Da tok Paulus og Barnabas til motmæle og sa med frimodighet: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til hedningene.
Da ble Paul og Barnabas frimodige, og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men ettersom dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til folkeslagene.»
Men Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: "Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere; men siden dere avviser det, og ikke anser dere selv verdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene."
Da ble Paulus og Barnabas modige, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli forkynt for dere, men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss nå til hedningene.
Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdig evig liv, se, vi vender oss til hedningene.'
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da ble Paulus og Barnabas modige og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle forkynnes for dere, men nå som dere avviser det og anser dere selv som uverdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.»
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, går vi nå til folkeslagene.'
Then Paul and Barnabas spoke out boldly, saying, 'It was necessary that the word of God be spoken to you first. Since you reject it and do not consider yourselves worthy of eternal life, we are now turning to the Gentiles.'
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Da talte Paulus og Barnabas med frimodighet, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt for dere. Men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss mot hedningene.
Then Paul and Barnabas grew bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but since you reject it, and judge yourselves unworthy of everlasting life, behold, we turn to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt til dere. Men siden dere avviser det og ikke regner dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til folkene;
Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Da talte Paulus og Barnabas uten frykt: ‘Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.
And{G2532} Paul{G3972} and{G2532} Barnabas{G921} spake out boldly,{G3955} and said,{G2036} It was{G2258} necessary{G316} that the word{G3056} of God{G2316} should{G2980} first{G4412} be spoken{G2980} to you.{G5213} {G1161} Seeing{G1894} ye thrust{G683} it{G846} from you,{G683} and{G2532} judge{G2919} yourselves{G1438} unworthy{G514} {G3756} of eternal{G166} life,{G2222} lo,{G2400} we turn{G4762} to{G1519} the Gentiles.{G1484}
Then{G1161} Paul{G3972} and{G2532} Barnabas{G921} waxed bold{G3955}{(G5666)}, and said{G2036}{(G5627)}, It was{G2258}{(G5713)} necessary{G316} that the word{G3056} of God{G2316} should{G2980} first{G4412} have been spoken{G2980}{(G5683)} to you{G5213}: but{G1161} seeing{G1894} ye put{G683} it{G846} from you{G683}{(G5736)}, and{G2532} judge{G2919}{(G5719)} yourselves{G1438} unworthy{G3756}{G514} of everlasting{G166} life{G2222}, lo{G2400}{(G5628)}, we turn{G4762}{(G5743)} to{G1519} the Gentiles{G1484}.
Then Paul and Barnabas wexed bolde and sayde: it was mete that the worde of God shulde fyrst have bene preached to you. But seinge ye put it from you and thinke youre selfes onworthy of everlastinge lyfe: lo we turne to the gentyls.
But Paul and Barnabas waxed bolde, and sayde: It behoued first the worde of God to be spoken vnto you: but now that ye thrust it fro you, and counte youre selues vnworthy of euerlastinge life, lo, we turne to the Gentyles.
Then Paul and Barnabas spake boldly, and sayde, It was necessarie that the woorde of God shoulde first haue beene spoken vnto you: but seeing yee put it from you, and iudge your selues vnworthie of euerlasting life, loe, we turne to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas wared bolde, and sayde: It was meete that the worde of God shoulde first haue ben spoken to you: but seeyng ye put it from you, and thynke your selues vnworthy of euerlastyng lyfe, loe, we turne to the Gentiles,
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Paul and Barnabas spoke out boldly, and said, "It was necessary that God's word should be spoken to you first. Since indeed you thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, behold, we turn to the Gentiles.
And speaking boldly, Paul and Barnabas said, `To you it was necessary that first the word of God be spoken, and seeing ye do thrust it away, and do not judge yourselves worthy of the life age-during, lo, we do turn to the nations;
And Paul and Barnabas spake out boldly, and said, It was necessary that the word of God should first be spoken to you. Seeing ye thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, lo, we turn to the Gentiles.
And Paul and Barnabas spake out boldly, and said, It was necessary that the word of God should first be spoken to you. Seeing ye thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, lo, we turn to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas without fear said, It was necessary for the word of God to be given to you first; but because you will have nothing to do with it, and have no desire for eternal life, it will now be offered to the Gentiles.
Paul and Barnabas spoke out boldly, and said, "It was necessary that God's word should be spoken to you first. Since indeed you thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, behold, we turn to the Gentiles.
Both Paul and Barnabas replied courageously,“It was necessary to speak the word of God to you first. Since you reject it and do not consider yourselves worthy of eternal life, we are turning to the Gentiles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47 For så har Herren befalt oss: Jeg har satt deg til et lys for hedningene, at du skal bringe frelse til jordens ende.»
48 Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og så mange som var bestemt til evig liv, kom til tro.
49 Og Herrens ord spredte seg i hele det området.
50 Men jødene oppviglet de gudfryktige og innflytelsesrike kvinnene og byens ledende menn, og de satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av området.
51 Men de ristet støvet av føttene sine i protest mot dem og kom til Ikonion.
15 som både drepte Herren Jesus og sine egne profeter, og har forfulgt oss, og som ikke behager Gud, men står alle mennesker imot.
16 De hindrer oss i å forkynne for hedningene slik at de kan bli frelst, og på den måten fyller de alltid sin synders mål. Men vreden kommer over dem til slutten.
20 Jeg forkynte først for dem i Damaskus og så i Jerusalem og hele Judea, og deretter for hedningene, at de skulle omvende seg og vende tilbake til Gud, og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdig.
14 Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de i stykker klærne sine og løp inn i folkemengden,
15 ropte og sa: Mennesker! Hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker, med samme livsbetingelser som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden, havet og alt som er i dem,
42 Mens de gikk ut fra jødenes synagoge, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli talt til dem den neste sabbaten.
43 Da forsamlingen var oppløst, fulgte mange jøder og gudfryktige proselytter Paulus og Barnabas, som talte med dem og oppmuntret dem til å holde fast ved Guds nåde.
44 Den neste sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
45 Da jødene så folkemengden, ble de fylt av misunnelse og motsa det som Paulus sa, til og med med hån.
28 La det være kjent for dere at Guds frelse er sendt til hedningene; de vil høre.
14 Da jeg så at de ikke fulgte evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Dersom du, som er jøde, lever som en ikke-jøde og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da ikke-jødene til å leve som jøder?
19 Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for de hedningene som vender om til Gud,
7 Han var hos landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann, som kalte Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord.
6 Men da de sto imot og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; heretter vil jeg gå til hedningene."
10 Men evangeliet må først forkynnes for alle folk.
21 Han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22 De lyttet til ham inntil dette ord, så hevet de ropene sine og sa: Ta en slik mann bort fra jorden! Det er ikke riktig at han skal leve.
17 Når Gud ga dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne hindre Gud?
18 Da de hørte dette, falt de til ro og lovpriste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
19 De som hadde blitt spredd på grunn av trengselen som oppstod ved Stefanus, kom så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia, og de forkynte ordet til ingen andre enn jødene.
10 Hvorfor utfordrer dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakker, som verken våre fedre eller vi har orket å bære?
11 Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om de store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
15 Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogens forstandere bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har en oppmuntrende tale til folket, så tal.»
16 Paulus reiste seg, gav et signal med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!»
26 «Brødre, sønner av Abrahams slekt, og dere som frykter Gud, til dere har dette frelsens budskap blitt sendt.»
7 Etter at det hadde vært mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud for lenge siden valgte meg blant oss, slik at hedningene skulle høre evangeliets ord fra min munn og tro.'
36 Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: 'La oss dra tilbake og besøke våre brødre i hver by vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan de har det.'
27 Da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de om alt det store Gud hadde gjort gjennom dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
17 idet jeg frir deg fra folket og hedningene, til hvem jeg nå sender deg,
19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett for Gud at vi skal adlyde dere mer enn Gud;
9 For de selv forteller om hvordan vi kom blant dere, og hvordan dere vendte dere til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud.
6 fikk de vite det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og områdene der omkring.
1 Apostlene og brødrene i Judea hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
10 Etter å ha sett synet, prøvde vi straks å dra til Makedonia, fordi vi var overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
2 Selv om vi hadde blitt mishandlet og ydmyket i Filippi, som dere vet, var vi likevel frimodige i vår Gud til å forkynne Guds evangelium hos dere, til tross for stor motstand.
19 Etter å ha hilst på dem, fortalte Paulus i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
24 Vi har hørt at noen har dratt ut fra oss og forvirret dere med ord, og uroet sjelene deres ved å si at dere må omskjæres og holde loven, noe vi ikke har pålagt dem.
1 Noen som kom ned fra Judea, lærte de troende: 'Dersom dere ikke lar dere omskjære etter Moseloven, kan dere ikke bli frelst.'
2 Men de vantro jødene oppviglet og påvirket hedningenes sinn mot brødrene.
21 Da de hadde forkynt evangeliet i denne byen og vunnet mange disipler, vendte de tilbake til Lystra, Iconium og Antiokia,
22 Men ryktet om dem nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
26 Gå til dette folket og si: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, og se og se, men ikke skjønne.
17 For det er tid for dommen å begynne med Guds hus; og hvis den begynner med oss, hva blir da enden for dem som ikke adlyder Guds evangelium?
3 Så, etter å ha blitt fulgt på vei av menigheten, reiste de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, og dette ga stor glede til alle de troende.