Apostlenes gjerninger 17:9

Modernisert Norsk Bibel 1866

Men da de hadde latt Jason og de andre stille kausjon, lot de dem gå.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 17:5 : 5 Men de vantro jødene ble misunnelige, samlet noen onde menn fra gaten, skapte et opprør og forstyrret byen; de angrep Jasons hus for å bringe dem ut til folket.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, sammen med en stor mengde gudfryktige grekere og en del av de fremste kvinnene.

    5Men de vantro jødene ble misunnelige, samlet noen onde menn fra gaten, skapte et opprør og forstyrret byen; de angrep Jasons hus for å bringe dem ut til folket.

    6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre til byens myndigheter og ropte: Disse som forstyrrer verden, har også kommet hit;

    7og Jason har tatt dem inn hos seg; alle disse handler mot keiserens påbud og sier at en annen, nemlig Jesus, er konge.

    8Dette vakte uro blant folket og byens myndigheter som hørte på dette.

  • 10Brødrene sendte straks Paulus og Silas bort om natten til Berøa; da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.

  • 80%

    35Da det ble dag, sendte dommerne deres tjenere med beskjed om å løslate dem.

    36Fangevokteren meldte dette til Paulus: 'Dommerne har sendt bud om at dere skal løslates. Gå nå ut i fred.'

    37Men Paulus sa til dem: 'De har offentlig pisket oss uten dom, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.'

    38Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romere.

    39De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.

    40Etter å ha forlatt fengselet, dro de til Lydia. Der møtte de brødrene, oppmuntret dem og dro videre.

  • 33Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt tilbake i fred av brødrene til apostlene.

  • 75%

    22Folkemengden reiste seg mot dem, og dommerne lot deres klær bli revet av og beordret at de skulle piskes.

    23Etter å ha gitt dem mange slag kastet de dem i fengsel og beordret fangevokteren å vokte dem nøye.

    24Etter å ha fått denne befaling, kastet han dem inn i den innerste cellen og låste deres føtter i blokken.

  • 74%

    13Da jødene i Thessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynnet av Paulus i Berøa, kom de dit og oppviglet folket.

    14Brødrene sendte da straks Paulus av gårde mot kysten, mens Silas og Timoteus ble igjen.

    15De som fulgte Paulus, førte ham til Athen, og etter å ha fått beskjed til Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig, dro de tilbake.

  • 1Etter å ha reist gjennom Amphipolis og Apollonia, kom de til Thessalonika, hvor jødene hadde en synagoge.

  • 71%

    19Da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med til byens myndigheter.

    20De førte dem til dommerne og sa: 'Disse menneskene, som er jøder, forstyrrer byen vår grundig.

  • 71%

    29De hadde nemlig tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham, og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.

    30Hele byen ble satt i bevegelse, og folk stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.

    31Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.

    32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folk så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 6fikk de vite det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og områdene der omkring.

  • 33Dermed forlot Paulus dem.

  • 71%

    29De som skulle avhøre ham, trakk seg straks tilbake. Kommandanten fryktet også da han fikk vite at han var romer, fordi han hadde latt ham binde.

    30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hvorfor han ble anklaget av jødene, løste han ham fra lenkene og beordret at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Han førte Paulus frem og stilte ham foran dem.

  • 10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, så han befalte soldatene å gå ned, gripe ham ut av mengden og føre ham inn i borgen.

  • 23Da de ble løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 21Etter å ha truet dem enda mer, slapp de dem fri, siden de ikke fant noen grunn til å straffe dem, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.

  • 69%

    29Hele byen ble full av forvirring; de stormet samlet inn i teateret og dro med seg Gaius og Aristarkus, makedonerne som var reisekamerater med Paulus.

    30Paulus ville da gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.

  • 69%

    22Men da tjenerne kom dit, fant de dem ikke i fengselet; de kom tilbake og rapporterte:

    23Vi fant fengselet stengt med omhu, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

  • 40De fulgte hans råd. De kalte apostlene inn, lot dem piske, og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.

  • 69%

    16Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til sjefen for livvakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som vakt.

    17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.

    18Befolkningen ville slippe meg fri etter å ha forhørt meg, siden det ikke var noe verdt dødsstraff mot meg.

  • 30Da brødrene fikk vite om dette, førte de ham til Cæsarea og sendte ham til Tarsus.

  • 18Og ved å si dette, klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.

  • 30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, landshøvdingen, Berenice og de som satt med dem.

  • 31Soldatene tok Paulus som befalt og førte ham om natten til Antipatris.

  • 12Da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene enstemmig mot Paulus og førte ham for domstolen og sa:

  • 6De svarte slik Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.

  • 7Men Lysias, den øverste høvedsmannen, kom til oss med makt og tok ham fra våre hender,

  • 30Han førte dem ut og spurte: 'Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?'

  • 26Plutselig kom det et stort jordskjelv som rystet fengselets grunnvoller. Med en gang ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.