Esters bok 7:10
Så hengte de Haman på treet han hadde laget til Mordekai, og kongens vrede stilnet.
Så hengte de Haman på treet han hadde laget til Mordekai, og kongens vrede stilnet.
Så hengte de Haman på galgen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
Så hengte de Haman i galgen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
Så hengte de Haman på pålen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
Så de hengte Haman på treet han hadde forberedt for Mordekai. Kongens vrede stilnet.
Så hengte de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Dermed roet kongens vrede seg.
Så hengte de Haman på galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da ble kongens vrede stillnet.
Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort i stand for Mordekai. Og kongens vrede la seg.
Så hengte de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Deretter ble kongens vrede stilnet.
Så hengte de Haman på den galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Deretter roet kongens vrede seg.
Så hengte de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Deretter ble kongens vrede stilnet.
Så hang de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Og kongens vrede la seg.
So they hanged Haman on the gallows he had prepared for Mordecai. Then the king’s wrath subsided.
Så hengte de Haman på den galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Og da var kongens vrede stilnet.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then the king's anger subsided.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Da ble kongens sinne dempet.
Så hengte de Haman på treet som han hadde forberedt for Mordekai, og kongens vrede la seg.
Så hengte de Haman på galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da var kongens vrede mildnet.
Så ble Haman hengt på stolpen han hadde laget for Mordekai. Da stilnet kongens vrede.
So they hanged Aman on the galowe that he had made for Mardocheus. Then was the kynges wrath stylled.
So they hanged Haman on the tree, that he had prepared for Mordecai: then was the Kings wrath pacified.
So they hanged Haman on the galous that he had made for Mardocheus: Then was the kinges wrath pacified.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
And they hang Haman upon the tree that he had prepared for Mordecai, and the fury of the king hath lain down.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
So Haman was put to death by hanging him on the pillar he had made for Mordecai. Then the king's wrath became less.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
So they hanged Haman on the very gallows that he had prepared for Mordecai. The king’s rage then abated.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Ester svarte: Den skyldige mannen, motstanderen og fienden, er denne onde Haman. Da ble Haman skremt foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sinne fra gjestebudet og vinen, og gikk ut i palasthagen. Haman stod der for å be for sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at kongen hadde bestemt en ulykke over ham.
8Da kongen kom tilbake fra palasthagen til gjestebudshallen, lå Haman over benken der Ester satt. Kongen utbrøt: Vil han også tvinge dronningen mens jeg er i huset? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Harbona, en av tjenerne som stod hos kongen, sa: Se, treet som Haman lagde til Mordekai, han som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høyt. Da sa kongen: Heng ham på det!
7Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til Mordekai, jøden: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
9Den dagen gikk Haman glad og ved godt mot. Men da han så Mordekai ved kongens port, som verken reiste seg eller viste ham aktelse, ble Haman fylt av harme mot Mordekai.
10Men han beholdt fatningen, dro hjem og hentet sine venner og sin kone Seres.
11Haman skrøt av sin store rikdom, sine mange sønner og all æren kongen hadde vist ham ved å opphøye ham over fyrstene og tjenestemennene.
12Haman fortsatte: Selv dronning Esther inviterte ingen andre enn meg til gjestebudet sammen med kongen, og jeg er også invitert igjen i morgen.
13Men alt dette betyr ingenting så lenge jeg ser Mordekai, den jøden, sitte ved kongens port.
14Hans kone Seres og alle hans venner sa til ham: La dem bygge en galge femti alen høy, og be kongen om morgenen om å henge Mordekai på den. Så kan du gå glad til gjestebudet med kongen. Denne planen behaget Haman, og han fikk reist galgen.
3Kongen spurte: Hva slags ære og hedersbevisning er gitt Mordekai for dette? Kongens tjenere svarte: Han har ikke fått noe.
4Da spurte kongen: Hvem er i forgården? Haman hadde kommet inn i den ytre forgården til kongens hus for å si til kongen at Mordekai burde bli hengt på det treet han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere svarte: Se, Haman står i forgården. Og kongen sa: La ham komme inn.
6Da Haman kom inn, spurte kongen: Hva skal gjøres for den mannen kongen ønsker å ære? Haman tenkte i sitt hjerte: Hvem skulle kongen ønske å ære mer enn meg?
7Så Haman svarte kongen: For den mannen kongen ønsker å ære,
24Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle Jøder, hadde lagt en plan for å utrydde dem og kastet pur, det vil si lodd, for å ødelegge dem.
25Da Ester henvendte seg til kongen, befalte han ved brev at den onde planen Haman hadde lagt for Jødene skulle komme tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. På grunn av alt som var skrevet i dette brevet, og det de selv hadde opplevd,
10Hamans ti sønner, sønner av Hammedata, Jødenes fiende, ble drept, men de rørte ikke byttet.
11Den samme dagen ble tallet på de drepte i Susa, borgen, rapportert til kongen.
12Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet 500 menn og ti av Hamans sønner i borgen i Susa. Hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er din bønn? Det skal gis deg, og hva er ditt ønske? Det skal bli gjort.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også Jødene i Susa få lov til å gjøre som denne dagens lov sier i morgen, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
14Kongen befalte at det skulle gjøres slik, og loven ble gitt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
1Etter disse hendelsene gjorde kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, til en mektig mann, og han opphøyet ham ved å gi ham en posisjon over alle de andre fyrstene ved hoffet.
2Og alle kongens tjenere ved kongens port bøyde kne og bukket for Haman, for slik hadde kongen pålagt dem; men Mordekai bøyde ikke kne og bukket ikke.
3Da spurte kongens tjenere ved porten Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
4Dag etter dag snakket de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Da gikk de til Haman for å se om Mordekais grunn ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai verken knelte eller bøyde seg for ham, ble Haman fylt av raseri.
6Men det virket for smått i hans øyne å bare legge hånd på Mordekai, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Så Haman søkte å utrydde alle jødene i Ahasverus’ rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i kong Ahasverus’ tolvte år, kastet de Pur (det vil si lodd) foran Haman fra dag til dag og fra måned til måned, til den tolvte måneden, som er måneden Adar.
10Kongen sa til Haman: Skynd deg, ta drakten og hesten, som du har sagt, og gjør dette for Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. Ikke overse noe av det du har foreslått.
11Da tok Haman drakten og hesten og kledde Mordekai, og lot ham ri gjennom byens gater, mens han ropte foran ham: Slik skal det gjøres med den mannen kongen ønsker å ære.
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem sørgende og med hodet tildekket.
22Denne saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Esther, og Esther sa det videre til kongen i Mordekais navn.
23Denne saken ble undersøkt og funnet riktig, og begge ble hengt på et tre; og det ble skrevet ned i krønikenes bok foran kongen.
1Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
2Kongen tok sin signetring, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester fortsatte å snakke for kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba om nåde for å få stoppet Hamans ondskap og planene han hadde lagt mot jødene.
4Kongen rakte ut gullstaven mot Ester, og hun reiste seg og sto foran kongen.
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og saken er rett i kongens øyne, og jeg er til glede for ham, så la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hammedata, agagitten, skrev om å utrydde jødene i alle kongens provinser.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og forklarte om sølvet som Haman hadde sagt han skulle veie inn til kongens skattkammer for å tilintetgjøre jødene.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til festmåltidet som Ester hadde forberedt.
1Da kongen og Haman hadde kommet for å drikke sammen med dronning Ester,
4Esther svarte: Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til det gjestebud jeg har forberedt for ham.
5Kongen befalte: La Haman skynde seg å gjøre som Esther har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet Esther hadde ordnet.
9Hvis det er bra for kongen, la det skrives en lov om at de skal udslettes; så vil jeg veie ti tusen talenter sølv og gi dem til dem som utfører arbeidet, for å føre dem inn i kongens skattkammer.
10Da tok kongen sin signetring fra hånden og gav den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, folket også, gjør med dem som du finner best.
12Da ble kongens skrivere kalt inn i den første måneden på den trettende dagen, og alt som Haman befalte ble skrevet til kongens satraper, til lederne over hvert provins og til folkene i hvert rike, til hver provins etter deres eget språk, og til hvert folk på deres eget språk; i kong Ahasverus’ navn ble det skrevet og beseglet med kongens ring.