Når du beleirer en by mange dager og kjemper mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hugge dem ned med øks. For du kan spise av dem, og du skal ikke hugge dem ned. Er vel trærne på marken mennesker, som kan flykte fra deg til festningen?
Når dere beleirer en by i lang tid for å føre krig mot den og innta den, skal dere ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem; dere kan spise av dem, men dere skal ikke hogge dem ned (markens trær er jo til menneskets livsopphold) for å bruke dem i beleiringen.
Når du i mange dager beleirer en by for å kjempe mot den og innta den, må du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem; for du kan spise av dem. Du skal ikke hogge dem ned. Er markens trær mennesker, siden de skulle komme mot deg i beleiringen?
Når du beleirer en by i mange dager for å føre krig mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øks mot dem; du kan spise av dem, men du skal ikke hogge dem ned. For er vel markens trær mennesker, at de skulle komme imot deg i beleiringen?
Når du beleirer en by i mange dager for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hugge dem ned med øks. Du kan spise frukten, men ikke hugge dem ned, for trærne er ikke mennesker som kan flykte fra deg under beleiringen.
Når du beleirer en by i lang tid for å føre krig mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hogge dem ned med øks. Du kan spise av dem og skal ikke kutte dem ned, for markens trær er menneskets liv.
Når du beleirer en by i lang tid for å ta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hogge dem ned; for du kan spise av dem, og du skal ikke kutte dem ned (for treet på marken er livsviktig) for å bruke dem i beleiringen.
Når du beleirer en by i lang tid for å kjempe mot den og erobre den, skal du ikke ødelegge trærne og hogge dem ned med øks. Du kan spise av dem, men ikke hogge dem ned. For er treet på marken en mann, så du kan beleire det?
Når du beleirer en by i lang tid for å kjempe mot den og ta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksa mot dem. Du kan spise av dem, og du skal ikke hogge dem ned (for trærne på marken er menneskets liv) for å bruke dem i beleiringen.
Når du beleirer en by og fører krig mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge byens trær med øksa, for du kan få brød av dem. Du skal ikke hugge dem ned, for feltets trær er menneskets liv.
Når du beleirer en by i lang tid for å kjempe mot den og ta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksa mot dem. Du kan spise av dem, og du skal ikke hogge dem ned (for trærne på marken er menneskets liv) for å bruke dem i beleiringen.
Når du beleirer en by i mange dager og kjemper mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge en øks mot dem. Du kan spise av dem, men du skal ikke hugge dem ned. For er trærne på marken mennesker som kan flykte for deg i beleiringen?
When you lay siege to a city for a long time to capture it, do not destroy its trees by cutting them down with an axe, for you may eat from them. Do not cut them down, for is the tree of the field a human that it should face the siege with you?
Når du beleirer en by i mange dager for å kjempe mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hugge dem ned med øks, for du kan spise av dem. Du skal ikke hugge dem ned, for trærne på marken er ikke mennesker som kan flykte for deg.
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not stroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down (for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
Når du beleirer en by i lang tid for å krige mot den og erobre den, skal du ikke ødelegge trærne der ved å hugge dem ned, for du kan spise av dem, og du skal ikke felle dem. For trærne på marken er ikke mennesker som du kan angripe under beleiringen.
When you besiege a city a long time, in making war against it to take it, you shall not destroy the trees by forcing an axe against them: for you may eat of them, and you shall not cut them down (for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down (for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
Når du beleirer en by i lang tid og kjemper mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem; for du kan spise av dem. Du skal ikke hugge dem ned; for er markens trær mennesker som kan beleires?
Når du beleirer en by i mange dager for å kjempe mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem, for det er av dem du spiser, og du skal ikke hogge dem ned - for trærne på marken er ikke mennesker som kan flykte fra deg.
Når du beleirer en by i lengre tid for å erobre den ved krig, skal du ikke ødelegge trærne ved å hogge dem ned med øks, for du kan spise av dem. Du skal ikke hogge dem ned, for er trærne på marken mennesker, så de skal beleires av deg?
Hvis en by er beleiret lenge av hæren din, ikke la trærne bli hugget ned og ødelagt; for frukten skal være til føde; er trær på marken mennesker som dere kan kjempe mot?
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by wielding an axe against them; for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of thee?
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down(for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
When thou hast beseged a citie longe tyme in makinge warre agenst it to take it. destroye not the trees thereof, that thou woldest thrust an axe vnto them. For thou mayst eate of the, and therfore destroye them not. For the trees of the feldes are no men, that they myght come agenst the to besege the.
Whan thou must lye a longe season before a cite, against the which thou makest warre to take it, thou shalt not destroye ye trees therof that thou woldest hew them downe wt the axe, for thou mayest eate therof: and therfore shalt thou not hew them downe. For it is but wodd vpon the felde, and no man, and can not come & be bullworkes agaynst the.
When thou hast besieged a citie long time, & made warre against it to take it, destroy not the trees therof, by smiting an axe into them: for thou mayest eate of them: therfore thou shalt not cut them downe to further thee in the siege, (for the tree of the field is mans life )
When thou hast besieged a citie long tyme, and made warre agaynst it to take it, destroy not the trees therof, that thou wouldest thrust an axe vnto them: but eate of them, and cut them not downe to further thee in thy siege: for the tree of the fielde is mans life.
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down (for the tree of the field [is] man's [life]) to employ [them] in the siege:
When you shall besiege a city a long time, in making war against it to take it, you shall not destroy the trees of it by wielding an axe against them; for you may eat of them, and you shall not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of you?
`When thou layest siege unto a city many days, to fight against it, to capture it, thou dost not destroy its trees to force an axe against them, for of them thou dost eat, and them thou dost not cut down -- for man's `is' the tree of the field -- to go in at thy presence in the siege.
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by wielding an axe against them; for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of thee?
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by wielding an axe against them; for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of thee?
If in war a town is shut in by your armies for a long time, do not let its trees be cut down and made waste; for their fruit will be your food; are the trees of the countryside men for you to take up arms against them?
When you shall besiege a city a long time, in making war against it to take it, you shall not destroy its trees by wielding an axe against them; for you may eat of them, and you shall not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of you?
If you besiege a city for a long time while attempting to capture it, you must not chop down its trees, for you may eat fruit from them and should not cut them down. A tree in the field is not human that you should besiege it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Kun de trærne som du vet ikke gir spiselig frukt, kan du ødelegge og hugge ned, så du kan bygge verker mot byen som fører krig mot deg, inntil den faller.
19Dere skal innta alle befestede byer, felle hvert godt tre og stoppe alle vannkilder, og ødelegge hvert godt stykke land med steiner.
23Når dere kommer inn i landet og planter trær til føde, skal dere ikke spise av frukten før etter tre år; det skal betraktes som uomskåret for dere.
5Og lederne skal tale til folket og si: Hvem er den mannen som har bygget et nytt hus og ikke tatt det i bruk? Han kan gå hjem og vende tilbake til huset sitt, så han ikke skal dø i krigen og en annen mann innvier det.
6Og hvem er den mannen som har plantet en vingård og ikke høstet den? Han kan gå hjem og vende tilbake til huset sitt, så han ikke skal dø i krigen og en annen mann høster den.
10Når du nærmer deg en by for å kjempe mot den, skal du først tilby den fred.
11Hvis byen svarer deg med fred og åpner seg for deg, skal alt folket i den være dine treller og tjene deg.
12Men hvis den ikke vil slutte fred med deg, men går til krig mot deg, skal du beleire den.
13Og Herren din Gud skal gi den i din hånd, og du skal slå alle mennene der med sverdets egg.
14Men kvinnene, barna, dyrene, og alt annet som er i byen, alt byttet derfra kan du ta til deg, og du kan nyte fiendens bytte som Herren din Gud har gitt deg.
15Slik skal du gjøre med alle byene som er langt fra deg, som ikke er av disse folkenes byer.
16Men i byene til disse folkene, som Herren din Gud gir deg til arv, skal du ikke la noen skapning som har ånde, bli i live.
17Du skal fullstendig ødelegge dem, nemlig hetittene, amorittittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, slik Herren din Gud har befalt deg.
18Dette er for at de ikke skal lære dere å gjøre alle deres avskyeligheter, som de har gjort for sine guder, og slik synde mot Herren deres Gud.
20Når du har slått ned olivenene dine, skal du ikke riste treet en gang til. Det skal tilhøre den fremmede, den farløse og enken.
10De skal ikke ta ved fra marken eller felle trær fra skogene, for de skal bruke våpen som brensel. De skal plyndre dem som plyndret dem, og røve dem som røvet dem, sier Herren Gud.
5som når noen går inn i skogen med sin nabo for å hugge trær, og han svinger øksen for å felle treet, men øksen glipper fra skaftet og treffer naboen så han dør. Da kan han flykte til en av disse byene og redde sitt liv;
2Dere skal fullstendig ødelegge alle stedene der de folkene dere tar over for, har tilbedt sine guder, på de høye fjell og haugene og under alle grønne trær.
20Rettferd, rettferd skal du følge for at du skal leve og eie landet som Herren din Gud gir deg.
21Du skal ikke plante en lund av noen slags trær ved Herrens din Guds alter, som du skal lage.
15Da skal du slå byens innbyggere med sverdets egg. Du skal ødelegge den og alt i den, også buskapen, med sverdets egg.
17De skal fortære høst og brød, som dine sønner og døtre skulle ha spist. De skal fortære sauene og oksene dine, vinstokkene og fikentrærne dine. De skal gjøre dine befestede byer, som du stoler på, øde med sverdet.
39Du skal plante og dyrke vingårder, men du skal ikke drikke vin eller samle inn druer, for ormen skal fortære dem.
40Du skal ha oliventrær innenfor hele ditt land, men du skal ikke salve deg med olje, for dine oliventrær skal bli ødelagt.
51De skal ete opp din buskaps frukt og din jords frukt, til du blir ødelagt. De skal ikke la deg noe tilbake av korn, ny vin, olje eller oksenes avkom og småfes yngel, inntil de har lagt deg i grus.
14Slik at ingen trær ved vannet skal bli så høye av vekst, og ingen skal heve toppene sine høyt blant de tette grenene, og ingen trær som drikker vann, skal stole på sin egen høyde; for de er alle overgitt til døden, i jordens dyp, blant menneskebarna, de som går ned i hulen.
14Han hugger seg sedrer, tar sikter på sypresser og eik, og velger sine trær i skogen; han planter alm, og regnet får det til å vokse.
7For jeg vil sende ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal hugge ned dine utvalgte sedertrær og kaste dem på ilden.
55og gi dem ikke en bit av sitt barns kjøtt som han spiser, fordi han ikke har noe igjen i beleiringens trengsel som fienden har lagt på deg i alle dine byer.
10Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud gir dem i din hånd så du tar til fange krigsbytte,
22Deres lyd skal være som en slange som suser, for de skal marsjere fram med en hær og komme mot dem med økser, som de som feller trær.
9Han skal slå med rambukkene mot dine murer og rive ned tårnene dine med sine våpen.
21med vakre grener og mye frukt, som ga næring til alle, hvor dyrene på marken bodde under, og i hvis grener himmelens fugler bodde,
42Alle dine trær og frukter på marken skal gresshoppene ta.
18For fjellområdet skal tilhøre deg, og fordi det er en skog, skal du hugge det ned, og dets utganger skal tilhøre deg. Du skal drive ut kanaanittene, selv om de har jernvogner og er sterke.
1Når Herren din Gud har utryddet folkeslagene som bor i landet Herren din Gud gir deg, og du tar deres land og bor i deres byer og hus,
20Deres styrke skal være forgjeves, for deres jord skal ikke gi avling, og trærne i landet skal ikke bære frukt.
25Når du går inn i din nestes kornåker, kan du plukke aks med hånden, men du skal ikke bruke en sigd i kornåkeren.
3For hedningenes skikker er bare tomhet; de feller et tre i skogen, formet av håndverkerens hender, med øks.
5De skal dekke landet så man ikke kan se jorda, og de vil fortære alt som er reddet etter haglet, hver plante på marken.
9Når dere høster inn av landet, skal du ikke høste helt til ytterkanten av åkeren, heller ikke sanke etter din høst.
9Men jeg ødela amoritten fra deres åsyn, han som var høy som sedertrær og sterk som eiketrær, jeg ødela hans frukt ovenfra og hans røtter nedenfra.
8For han skal være som et tre, plantet ved vann, som strekker sine røtter mot bekken og ikke frykter når heten kommer. Hans blad skal være grønt, han skal ikke bekymre seg i tørre år og ikke la være å bære frukt.
25De rev ned byene, hver mann kastet en stein på hvert godt stykke land og fylte det, stoppet alle vannkilder og felte alle gode trær, inntil bare steinene i Kir-Hareset var igjen, og slyngekasterne slo byen.
12Det hadde vakre grener og mye frukt, og det ga næring til alle; dyrene på marken fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i grenene, og alt levende ble næret av det.
8Kampen spredte seg over hele området, og skogen krevde flere liv enn sverdet den dagen.
10Så sa trærne til fikentreet: «Kom du, bli vår konge.»
9Si: Så sier Herren Gud: Vil det lykkes? Skal man ikke rykke opp dets røtter og kutte av dets frukt? Og det skal bli tørt, helt uttørket med alle sine skudd, uten at det trengs en stor armé eller mange folk for å dra det opp fra røttene.
5Hver av dem ble kjent som den som høyner øksen for å hogge i tett sammenføyet tre.
14Du skal ikke flytte din nabos grensestein som de tidligere generasjoner har satt opp til å markere arv i landet som Herren din Gud gir deg.