Apostlenes Gjerninger 4:32
Alle de som trodde var ett i hjerte og sjel; ingen sa at det de eide var deres eget, men de hadde alt felles.
Alle de som trodde var ett i hjerte og sjel; ingen sa at det de eide var deres eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som trodde var ett hjerte og én sjel. Ingen kalte noe av det han eide for sitt eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som var kommet til tro, var ett i hjerte og sinn, og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget; de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som var kommet til tro, hadde ett hjerte og én sjel. Ingen sa at noe av det han eide, var hans eget; de hadde alt felles.
Og mengden av dem som trodde, var ene hjerte og sinn: ingen sa at noe av det han eide var hans eget; men de hadde alt felles.
Og hele skaren av de troende hadde ett hjerte og én sjel; og ingen sa at noe av det de eide var sitt eget, men alt var felles for dem.
Og mengden av dem som trodde, var av ett hjerte og én sjel; ingen sa at noe av det de eide, var sitt eget; men de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som var kommet til tro, var ett i hjerte og sinn. Og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.
Hele mengden av dem som hadde kommet til tro, var av ett hjerte og én sjel. Og ingen av dem sa at noe av det de eide var deres eget, men de hadde alt felles.
Flertallet av de som trodde, var av ett hjerte og én sjel. Heller ikke sa noen av dem at noe av det han eide, var hans eget, men alt de hadde, var felleseie.
Alle de troende var ett i sitt hjerte og sin sjel; ingen erklærte at noe de eide var hans privat, men de delte alt i fellesskap.
Hele flokken av de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen betraktet det han eide som sitt eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen betraktet det han eide som sitt eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som hadde kommet til tro var ett hjerte og en sjel, og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget, de hadde alt felles.
The multitude of believers were of one heart and soul, and no one claimed that any of their possessions was their own, but they had everything in common.
Hele mengden av de troende hadde ett hjerte og én sjel. Ingen kalte noe av det de eide for sitt eget, men hadde alt felles.
And the multitude of them that believed were of one heart and of one soul: neither said any of them that ought of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
Og alle de troende var av ett hjerte og en sjel, og ingen sa om noe av det han eide at det var hans eget, men de hadde alt felles.
Now the multitude of those who believed were of one heart and one soul; neither did anyone say that any of the things he possessed was his own, but they had all things in common.
And the multitude of them that believed were of one heart and of one soul: neither said any of them that ought of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
Mengden av dem som trodde, var av ett hjerte og én sjel. Ingen av dem sa at noe av det han eide var hans eget, men de hadde alt felles.
De troende hadde ett hjerte og én sjel, og ingen sa at noe av det de eide, var deres eget, men alt var felles.
Mengden av dem som trodde, var ett i hjerte og sinn, og ingen sa at noe av det han eide var sitt eget, men de hadde alt felles.
De som trodde, var ett i hjerte og sinn; ingen av dem sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.
And{G1161} the multitude{G4128} of them{G4100} that{G3588} believed{G4100} were{G2258} of{G2588} one{G1520} heart{G2588} and{G2532} {G5590} {G2532} soul:{G5590} and not{G3761} one{G1520} [of]{G5100} [them] said{G3004} that{G3588} aught of the things which he possessed{G5224} was{G1511} his{G846} own;{G2398} but{G235} they{G846} had{G2258} all things{G537} common.{G2839}
And{G1161} the multitude{G4128} of them that believed{G4100}{(G5660)} were{G2258}{(G5713)} of one heart{G2588} and{G2532} of one{G3391} soul{G5590}: neither{G2532}{G3761} said{G3004}{(G5707)} any{G1520} of them that ought{G5100} of the things which he{G846} possessed{G5224}{(G5723)} was{G1511}{(G5750)} his own{G2398}; but{G235} they{G846} had{G2258}{(G5713)} all things{G537} common{G2839}.
And the multitude of them that beleved were of one hert and of one soule. Also none of them sayde that eny of the thinges which he possessed was his awne: but had all thinges commen.
The multitude of them that beleued, were of one hert and of one soule. Also none of them sayde of his goodes, that they were his awne, but had all thinges comen.
And the multitude of them that beleeued, were of one heart, and of one soule: neither any of them said, that any thing of that which he possessed, was his owne, but they had all thinges common.
And the multitude of them that beleued, were of one heart, and of one soule: Neither sayde any of them, that ought of ye thynges which he possessed, was his owne: but they had all thinges common.
¶ And the multitude of them that believed were of one heart and of one soul: neither said any [of them] that ought of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
The multitude of those who believed were of one heart and soul. Not one of them claimed that anything of the things which he possessed was his own, but they had all things in common.
and of the multitude of those who did believe the heart and the soul was one, and not one was saying that anything of the things he had was his own, but all things were to them in common.
And the multitude of them that believed were of one heart and soul: and not one `of them' said that aught of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
And the multitude of them that believed were of one heart and soul: and not one [of them] said that aught of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
And all those who were of the faith were one in heart and soul: and not one of them said that any of the things which he had was his property only; but they had all things in common.
The multitude of those who believed were of one heart and soul. Not one of them claimed that anything of the things which he possessed was his own, but they had all things in common.
Conditions Among the Early Believers The group of those who believed were of one heart and mind, and no one said that any of his possessions was his own, but everything was held in common.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41 De som tok imot hans ord med glede, ble døpt, og den dagen ble omkring tre tusen sjeler lagt til menigheten.
42 De holdt fast ved apostlenes lære og fellesskapet, ved brødsbrytelsen og bønnene.
43 Alle ble grepet av frykt, og det ble gjort mange under og tegn ved apostlene.
44 Alle de som trodde, holdt sammen og hadde alt felles.
45 De solgte eiendelene sine og delte ut til alle etter som noen trengte det.
46 Hver dag samlet de seg i templet med ett sinn, brøt brød hjemme og spiste med glede og hjertets enfold.
47 De priste Gud og var vel ansett av folket. Og Herren la daglig til dem som ble frelst.
33 Med stor kraft ga apostlene vitnesbyrd om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
34 Det fantes heller ingen iblant dem som led nød; for så mange som eide jorder eller hus, solgte det og brakte inntektene av det som var solgt,
35 og la dem for apostlenes føtter, og de ble fordelt til hver enkelt etter behov.
31 Da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.
11 Stor frykt kom over hele menigheten og alle som hørte om dette.
12 Mange tegn og under ble utført blant folket ved apostlenes hender; alle var samstemte i Salomos søylehall.
13 Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
14 Flere troende, både menn og kvinner, ble stadig lagt til Herren,
37 solgte en åker han eide, brakte pengene og la dem for apostlenes føtter.
1 Da pinsedagen kom, var de alle samlet på ett sted i enighet.
6 Folkemengden lyttet nøye til det Filip sa, mens de hørte og så de tegnene han gjorde.
7 Mange som var besatt av onde ånder, ble befridd mens de skrek høyt; mange lamme og uføre ble helbredet.
24 Da de hørte det, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: Herre, du er Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet, og alt som er i dem,
4 Alle ble fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale på andre språk, etter som Ånden ga dem å tale.
5 I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
6 Da lyden hørtes, samlet en stor folkemengde seg, og de ble forvirret, for hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
7 De ble forbløffet og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?
3 Så ble de værende der lenge og talte frimodig i Herren, som bekreftet sitt nådens ord gjennom tegn og undergjerninger gjort ved deres hender.
4 Men folk i byen ble splittet; noen holdt med jødene, mens andre støttet apostlene.
8 Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik som også til oss.
9 Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, ved at han renset deres hjerter ved troen.
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
38 Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.
2 gjør da min glede fullkommen ved å være enige, ha den samme kjærligheten, være ett i tanke, og ha ett mål.
4 Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det store Gud hadde gjort gjennom dem.
4 For slik som vi har mange lemmer på ett legeme, men ikke alle lemmene har samme funksjon,
5 er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for seg er vi hverandres lemmer.
12 Alle ble forbløffet og i tvil; de spurte hverandre: "Hva kan dette bety?
1 I Iconium skjedde det at de gikk sammen inn i jødenes synagoge og talte på en slik måte at mange, både jøder og grekere, kom til tro.
4 Men mange av dem som hadde hørt budskapet, trodde, og antallet av menn ble omkring fem tusen.
17 Da la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.
23 Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
14 Disse holdt alle enige ved med bønn og påkallelse, sammen med kvinnene og Maria, Jesu mor, og hans brødre.
15 I de dagene sto Peter opp midt blant disiplene og sa: — men forsamlingen talte om lag hundre og tjue mennesker —
8 Ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten dekker over mange synder.
8 Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: Israels folkets ledere og eldste!
26 Hva skal gjøres, brødre? Når dere kommer sammen, har hver av dere en salme, en lære, et fremmed språk, en åpenbaring eller en forklaring; la alt skje til oppbyggelse.
13 Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og forstod at de var ulærde menn og lekmenn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært med Jesus.
32 De talte Herrens ord til ham og til alle i huset hans.
31 Menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria hadde nå fred, ble styrket og levde i Herrens frykt, og med Den Hellige Ånds hjelp vokste de.
14 Men etter likhet, så deres overflod nå kan hjelpe deres mangel, slik at deres overflod senere kan hjelpe deres trang, slik at det kan være likhet.
15 Som det står skrevet: Den som sanket mye, hadde ikke overflod, og den som sanket lite, manglet ikke.
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om de store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.