5 Mosebok 11:5

Modernisert Norsk Bibel 1866

Og hva han gjorde for dere i ørkenen, fra den tiden dere kom til dette stedet,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 77:20 : 20 Din vei var i havet, og din sti i mektige vann, og dine fotspor kunne ikke sees.
  • Sal 78:14-72 : 14 Han ledet dem om dagen med en sky og om natten med ildens lys. 15 Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra store dyp. 16 Han fikk vann til å strømme fra klippen og lot det flyte som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham, å provosere Den Høyeste i ørkenen. 18 De utfordret Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, han slo på klippen, og vann flommet ut; bekker strømmet over. Kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Da Herren hørte det, ble han sint, og en ild brant mot Jakob, og en vrede steg opp mot Israel, 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 23 Han bød skyene der oppe og åpnet himmelens dører, 24 og han lot manna regne over dem som mat og ga dem himmelkorn. 25 Folk spiste engelbrød; han sendte dem mat i overflod. 26 Han lot østenvinden blåse fra himmelen og førte sønnavinden frem med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv og flygende fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt omkring teltene deres. 29 Så spiste de og ble overmette, for han ga dem det de lengtet etter. 30 Men før de hadde stagget sin hunger, mens maten fremdeles var i munnen, 31 ble Guds vrede reist mot dem, og han felte noen av de sterkeste blant dem, og slo ned de utvalgte i Israel. 32 Til tross for alt dette syndet de videre og trodde ikke på hans under. 33 Derfor gjorde han deres dager til ingenting og deres år til skrekk. 34 Når han slo dem, søkte de ham og vendte om og søkte Gud ivrig. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og Den Høyeste Gud deres frelser. 36 Men med munnen prøvde de å smigre ham, og de løy for ham med tungen. 37 For deres hjerter var ikke trofaste mot ham, og de holdt ikke fast ved hans pakt. 38 Men han var barmhjertig og tilga synd og utryddet ikke; mange ganger holdt han tilbake sin vrede, og vekket ikke opp all sin harme. 39 Han husket at de var kjød, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte provoserte de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen og igjen utfordret de Gud og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke hans kraft den dagen han forløste dem fra fienden, 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine undere på Soans mark. 44 Han forvandlet elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke av strømmene. 45 Han sendte svermer av fluer som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han gav avlingen deres til gresshoppene, både den første og sene avling. 47 Han slo vingårdene deres med hagl, og morbærtrærne deres med frost. 48 Han ga buskapen deres til hagl og flokkene deres til lyn. 49 Han sendte i sinne sin brennende vrede, harme, raseri og fiendskap, en hær av ulykker. 50 Han gjorde en sti for sin vrede, han sparte dem ikke fra døden, men lot dem dø plagen til del. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, den første kraft i Hams telt. 52 Han førte sitt folk ut som en flokk og ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, dette fjellet hans høyre hånd vant. 55 Han drev ut folkene foran dem, fordelte landegrensene til arv, og lot Israels stammer bo i teltene deres. 56 Men de fristet og provoserte Den Høyeste Gud, og holdt ikke hans påbud. 57 De vendte seg bort, sviktet som deres fedre, slo feil som en løsnet bue. 58 De opprørte ham med sine offersteder, vakte hans sjalusi med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte det og ble vred, han forkastet Israel i stor harme. 60 Han forlot boligen i Silo, teltet han hadde reist blant menneskene. 61 Han ga sin styrke til fangenskap, sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han overga sitt folk til sverdet og ble harm på sin arv. 63 Ild fortærte deres unge menn, og jomfruene fikk ingen brudgomssang. 64 Prestene falt for sverdet, og enkene deres gråt ikke. 65 Da våknet Herren som en sovende, som en mektig mann som roper av vinens rus. 66 Han slo sine fiender bakfra, gjorde dem til evig skam. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsket. 69 Han bygde sitt hellige sted som høydene, som jorden som han har grunnlagt for alltid. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefjøsene. 71 Fra å følge de fødende saueflokkene førte han ham til å være hyrde for Jakob, sitt folk, Israel, sin arv. 72 Han voktet dem etter sitt hjertes oppriktighet og ledet dem med sin sterke hånds visdom.
  • Sal 105:39-41 : 39 Han bredte ut en sky til beskyttelse, og ild for å lyse opp natten. 40 De ba, og han lot vaktler komme, og mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og vann fløt, det rant som en elv gjennom tørre steder.
  • Sal 106:12-48 : 12 Da trodde de på hans ord, de sang hans lov. 13 Men de glemte hans gjerninger snart, de ventet ikke på hans råd. 14 De ble grådige i ørkenen, og satte Gud på prøve i det øde landet. 15 Så gav han dem det de ønsket seg, men sendte sykdom over deres sjel. 16 De var misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og skjulte Abirams følge. 18 En ild brøt ut blant deres følge, og flammen fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb, og tilba det støpte bildet. 20 De byttet sin ære mot bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22 underfulle gjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav. 23 Han sa at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått i bruddet for hans ansikt, for å vende hans vrede fra å ødelegge dem. 24 De foraktet også det lovede landet, de trodde ikke på hans ord. 25 De klaget i teltene sine, de lyttet ikke til Herrens røst. 26 Han sverget med løftet hånd at han ville la dem falle i ørkenen, 27 og la deres ætt falle blant folkeslagene, og spre dem i landene. 28 De sluttet seg til Baal-Peor, og spiste av ofringene til de døde. 29 De vekket hans vrede med sine gjerninger, så en plage brøt inn blant dem. 30 Da sto Pinehas opp og utførte dom, og plagen stanset. 31 Det ble regnet ham til rettferdighet gjennom generasjoner, for alltid. 32 De gjorde ham også vred ved Meribas vann, slik at det gikk ille for Moses på grunn av dem. 33 For de bittert plaget hans ånd, så han talte tankeløst med leppene sine. 34 De utryddet ikke folkeslagene, slik Herren hadde sagt til dem. 35 Men de blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. 36 De tilba deres avguder, og disse ble til en snare for dem. 37 De ofret sine sønner og døtre til onde ånder. 38 De utøste uskyldig blod, sine sønners og døtres blod, som de ofret til Kanaans avguder, slik at landet ble besmittet med blodskyld. 39 De ble urene ved sine gjerninger, og de drev hor med sine handlinger. 40 Da ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, og han avskydde sin arv. 41 Han overga dem i hedningenes hender, og deres fiender hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd. 43 Han fridde dem mange ganger, men de trosset ham med sitt råd, og ble nedtrykt på grunn av sin synd. 44 Likevel så han til dem i deres nød, da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt med dem, og han angret etter sin store barmhjertighet. 46 Han ga dem barmhjertighet fra alle som hadde ført dem i fangenskap. 47 Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og gi deg ære. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og la hele folket si: Amen. Halleluja!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    3hans tegn og handlinger, som han gjorde midt i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og hele landet hans,

    4og hva han gjorde med egypternes hær, deres hester og vogner, når han lot vannet i Rødehavet strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren lot dem gå under, slik de er til denne dag.

  • 79%

    31og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.

    32Men til tross for dette ordet, stolte dere ikke på Herren deres Gud,

    33som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34Når Herren hørte lyden av ordene deres, ble han vred og sverget:

  • 77%

    6og hva han gjorde med Datan og Abiram, Eliabs sønner, fra Rubens stamme, da jorden åpnet seg og slukte dem og deres hus og telt og alle som fulgte dem midt blant Israels folk.

    7For deres øyne har sett alle de store gjerninger Herren har gjort.

  • 10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere utslettet.

  • 19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele denne store og fryktelige ørkenen, som dere så, på vei til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud befalte oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 40Men dere, vend dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.

  • 76%

    5Så sendte jeg Moses og Aron, og jeg slo egypterne, som jeg gjorde i deres midte, og deretter førte jeg dere ut.

    6Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet. Egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere til Rødehavet.

    7De ropte til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem, og det skjulte dem. Dere så hva jeg gjorde i Egypt; dere oppholdt dere i ørkenen i mange år.

  • 75%

    15han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ødemarken, med ildsprutende slanger og skorpioner og uttørket land uten vann, han som lot vann strømme for deg fra en hard steinklipp,

    16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, så han kunne gjøre godt mot deg til slutt,

  • 75%

    7Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud harm i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom hit, har dere vært trassige mot Herren.

    8Og ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at han ville utslette dere.

  • 6De spurte ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, han som ledet oss gjennom ørkenen, et land øde og fullt av groper, et land tørt og med dødsskygge, et land som ingen hadde reist gjennom, hvor intet menneske bodde?

  • 27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd for å bli ødelagt.

  • 16For da de dro opp fra Egypt, vandret Israel gjennom ørkenen til det Røde Hav og kom til Kades.

  • 2Og du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som bor i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.

  • 5I førti år har jeg latt dere vandre i ørkenen; klærne deres ble ikke utslitt, og skoene deres ble ikke slitt på føttene deres.

  • 10Jeg førte dere opp fra Egyptens land, og jeg ledet dere gjennom ørkenen i førti år for at dere skulle ta amorittenes land i eie.

  • 11De sa til Moses: 'Var det ikke nok graver i Egypt, siden du har ført oss hit i ørkenen for å dø? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'

  • 23For Herren deres Gud tørket opp vannet i Jordan foran dere til dere hadde krysset over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen, som han tørket opp foran oss til vi hadde krysset over.

  • 34Eller har Gud prøvd å komme for å ta seg et folk midt ut av et folk ved prøvelser, tegn, undergjerninger, krig, sterk hånd, utstrakt arm og store skremmende ting, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypten rett foran øynene deres?

  • 25Har dere noen gang brakt meg slaktoffer og matoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?

  • 17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere dro ut av Egypt;

  • 73%

    22Dere gjorde også Herren sint ved Tabeera, ved Massa og Kibroth-Hattaava.

    23Da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet jeg har gitt dere,' var dere motstridige mot Herren deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans stemme.

  • 11Du skilte havet foran dem, slik at de gikk midt igjennom på tørt land, og du kastet deres forfølgere i dypet som en stein i mektige vann.

  • 2Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Dere har sett alt Herren gjorde foran øynene deres i Egypt, med farao, alle hans tjenere, og hele landet hans,

  • 4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, bare for å dø her, vi og dyrene våre?

  • 12Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne og vann fra en klippe når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og innta landet du hadde løftet dem med høyre hånd å gi.

  • 20Men dere tok Herren og førte dere ut av jernovnen, Egypten, for å være hans arvefolk, slik det er i dag.

  • 9Jeg befridde dere fra egypternes hånd og fra hendene til alle som undertrykte dere, og jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land.

  • 36Han førte dem ut ved å gjøre under og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 5Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og turte ikke gå opp på fjellet. Han sa:

  • 16For dere vet hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi dro gjennom andre nasjoners land som vi møter på veien.

  • 15Og Herrens hånd var også mot dem, for å utslette dem fra leiren, til de alle var borte.

  • 28slik at innbyggerne i landet du førte oss fra, ikke skal si: 'Fordi Herren ikke kunne føre dem inn i landet han lovet, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

  • 9Han brakte oss til dette stedet og gav oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.

  • 7For Herren din Gud har velsignet deg i all din virksomhet; han kjenner din vandring gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.

  • 26Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 6Israels barn vandret førti år i ørkenen, inntil hele folket, krigsfolket som dro ut av Egypt, som ikke ville høre på Herrens røst, hadde dødd. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 21I førti år forsørget du dem i ørkenen; de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.

  • 7Da dere kom til dette stedet, kom Sihon, kongen av Hesjbon, og Og, kongen av Basan, ut mot oss i krig, og vi beseiret dem.