the Hey then.
Then he sayd vnto me, Depart: for I will send thee farre hence vnto the Gentiles.
And he sayde vnto me: depart, for I wyll sende thee farre hence vnto the gentiles.
And he said unto me, ‹Depart: for I will send thee far hence unto the Gentiles.›
"He said to me, 'Depart, for I will send you out far from here to the Gentiles.'"
and he said unto me, Go, because to nations far off I will send thee.'
And he said unto me, Depart: for I will send thee forth far hence unto the Gentiles.
And he said unto me, Depart: for I will send thee forth far hence unto the Gentiles.
And he said to me, Go, for I will send you far away to the Gentiles.
"He said to me, 'Depart, for I will send you out far from here to the Gentiles.'"
Then he said to me,‘Go, because I will send you far away to the Gentiles.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12På grunn av dette dro jeg til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
13Men midt på dagen, mens jeg var på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som lyste rundt meg og dem som reiste med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul! Saul! Hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å sparke mot brodden.
15Jeg spurte: Herre, hvem er du? Han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Reis deg og stå på føttene; for derfor har jeg åpenbart meg for deg, for å utvelge deg til en tjener og et vitne både om det du har sett, og om det som jeg vil åpenbare for deg,
17idet jeg frir deg fra folket og hedningene, til hvem jeg nå sender deg,
17Det skjedde mens jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, at jeg ble grepet av en ekstase.
18Jeg så ham, og han sa til meg: Skynd deg ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og pisket dem i synagogene som trodde på deg;
20og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, sto jeg der og bifalt mordet, og passet på klærne til de som slo ham i hjel.
22De lyttet til ham inntil dette ord, så hevet de ropene sine og sa: Ta en slik mann bort fra jorden! Det er ikke riktig at han skal leve.
4Jeg forfulgte denne lære til døden, satte menn og kvinner i lenker og overleverte dem til fengsler,
5som også ypperstepresten kan vitne om, og hele de eldste sitt råd, hvorav jeg til og med fikk brev til brødrene og reiste til Damaskus, for å føre dem, som var der, bundet til Jerusalem for å bli straffet.
6Men det skjedde da jeg reiste og kom nær Damaskus, at ved middagstid et sterkt lys fra himmelen plutselig omstrålte meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul! Saul! Hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9De som var med meg, så lyset og ble skremte, men hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Herre, hva skal jeg gjøre? Herren sa til meg: Stå opp, gå til Damaskus, og der skal du få vite alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Siden synet mitt ble tatt fra meg av lysets glans, ble jeg ledet ved hånden av de som var med meg, og kom til Damaskus.
15Men Herren sa til ham: Gå, for han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels barn.
16Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
20Jeg forkynte først for dem i Damaskus og så i Jerusalem og hele Judea, og deretter for hedningene, at de skulle omvende seg og vende tilbake til Gud, og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdig.
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
22Og nå drar jeg, tvunget av Ånden, til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der.
23Den hellige Ånd har vitnet i hver by og sagt at lenker og trengsler venter meg.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren svarte: Reis deg og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
46Da tok Paulus og Barnabas til motmæle og sa med frimodighet: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
47For så har Herren befalt oss: Jeg har satt deg til et lys for hedningene, at du skal bringe frelse til jordens ende.»
28La det være kjent for dere at Guds frelse er sendt til hedningene; de vil høre.
14Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og se den rettferdige, og høre en stemme fra hans munn.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om hva du har sett og hørt.
6Men da de sto imot og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; heretter vil jeg gå til hedningene."
11Herren sa: Reis deg og gå til gaten som kalles Den rette, og spør etter en som heter Saulus fra Tarsus i Judas hus, for han ber,
33Dermed forlot Paulus dem.
19Etter å ha hilst på dem, fortalte Paulus i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
12Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: «Hva gjør dere, hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
30Da brødrene fikk vite om dette, førte de ham til Cæsarea og sendte ham til Tarsus.
4Han falt til jorden og hørte en stemme si: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
30Da jeg fikk vite at det skulle utføres et hemmelig komplott mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret anklagerne å fremføre sine anklager mot ham for deg. Farvel!
25Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har vandret blant og forkynt Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
22Men ryktet om dem nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
2Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Skill ut Barnabas og Saulus til det arbeidet jeg har kalt dem til.»
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene, konsulterte jeg straks ikke med kjøtt og blod,
22Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte ham: Ikke si til noen at du har fortalt meg dette.
8Han fortalte dem alt som hadde skjedd og sendte dem til Joppe.
20Da de ba ham om å bli lenger, sa han nei,
21men tok avskjed og sa: "Jeg må nødvendigvis holde den kommende høytiden i Jerusalem; men jeg skal komme tilbake til dere om Gud vil." Så seilte han fra Efesos.
1Også Saulus syntes godt om drapet. Den dagen begynte en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredd rundt Judea og Samaria, bortsett fra apostlene.