Daniel 3:18
Men selv om han ikke gjør det, vil vi likevel ikke tilbe dine guder eller gullstatuen du har reist, konge.
Men selv om han ikke gjør det, vil vi likevel ikke tilbe dine guder eller gullstatuen du har reist, konge.
Men om ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder og ikke tilbe gullstatuen som du har satt opp.
Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud, og den gullstøtten du har reist, vil vi ikke tilbe.
Men om ikke, så skal du vite, konge, at dine guder vil vi ikke dyrke, og gullbilledstøtten du har reist, vil vi ikke tilbe.
Men hvis ikke, må du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen du har reist.'
Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe det gylne bildet som du har satt opp.
Men om ikke, så la det være kjent for deg, o konge, at vi ikke vil tjene dine guder, heller ikke tilbe det gullbildet som du har satt opp.
Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud eller tilbe gullstatuen du har reist.
Men hvis ikke, vil vi likevel at du skal vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen du har satt opp.
Men om ikke, skal du vite at vi likevel ikke vil tjene dine guder eller tilbe det gullbilde du har reist.
Men hvis ikke, vil vi likevel at du skal vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen du har satt opp.
Men selv om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud eller tilbe billedstøtten du har reist.
But even if he does not, let it be known to you, O king, that we will not serve your gods or worship the golden statue you have set up.'
Men hvis ikke, må du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe gullbildet som du har reist.»
But if not, be it known unto thee, O king, that we will not serve thy gods, nor worship the golden image which thou hast set up.
Men selv om han ikke gjør det, så vit, konge, at vi ikke vil tjene dine guder, og vi vil ikke tilbe gullstatuen som du har reist.
But if not, let it be known to you, O king, that we do not serve your gods, nor will we worship the golden image which you have set up.
But if not, be it known unto thee, O king, that we will not serve thy gods, nor worship the golden image which thou hast set up.
Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe statuen av gull du har satt opp.
Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder og ikke tilbe gullstatuen du har reist.'
Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen som du har satt opp.
Men om ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe den gullstatuen du har satt opp.
But if{H2006} not,{H3809} be it{H1934} known{H3046} unto thee, O king,{H4430} that we will{H383} not{H3809} serve{H6399} thy gods,{H426} nor{H3809} worship{H5457} the golden{H1722} image{H6755} which thou hast set up.{H6966}
But if{H2006} not{H3809}, be it{H1934}{(H8748)} known{H3046}{(H8752)} unto thee, O king{H4430}, that we will{H383} not{H3809} serve{H6399}{(H8750)} thy gods{H426}, nor{H3809} worship{H5457}{(H8748)} the golden{H1722} image{H6755} which thou hast set up{H6966}{(H8684)}.
And though he wil not, yet shalt thou knowe (o kynge) that we will not serue thy goddes, ner do reuerece to the ymage, which thou hast set vp.
But if not, bee it knowen to thee, O King, that wee will not serue thy gods, nor worship the golden image, which thou hast set vp.
And though he will not, yet shalt thou knowe O king, that we will not serue thy gods, nor worship the golden image which thou hast set vp.
But if not, be it known unto thee, O king, that we will not serve thy gods, nor worship the golden image which thou hast set up.
But if not, be it known to you, O king, that we will not serve your gods, nor worship the golden image which you have set up.
And lo -- not! be it known to thee, O king, that thy gods we are not serving, and to the golden image thou hast raised up we do no obeisance.'
But if not, be it known unto thee, O king, that we will not serve thy gods, nor worship the golden image which thou hast set up.
But if not, be it known unto thee, O king, that we will not serve thy gods, nor worship the golden image which thou hast set up.
But if not, be certain, O King, that we will not be the servants of your gods, or give worship to the image of gold which you have put up.
But if not, be it known to you, O king, that we will not serve your gods, nor worship the golden image which you have set up.
But if he does not, let it be known to you, O king, that we don’t serve your gods, and we will not pay homage to the golden statue that you have erected.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 De begynte å tale og sa til kong Nebukadnesar: Må kongen leve evig!
10 Du, konge, har utstedt en befaling om at når menneskene hører lyden av trompeter, fløyter, harper, lutt, lyre og all slags musikk, skal de falle ned og tilbe gullstatuen.
11 Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.
12 Det er noen jødiske menn, som du har gitt stillinger i Babel-provinsen, nemlig Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om kongens befaling, de tilber ikke din gud og faller ikke ned for gullstatuen du har reist.
13 Da ble Nebukadnesar rasende og beordret at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle bringes til ham. Så ble disse mennene ført fram for kongen.
14 Nebukadnesar sa til dem: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, nekter dere å tilbe min gud og falle ned for gullstatuen jeg har reist?
15 Nå, hvis dere er klare, så snart dere hører lyden av trompeter, fløyter, harper, lutt, lyre og all slags musikk, fall ned og tilbe statuen jeg har laget. Men hvis dere ikke tilber, skal dere straks kastes i den brennende ildovnen. Og hvilken gud vil da kunne redde dere fra mine hender?
16 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg på dette.
17 Hvis vår Gud, som vi tjener, vil, kan han redde oss fra den brennende ildovnen og fra din hånd, konge.
19 Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og uttrykket i ansiktet hans endret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han ga ordre om at ovnen skulle gjøres sju ganger så varm som vanlig.
20 Og han befalte noen sterke menn i hæren sin om å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
21 Da ble mennene bundet opp i kjortler, hatter, kapper og andre klær, og kastet inn i den brennende ildovnen.
22 Ettersom kongens befaling var så hastig og ovnen var så grenseløst varm, ble de mennene som kastet inn Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, drept av flammene.
23 Men de tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet ned i den brennende ildovnen.
24 Da ble kong Nebukadnesar skrekkslagen og reiste seg brått. Han spurte sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, konge.
25 Han svarte: Men jeg ser fire menn som går midt i ilden, og de er uskadde. Den fjerde ser ut som en guds sønn.
26 Nebukadnesar nærmet seg åpningen til den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjener den høyeste Gud, kom ut hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av ilden.
27 Og stattholderne, rådgiverne, lederne og kongens rådgivere samlet seg og så på disse mennene. Ilden hadde ikke skadet kroppene deres, ikke et hår på hodet deres var svidd, klærne deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.
28 Da sa Nebukadnesar: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere, som stolte på ham og trosset kongens befaling. De ga sine liv fordi de ikke ville tilbe noen gud bortsett fra sin egen Gud.
29 Derfor gir jeg påbudet at enhver nasjon eller ethvert folk og språk som sier noe imot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker, og husene deres skal gjøres til ruiner. For det finnes ingen annen gud som kan frelse slik.
30 Da forfremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til høye stillinger i Babel-provinsen.
5 Når dere hører lyden av trompeter, fløyter, harper, lutt, lyre og all slags musikk, fall ned og tilbe gullstatuen som kong Nebukadnesar har reist.
6 Den som ikke faller ned og tilber, skal i samme øyeblikk kastes i den brennende ildovnen.
7 Derfor, når folkene hørte lyden av trompeter, fløyter, harper, lutt, lyre og all slags musikk, falt alle folkeslag, nasjoner og tungemål ned og tilbad gullstatuen som kong Nebukadnesar hadde reist.
1 Kong Nebukadnesar fikk laget en gullstatue, som var nitti alen høy og seks alen bred. Den ble reist i Dura-dalen i Babel-provinsen.
2 Så kalte kong Nebukadnesar sammen stattholderne, rådgiverne, lederne, dommerne, skattemestrene, de lovkyndige, politimesterne og alle andre myndighetspersoner i provinsen, for å være med på innvielsen av statuen han hadde reist.
3 Da møtte stattholderne, rådgiverne, lederne, dommerne, skattemestrene, de lovkyndige, politimesterne og alle myndighetspersonene opp for innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde reist. Og de stilte seg foran statuen.
12 De mennene kom samlet og fant Daniel som ba og søkte nåde hos sin Gud.
13 Da gikk de til kongen og sa om kongens forbud: Har du ikke skrevet et forbud, at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Ja, det står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan brytes.
5 Men forstanderne og satrapene prøvde å finne en grunn til å anklage Daniel for rikets anliggender, men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast og det ble ikke funnet noen urett eller feil hos ham.
36 Dette var drømmen, og nå skal vi gi deg tolkningen.
16 Folket svarte: Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder.
15 Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet og ønsket å redde Daniel, og inntil solen gikk ned, forsøkte han å finne en måte å fri ham.
16 De mennene kom igjen til kongen og sa: Vit, konge, at det er medernes og persernes lov at ingen forordning eller forbud kongen har stadfestet kan endres.
19 Kongen samtalte med dem, og blant alle var det ingen som viste seg å være like Daniel, Hananja, Misael og Asarja; derfor stod de for kongens ansikt.
46 Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel. Han beordret at det skulle ofres grødeoffer og velluktende røykelse til ham.
19 Men hvis dere vender dere bort og forlater mine lover og bud som jeg har gitt dere, og går og tjener andre guder og tilber dem,
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver selv og gi andre dine belønninger; likevel skal jeg lese skriften for kongen og gi ham forklaringen.
9 Hvis dere ikke forteller meg drømmen, er dommen over dere bestemt. Dere har avtalt å fortelle meg bedrag og løgn til situasjonen forandrer seg. Fortell meg derfor drømmen, så jeg kan vite at dere kan gi meg tolkningen.
18 Men hvis du ikke går ut til Babylons fyrster, skal denne byen gis i kaldeernes hender, og de skal brenne den med ild, og du skal ikke slippe unna fra deres hender.
9 Om de sier: 'Vent der til vi kommer til dere,' vil vi bli stående på stedet og ikke gå opp til dem.
7 Forstanderne og satrapene kom samlet til kongen og sa: Kong Darius, leve evig!
32 Bildets hode var av rent gull, brystet og armene av sølv, magen og lårene av bronse.
8 Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin; derfor ba han den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
5 Kongen svarte og sa til kaldeerne: Dette er fast bestemt av meg: Hvis dere ikke forteller meg drømmen og dens tolkning, skal dere bli stykket opp, og husene deres skal bli til ruinhauger.
22 Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke ham hvis høyder og alter Esekias har fjernet, og han har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe ved dette alteret i Jerusalem?
21 Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet som Herren har latt meg se:
6 Men hvis dere eller deres barn vender dere bort fra meg, og ikke holder mine bud og lover som jeg har gitt dere, men går ut for å tjene andre guder og tilbe dem,
23 hvis vi har bygget et alter for å vende oss bort fra Herren, og hvis det er for å tilby brennoffer, matoffer eller for å ofre takkeoffre derpå, så la Herren kreve det av oss.