Apostlenes gjerninger 20:37
De brast alle i gråt, kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.
De brast alle i gråt, kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.
De begynte alle å gråte sårt, de falt Paulus om halsen og kysset ham,
Alle brast i gråt, de falt Paulus om halsen og kysset ham igjen og igjen,
Da brast de alle i gråt, de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham inderlig,
Og det ble et stort gråt blant dem alle, og de falt omfavnet Paulo og kysset ham,
Det ble stor gråt blant dem alle, og de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
Og de gråt alle, omfavnet ham og kysset ham.
Og de gråt alle høyt og falt Paulus om halsen og kysset ham,
Det ble mye gråt fra alle, og de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
Og de gråt alle sårt, falt Paulus om halsen og kysset ham,
Alle gråt sterkt, kastet seg over Paulus, og kysset ham,
Alle begynte å gråte høyt og kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.
Alle begynte å gråte høyt og kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.
Da ble det stor gråt blant dem alle, og de falt Paulus om halsen og kysset ham,
They all wept loudly as they embraced Paul and kissed him.
Og de gråt alle mye og falt Paulus om halsen og kysset ham.
And they all wept sore, and fell on Paul's neck, and kissed him,
Og de gråt alle høylytt, kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
Then they all wept freely, and fell on Paul's neck and kissed him,
And they all wept sore, and fell on Paul's neck, and kissed him,
De gråt alle mye, kastet seg om Paulus' hals og kysset ham,
De gråt mye, omfavnet Paulus og kysset ham,
De gråt alle sterkt, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
Og de gråt alle, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
And they wept all aboundantly and fell on Pauls necke and kissed him
But there was moch wepynge amonge them all, and they fell aboute Pauls necke, and kyssed him,
Then they wept all abundantly, and fell on Pauls necke, and kissed him,
And they all wepte sore, and fell on Paules necke, and kyssed hym,
And they all wept sore, and fell on Paul's neck, and kissed him,
They all wept a lot, and fell on Paul's neck and kissed him,
and there came a great weeping to all, and having fallen upon the neck of Paul, they were kissing him,
And they all wept sore, and fell on Paul's neck and kissed him,
And they all wept sore, and fell on Paul's neck and kissed him,
And they were all weeping, falling on Paul's neck and kissing him,
They all wept a lot, and fell on Paul's neck and kissed him,
They all began to weep loudly, and hugged Paul and kissed him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Det som smertet dem mest, var ordene han sa, at de aldri mer skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.
36Da han hadde sagt dette, knelte han ned og ba sammen med dem alle.
1Etter at denne støyen hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg, tok avskjed og dro ut for å reise til Makedonia.
2Da han hadde reist gjennom disse områdene og oppmuntret dem med mange ord, kom han til Hellas.
12Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: «Hva gjør dere, hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
5Da de dagene var over, la vi ut på reisen, og alle, både kvinner og barn, fulgte oss ut av byen. Vi knelte på stranden og ba.
6Etter å ha tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, mens de dro hjem igjen.
7Vi fullførte seilasen fra Tyros og kom til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem en dag.
10Paulus gikk ned, kastet seg over ham og omfavnet ham. Han sa: "Gjør dere ingen bekymring, hans sjel er i ham."
11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og da han hadde snakket lenge med dem til daggry, dro han av sted.
12De tok med seg den unge mannen som var levende, og de var ikke lite oppmuntret.
13Vi, som gikk i forveien med båt, dro til Assos, hvor vi skulle ta Paulus om bord, slik han hadde bestemt, ettersom han selv hadde tenkt å gå til fots.
20Alle brødrene hilser dere. Hils hverandre med et hellig kyss.
21Jeg, Paulus, sender mine hilsener med egen hånd.
18Da de kom til ham, sa han til dem: "Fra den første dagen jeg kom til Asia, vet dere hvordan jeg har vært blant dere hele tiden.
19Jeg har tjent Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som jeg har møtt ved jødenes motstand.
14Så kastet han seg om halsen på Benjamin, broren sin, og gråt, og Benjamin gråt om halsen hans.
15Han kysset alle brødrene sine og gråt over dem. Etter dette snakket brødrene hans med ham.
19Etter å ha hilst på dem, fortalte Paulus i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
29Paulus svarte: Jeg ber til Gud om at enten det er med lite eller mye, at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, landshøvdingen, Berenice og de som satt med dem.
14hvor vi fant brødre og ble invitert til å bli hos dem i syv dager. Så dro vi til Roma.
15Brødrene der hadde hørt om oss og kom for å møte oss så langt som til Appii Forum og Trestaverne. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
25Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har vandret blant og forkynt Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
26Hils alle brødrene med et hellig kyss.
4Esau løp mot ham, omfavnet ham, kysset ham, og de gråt.
41Da gutten var borte, reiste David seg fra stedet sør for steinen, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
12Hils hverandre med et hellig kyss; alle de hellige hilser dere.
26Han har lengtet etter dere alle og var bekymret fordi dere hørte at han var syk.
27For han var virkelig syk, nesten døden nær, men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
36for en mengde mennesker fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»
1Da kastet Josef seg over farens ansikt, gråt over ham og kysset ham.
31Våk derfor og husk på at jeg i tre år, natt og dag, med tårer, har formanet enhver av dere.
29De hadde nemlig tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham, og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
30Hele byen ble satt i bevegelse, og folk stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
11Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.
33Dermed forlot Paulus dem.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folk så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
45Da han kom, gikk han straks bort til Jesus og sa: Rabbi! Rabbi! og han kysset ham.
24«Frykt ikke, Paulus, du må stilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.»
49Han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.
28Men Paulus ropte høyt: 'Gjør deg selv ingen skade, for vi er her alle.'
4Med mye sorg og et beklemt hjerte skrev jeg til dere, med mange tårer, ikke for å gjøre dere triste, men for at dere skulle forstå den kjærlighet jeg har rikelig mot dere.
6Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem, og de begynte å tale i tunger og profetere.
16Hils hverandre med et hellig kyss. Alle Kristi menigheter hilser dere.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de i stykker klærne sine og løp inn i folkemengden,
8Det var mange lamper i salen hvor de var samlet.
17Da vi kom til Jerusalem, ble vi ønsket velkommen av brødrene med glede.
29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, sin far, i Goshen. Da han så ham, falt han om hans hals og gråt lenge.