Apostlenes gjerninger 27:11

Modernisert Norsk Bibel 1866

Men offiseren stolte mer på skipsføreren og eieren enn på det Paulus sa.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 9:20-21 : 20 De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, lot sine tjenere og buskapen flykte til husene. 21 Men de som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og buskapen bli værende på marken.
  • 2 Kong 6:10 : 10 Israels konge sendte da folk til stedet som Guds mann hadde advart ham om. Dette skjedde ikke bare én gang, men flere ganger.
  • Ordsp 27:12 : 12 Den kloke ser ulykken og gjemmer seg, men de enfoldige går videre og får straffen.
  • Esek 3:17-18 : 17 Du menneskesønn! Jeg har satt deg som vaktmann over Israels hus; du skal høre ord fra min munn og advare dem på mine vegne. 18 Når jeg sier til den urettferdige: Du skal dø, og du ikke advarer ham eller taler for å advare den urettferdige om å vende om fra sin onde vei for å redde sitt liv, da skal den onde dø i sin synd, men jeg vil kreve hans blod fra din hånd.
  • Esek 33:4 : 4 og hvis noen hører lyden av trompeten, men ikke lar seg advare, og sverdet kommer og tar ham, så er hans blod på hans eget hode.
  • Apg 27:21 : 21 Etter at ingen hadde spist noe på lenge, sto Paulus frem blant dem og sa: «Menn! Dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta, og spart oss denne ulykken og skaden.
  • Hebr 11:7 : 7 I tro advarte Gud Noah om det som ennå ikke var synlig, så han bygde en ark for å redde sin familie; og ved den fordømte han verden og ble arving til rettferdigheten ved tro.
  • Åp 18:17 : 17 Alle styrmenn, alle som seiler på havet, sjømenn og alle som livnærer seg på havet, sto langt borte

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:6-10
    5 vers
    79%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han satte oss ombord.

    7Vi seilte langsomt i flere dager og med vanskeligheter nådde vi Knidos, for vinden motarbeidet oss. Deretter seilte vi under Kreta ved Salmone.

    8Med vanskeligheter passerte vi langs kysten og kom til et sted kalt Gode Havner, nær byen Lasea.

    9Da mye tid hadde gått og seilasen hadde blitt farlig, siden fasten allerede var over, advarte Paulus dem og sa:

    10«Venner, jeg ser at denne reisen vil medføre skade og tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.»

  • Apg 27:39-44
    6 vers
    79%

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en vik med en strand og bestemte seg for å prøve å få skipet i land der.

    40De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen. Samtidig løsnet de rortauene, satte seilene til vinden og styrte mot stranden.

    41De gikk på et rev med dyp sjø på begge sider, hvor forstavnen satte seg fast og sto urørlig, mens akterstavnen ble brutt i stykker av bølgene.

    42Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte bort.

    43Men offiseren ønsket å redde Paulus, så han hindret dem i dette og beordret dem som kunne svømme, å hoppe over bord først og komme seg til land,

    44og de andre, noen på planker, andre på vrakrester. Slik skjedde det at alle nådde land i sikkerhet.

  • Apg 27:20-32
    13 vers
    78%

    20Da hverken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og stormen stadig raste, mistet vi alt håp om å bli reddet.

    21Etter at ingen hadde spist noe på lenge, sto Paulus frem blant dem og sa: «Menn! Dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta, og spart oss denne ulykken og skaden.

    22Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet vil gå tapt.

    23For i natt sto en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, foran meg og sa:

    24«Frykt ikke, Paulus, du må stilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.»

    25Så vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Vi skal gå på grunn på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.

    28De målte dybden og fant den tjue favner. Litt lenger fremme målte de igjen og fant femten favner.

    29De fryktet å treffe skjær og kastet derfor fire ankre ut fra hekken mens de ba om at det måtte bli dag.

    30Sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet og firte livbåten ned under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen.

    31Men Paulus sa til offiseren og soldatene: «Dersom disse ikke blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»

    32Soldatene kuttet da tauene til livbåten og lot den falle av.

  • Apg 27:12-18
    7 vers
    77%

    12Siden havnen ikke var egnet til vinterhavne, bestemte de fleste seg for å seile videre for, hvis mulig, å nå Føniks på Kreta og overvintre der. Den havnen vender mot sørvest og nordvest.

    13Da en mild sønnavind blåste opp, tenkte de at de kunne nå målet sitt. De lettet ankeret og seilte langs Kreta.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind fra nordøst, kjent som Euroklydon, mot dem.

    15Skipet ble drevet med vinden, og vi kunne ikke holde kursen mot vinden, så vi overgav oss og ble drevet av sted.

    16Vi seilte under en liten øy kalt Klauda og hadde knapt styrke til å berge livbåten.

    17Da de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet sammen. Fordi de fryktet å bli kastet på sandbanker, lot de seilene henge løst og drev av sted.

    18Etter å ha utstått mye stormvær, begynte de neste dag å kaste last over bord.

  • Apg 22:26
    73%

    26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte det, og sa: Hva er det du tenker å gjøre? Denne mannen er romer.

  • Apg 13:12
    72%

    12Da landshøvdingen så hva som hadde skjedd, kom han til tro og ble svært forundret over Herrens lære.

  • Apg 27:1
    72%

    1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte keiserens garde.

  • Apg 23:10-11
    2 vers
    71%

    10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, så han befalte soldatene å gå ned, gripe ham ut av mengden og føre ham inn i borgen.

    11Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.

  • Apg 24:23
    71%

    23Og han ga hundrelederen ordre om å holde Paulus under bevoktning, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans egne i å tjene ham eller komme til ham.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    70%

    11De spurte ham videre: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer stormfullt.

    12Han svarte: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.

    13Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble bare mer og mer opprørt mot dem.

  • Apg 28:24
    70%

    24Noen lot seg overbevise av det han sa, men andre trodde ikke.

  • Apg 28:16
    69%

    16Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til sjefen for livvakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som vakt.

  • Apg 23:17-18
    2 vers
    69%

    17Paulus kalte til seg en av hundreårslederne og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.

    18Han tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.

  • Apg 28:6
    69%

    6De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om, men da de hadde ventet lenge og så at ingenting ondt skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • Apg 21:32
    69%

    32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folk så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • Apg 13:7
    69%

    7Han var hos landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann, som kalte Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord.

  • Apg 22:29
    68%

    29De som skulle avhøre ham, trakk seg straks tilbake. Kommandanten fryktet også da han fikk vite at han var romer, fordi han hadde latt ham binde.

  • Apg 21:14
    68%

    14Da han ikke ville la seg overtale, ga vi oss og sa: «Herrens vilje skje!»

  • Apg 23:23
    68%

    23Så kalte han til seg to av hundreårslederne og sa: Hold to hundre soldater klare til å dra til Cæsarea, med sytti ryttere og to hundre bueskyttere, fra klokken tre i natt.