Apostlenes gjerninger 26:14
Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul! Saul! Hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å sparke mot brodden.
Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul! Saul! Hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å sparke mot brodden.
Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det vil bli hardt for deg å stampe mot brodden.
Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.»
Og da vi alle fallte til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg og sa på hebraisk: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er vanskelig for deg å sparke mot broddene."
Og da vi alle falt til bakken, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk og sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er vanskelig for deg å stikke mot tornene."
Og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg og sa på hebraisk: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stikke deg mot piggene."
Og da vi alle hadde falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg, og sa på hebraisk, Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.'
Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
Da vi alle falt om på jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er få deg å sparke mot piggene.»
Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst tale til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.'
Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst tale til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.'
Da vi alle hadde falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.»
When we had all fallen to the ground, I heard a voice speaking to me in Hebrew, saying, 'Saul, Saul, why do you persecute me? It is hard for you to kick against the goads.'
Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst tale til meg på hebraisk språk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.'
And when we were all fallen to the earth, I heard a voice speaking unto me, and saying in the Hebrew tongue, Saul, Saul, why persecutest thou me? it is hard for thee to kick against the pricks.
Vi falt til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å slåss mot piggene.
And when we had all fallen to the earth, I heard a voice speaking to me, and saying in the Hebrew tongue, Saul, Saul, why do you persecute me? it is hard for you to kick against the pricks.
And when we were all fallen to the earth, I heard a voice speaking unto me, and saying in the Hebrew tongue, Saul, Saul, why persecutest thou me? it is hard for thee to kick against the pricks.
Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å slå mot brodden.'
Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme tale til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden!
Og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som sa til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg så nådeløst? Det er hardt for deg å stå imot drivkraften.
When we were all fallen to the erth I hearde a voyce speakynge vnto me and sayinge in ye Hebrue tonge: Saul Saul why persecutest thou me? It is harde for the to kicke agaynste the pricke.
But whan we were all fallen downe to the earth, I herde a voyce speakynge vnto me, and sayege in Hebrue: Saul Saul, why persecutest thou me? It shalbe harde for the to kycke agaynst the prycke.
So when we were all fallen to the earth, I heard a voyce speaking vnto me, and saying in the Hebrew tongue, Saul, Saul, why persecutest thou me? It is hard for thee to kicke against pricks.
And when we were all fallen to the earth, I hearde a voyce speakyng vnto me, and saying in the Hebrewe tongue: Saul, Saul, why persecutest thou me? It is harde for thee to kicke agaynste the prickes.
And when we were all fallen to the earth, I heard a voice speaking unto me, and saying in the Hebrew tongue, ‹Saul, Saul, why persecutest thou me?› [it is] ‹hard for thee to kick against the pricks.›
When we had all fallen to the earth, I heard a voice saying to me in the Hebrew language, 'Saul, Saul, why are you persecuting me? It is hard for you to kick against the goads.'
and we all having fallen to the earth, I heard a voice speaking unto me, and saying in the Hebrew dialect, Saul, Saul, why me dost thou persecute? hard for thee against pricks to kick!
And when we were all fallen to the earth, I heard a voice saying unto me in the Hebrew language, Saul, Saul, why persecutest thou me? it is hard for thee to kick against the goad.
And when we were all fallen to the earth, I heard a voice saying unto me in the Hebrew language, Saul, Saul, why persecutest thou me? it is hard for thee to kick against the goad.
And when we had all gone down on the earth, a voice came to me, saying in the Hebrew language, Saul, Saul, why are you attacking me so cruelly? It is hard for you to go against the impulse which is driving you.
When we had all fallen to the earth, I heard a voice saying to me in the Hebrew language, 'Saul, Saul, why are you persecuting me? It is hard for you to kick against the goads.'
When we had all fallen to the ground, I heard a voice saying to me in Aramaic,‘Saul, Saul, why are you persecuting me? You are hurting yourself by kicking against the goads.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Saulus pustet fortsatt trusler og drap mot Herrens disipler og gikk til øverstepresten.
2Han ba om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at han kunne føre dem som fulgte denne troen, både menn og kvinner, bundet til Jerusalem.
3Mens han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
4Han falt til jorden og hørte en stemme si: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
5Han spurte: Hvem er du, Herre? Herren svarte: Jeg er Jesus, den du forfølger. Det vil være vanskelig for deg å kjempe imot.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren svarte: Reis deg og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
7De som reiste med ham, stod forferdet; de hørte nok stemmen, men så ingen.
8Saulus reiste seg fra bakken, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
2Da de hørte at han snakket til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
3Jeg er en jødisk mann, født i Tarsus i Kilikia, men oppdratt i denne byen, utdannet under Gamaliels veiledning etter våre forfedres strenge lov, og jeg var ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne lære til døden, satte menn og kvinner i lenker og overleverte dem til fengsler,
5som også ypperstepresten kan vitne om, og hele de eldste sitt råd, hvorav jeg til og med fikk brev til brødrene og reiste til Damaskus, for å føre dem, som var der, bundet til Jerusalem for å bli straffet.
6Men det skjedde da jeg reiste og kom nær Damaskus, at ved middagstid et sterkt lys fra himmelen plutselig omstrålte meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul! Saul! Hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9De som var med meg, så lyset og ble skremte, men hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Herre, hva skal jeg gjøre? Herren sa til meg: Stå opp, gå til Damaskus, og der skal du få vite alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Siden synet mitt ble tatt fra meg av lysets glans, ble jeg ledet ved hånden av de som var med meg, og kom til Damaskus.
15Jeg spurte: Herre, hvem er du? Han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Reis deg og stå på føttene; for derfor har jeg åpenbart meg for deg, for å utvelge deg til en tjener og et vitne både om det du har sett, og om det som jeg vil åpenbare for deg,
17idet jeg frir deg fra folket og hedningene, til hvem jeg nå sender deg,
9Jeg mente selv også at jeg burde gjøre mye imot navnet til Jesus fra Nasaret,
10noe jeg også gjorde i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra yppersteprestene, og når de ble drept, ga jeg min stemme til det.
11I synagogene straffet jeg dem ofte og tvang dem til å spotte, og i raseri mot dem forfulgte jeg dem til og med til byer i utlandet.
12På grunn av dette dro jeg til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
13Men midt på dagen, mens jeg var på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som lyste rundt meg og dem som reiste med meg.
10Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: Ananias! Og han svarte: Her er jeg, Herre.
11Herren sa: Reis deg og gå til gaten som kalles Den rette, og spør etter en som heter Saulus fra Tarsus i Judas hus, for han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han skal få synet tilbake.
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
13kom til meg, sto ved min side og sa: Saul, bror, se opp! Og på samme tidspunkt fikk jeg igjen synet og så på ham.
14Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og se den rettferdige, og høre en stemme fra hans munn.
13For dere har hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg iherdig forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
17Det skjedde mens jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, at jeg ble grepet av en ekstase.
18Jeg så ham, og han sa til meg: Skynd deg ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og pisket dem i synagogene som trodde på deg;
20og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, sto jeg der og bifalt mordet, og passet på klærne til de som slo ham i hjel.
21Han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
21Alle som hørte ham, ble forbauset og sa: Er ikke han den som forfulgte dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og kom hit for å føre dem bundet til øversteprestene?
23de hadde bare hørt: Han som tidligere forfulgte oss, forkynner nå evangeliet om den troen han tidligere prøvde å ødelegge;
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
15Men Herren sa til ham: Gå, for han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels barn.
16Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17Ananias gikk av sted, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren, Jesus, som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt med Den Hellige Ånd.
18Straks falt det noe som skjell fra øynene hans, og han kunne se igjen. Han sto opp og ble døpt.
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
9Men Saulus, som også er kjent som Paulus, fylte med Den Hellige Ånd, så fast på ham og sa:
27Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan Saulus hadde sett Herren på veien og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han modig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
57Da ropte de med høy røst, holdt seg for ørene og styrtet mot ham på en gang.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?