5 Mosebok 32:6
Gjenlønner dere Herren slik, dere dårlige og uforstandige folk? Han er vel din far, som kjøpte deg? Han som skapte og dannet deg?
Gjenlønner dere Herren slik, dere dårlige og uforstandige folk? Han er vel din far, som kjøpte deg? Han som skapte og dannet deg?
Lønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Skapte han deg ikke og grunnfestet deg?
Er det slik dere lønner HERREN, du dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, han som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?
Er dette den lønnen dere gir Herren, dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?
Hvordan kan dere gjengjelde Herren slik, dere dumme og uforstandige folk? Er han ikke deres Far, som kjøpte dere? Han skapte dere og grunnla dere.
Gjenlønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som har skapt deg? Har han ikke formet deg og grunnfestet deg?
Slik gjengjelder dere Herren, O tåpelige folk? Er ikke han din far som skapte deg? Har han ikke gitt deg liv?
Er det slik dere belønner Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far, som har skapt deg og formet deg?
Gjenlønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folket? Er han ikke din far som kjøpte deg? Har han ikke skapt deg og etablert deg?
Is this how you repay the LORD, you foolish and unwise people? Is He not your Father, your Creator, the One who made you and established you?
Er det slik dere gjengjelder HERREN, uforstandige og tåpelige? Er han ikke din far som har frelst deg, som har skapt og grunnlagt deg?
Gjenlønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folket? Er han ikke din far som kjøpte deg? Har han ikke skapt deg og etablert deg?
Er dette den gjengjeldelsen dere gir Herren, du tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din Far som skapte deg, som formet deg og satte deg fast?
Er dette måten dere lønner Herren på, dere dåraktige og uforstandige folk? Er han ikke din far, som skapte deg, som dannet og grunnfestet deg?
Do ye thus requite the LORD, O foolish people and unwise? is not he thy father that hath bought thee? hath he not ma thee, and established thee?
Gjør dere slik mot Herren, du tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Han skapte deg og grunnfestet deg.
Do you thus repay the LORD, O foolish and unwise people? Is he not your Father who has bought you? Has he not made you, and established you?
Do ye thus requite the LORD, O foolish people and unwise? is not he thy father that hath bought thee? hath he not made thee, and established thee?
Gengjelder du slik mot Yahweh, du dårlige og uforstandige folk? Er han ikke din Far som kjøpte deg? Han har skapt deg og grunnfestet deg.
Handler dere slik mot Jehova, dere uforstandige og ukloke folk? Er Han ikke din far, din skaper? Han gjorde deg og grunnfestet deg.
Er det slik dere gjengjelder Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far som kjøpte deg? Han skapte deg og grunnfestet deg.
Er dette deres svar til Herren, dere tåpelige og uvise folk? Er han ikke deres far som har gitt dere liv? Han har skapt dere og gitt dere deres plass.
Do ye thus requite{H1580} Jehovah,{H3068} O foolish{H5036} people{H5971} and unwise?{H2450} Is not he thy father{H1} that hath bought{H7069} thee? He hath made{H6213} thee, and established{H3559} thee.
Do ye thus requite{H1580}{(H8799)} the LORD{H3068}, O foolish{H5036} people{H5971} and unwise{H2450}? is not he thy father{H1} that hath bought{H7069}{(H8804)} thee? hath he not made{H6213}{(H8804)} thee, and established{H3559}{(H8787)} thee?
Doest thou so rewarde the Lorde? O foolish nacyon ad vnwyse. Is not he thy father ad thyne owner? hath he not made the and ordeyned the?
Thankest thou the LORDE yi God so, thou foolish and vnwyse people? Is not he thy father and thy LORDE? Hath he not made the, and prepared the?
Doe ye so rewarde the Lorde, O foolish people and vnwise? is not he thy father, that hath bought thee? he hath made thee, and proportioned thee.
Do ye so rewarde the Lord, O foolishe nation and vnwise? Is not he thy father that hath bought thee? Hath he nat made thee, and ordeyned thee?
Do ye thus requite the LORD, O foolish people and unwise? [is] not he thy father [that] hath bought thee? hath he not made thee, and established thee?
Do you thus requite Yahweh, Foolish people and unwise? Isn't he your father who has bought you? He has made you, and established you.
To Jehovah do ye act thus, O people foolish and not wise? Is not He thy father -- thy possessor? He made thee, and doth establish thee.
Do ye thus requite Jehovah, O foolish people and unwise? Is not he thy father that hath bought thee? He hath made thee, and established thee.
Do ye thus requite Jehovah, O foolish people and unwise? Is not he thy father that hath bought thee? He hath made thee, and established thee.
Is this your answer to the Lord, O foolish people and unwise? Is he not your father who has given you life? He has made you and given you your place.
Do you thus requite Yahweh, foolish people and unwise? Isn't he your father who has bought you? He has made you, and established you.
Is this how you repay the LORD, you foolish, unwise people? Is he not your father, your Creator? He has made you and established you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Husk de gamle dager, tenk på årene fra slekt til slekt; spør din far, han skal fortelle deg, dine eldste, og de skal si det.
18 Klippen som fødte deg, glemte du; du har glemt Gud, som formet deg.
4 Ville du ikke fra nå av kalle meg: Min far! du er min ungdoms leder?
5 De har handlet dårlig mot ham, de er ikke hans barn lenger; det er en vrang og fordervet slekt.
16 For du er vår far. Abraham vet ikke av oss, og Israel kjenner oss ikke. Men du, Herre, er vår far, vår forløser fra evighet er ditt navn.
17 Herre, hvorfor lar du oss gå bort fra dine veier? Hvorfor gjør du våre hjerter harde så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for din arvs stammers skyld!
19 Og jeg sa: Hvordan vil jeg gi deg barn og gi deg et ønskelig land, en herlig arv blant nasjonene? Og jeg sa: Du skal kalle meg Far, og ikke vende deg bort fra meg.
20 Likevel, som en kvinne blir troløs mot sin mann, har dere av Israels hus vært troløse mot meg, sier Herren.
17 Har du ikke påført deg dette selv ved å forlate Herren din Gud, på den tid han førte deg på veien?
27 som sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du fødte meg; for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, vil de si: Reis deg og frels oss!
31 O generasjon, merk Herrens ord; har jeg vært som en ørken for Israel, eller som et land med store mørker? Hvorfor sier mitt folk: Vi herjer, vi vil ikke komme til deg lenger?
5 Så sier Herren: Hva urett fant deres forfedre hos meg, siden de fjernet seg fra meg, og fulgte tomhet og ble tomme?
6 De spurte ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, han som ledet oss gjennom ørkenen, et land øde og fullt av groper, et land tørt og med dødsskygge, et land som ingen hadde reist gjennom, hvor intet menneske bodde?
3 Mitt folk, hva har jeg gjort deg, og hvordan har jeg plaget deg? Svar meg!
5 Så skal du forstå i ditt hjerte at slik en mann oppdrar sin sønn, har Herren din Gud oppdratt deg.
10 Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor handler vi svikefullt mot hverandre og vanhelliger våre forfedres pakt?
10 Ve den som sier til en far: Hvorfor avler du? Eller til en kvinne: Hvorfor føder du?
11 Så sa Herren, Israels Hellige, og den som dannet ham: Vil dere spørre meg om framtidens ting? Vil dere gi meg befaling om mine barn og mine henders verk?
14 Og se, dere har reist dere i deres fedres sted, en flokk syndige mennesker, for å gjøre Herrens vrede enda større mot Israel.
15 For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han la folket bli enda lenger i ørkenen, og dermed ødelegger dere alt dette folket.
31 og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.
32 Men til tross for dette ordet, stolte dere ikke på Herren deres Gud,
16 han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, så han kunne gjøre godt mot deg til slutt,
7 Vær ikke som deres fedre og brødre, som handlet troløst mot Herren, deres fedres Gud, så han overga dem til ødeleggelse, slik som dere ser.
28 Du lot meg ikke engang få kysse mine sønner og døtre farvel. Du har handlet uklokt.
22 Sannelig, folket mitt er tåpelig, de kjenner meg ikke. De er ubetenksomme barn uten forståelse; de er kloke til å gjøre ondt, men vet ikke å gjøre godt.
20 Men dere tok Herren og førte dere ut av jernovnen, Egypten, for å være hans arvefolk, slik det er i dag.
6 En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg da far, hvor er min ære? Er jeg herre, hvor er min respekt? spør Herren, hærskarenes Gud, dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
27 Din første far syndet, og talsmennene dine brøt troskap mot meg.
21 Hør dette, dere tåpelige og uforstandige folk! Dere har øyne, men ser ikke, ører, men hører ikke.
7 Er dere ikke for meg som Kusi-slekten, Israels barn? sier Herren. Jeg førte Israel opp fra Egypt, filisterne fra Kaftor, og syrerne fra Kir.
2 Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren har talt: Jeg har oppdratt barn og hevet dem opp, men de har gjort opprør mot meg.
20 Kan mennesker lage seg guder? De er jo ikke ekte guder.
37 Og han vil si: Hvor er deres guder, klippen de søkte tilflukt hos,
11 skal du si til dem: 'Fordi deres fedre forlot meg, sier Herren, gikk etter andre guder, tjente dem og tilba dem, og de forlot meg og holdt ikke mine lover.'
6 Hvorfor vil dere forherde hjertene deres, som egypterne og farao gjorde? Er det ikke slik at da han hadde vist sin makt mot dem, lot de folket gå, og de dro sin vei?
8 Forstå dette, dere uforstandige blant folket, og dere tåper, når skal dere bli kloke?
21 Vil dere ikke forstå? Vil dere ikke høre? Har det ikke blitt fortalt dere fra begynnelsen? Har dere ikke forstått det fra jordens grunnvoller ble lagt?
8 De har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem. De har laget en støpt kalv, tilbedt den og ofret til den, og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'"
32 Spør derfor om de dager som var før deg, fra den dagen Gud skapte menneskene på jorden, fra den ene siden av himmelen til den andre, om noe så stort noen gang har hendt eller blitt hørt.
18 du som viser barmhjertighet mot tusener, og som lar fedrenes ugjerning komme over deres barn etter dem; du store, mektige Gud, du hvis navn er Herren, hærskarenes Gud!
8 Herre! Ikke vær så veldig sint, og husk ikke på våre synder for alltid; se, vi er alle ditt folk.
1 Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet til deres mor, som jeg sendte henne bort med? Eller hvem av mine långivere solgte jeg dere til? Se, dere ble solgt på grunn av deres synder, og deres mor ble sendt bort på grunn av deres overtredelser.
9 Han som sier til sin far og sin mor: 'Jeg har ikke sett dem.' Han kjente ikke sine brødre, og ignorerte sine barn, for de holdt ditt ord og bevarte din pakt.
4 Hvem spøker dere med? Hvem åpner dere munnen stort mot, rekker ut tungen? Er dere ikke syndens barn, en svikefull slekt?
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre dine bud.
11 Har noen folkeslag byttet sine guder, som egentlig ikke er guder? Men mitt folk har byttet sin ære mot noe som ikke kan hjelpe.
22 Men du, Jakob, kalte ikke på meg. Du ble lei av meg, Israel!
2 Og dere skal vite i dag at jeg taler ikke med deres barn, som ikke vet og ikke har sett Herrens, deres Guds, tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utstrakte arm,