Esters bok 9:21

Modernisert Norsk Bibel 1866

for å fastsette at de skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar hvert år,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    17Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar, og de hvilte på den fjortende dagen og gjorde den til en dag med fest og glede.

    18Men Jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen, og gjorde den til en dag med fest og glede.

    19Derfor feiret Jødene i de ubefestede byene den fjortende dagen i måneden Adar som en dag med fest, glede og utveksling av gaver.

    20Mordekai skrev om disse hendelsene og sendte brev til alle Jødene i alle kong Ahasverus' provinser, både nære og fjerne,

  • 84%

    22som de dagene Jødene fikk ro fra sine fiender, og at måneden som ble vendt fra sorg til glede og fra sorg til fest skulle feires med fest og glede, utveksling av gaver og gaver til de fattige.

    23Jødene vedtok å gjøre som de hadde startet, og som Mordekai hadde skrevet til dem.

    24Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle Jøder, hadde lagt en plan for å utrydde dem og kastet pur, det vil si lodd, for å ødelegge dem.

    25Da Ester henvendte seg til kongen, befalte han ved brev at den onde planen Haman hadde lagt for Jødene skulle komme tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.

    26Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. På grunn av alt som var skrevet i dette brevet, og det de selv hadde opplevd,

    27stadfestet Jødene og vedtok for seg selv og sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de uendelig måtte følge denne feiringen årlig.

    28Disse dagene skulle minnes og feires av kommende generasjoner i hver familie, hver provins og hver by, slik at Purimsdagene aldri skulle glemmes blant Jødene og deres etterkommere.

    29Dronning Esther, datter av Abihail, og Mordekai, Jøden, skrev med full autoritet for å stadfeste dette brevet om Purim for andre gang.

    30Han sendte brev til alle Jødene i de 127 provinsene i Ahasverus’ rike, med ord om fred og trofasthet,

    31for å stadfeste disse Purimsdagene på fastlagte tider, slik Mordekai, Jøden, og dronning Esther hadde fastsatt for dem, slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere for å feire faste og rop om hjelp.

    32Og Esthers beslutning stadfestet disse Purimdagene, og det ble skrevet ned i en bok.

  • 81%

    11Dermed ga kongen jødene i hver by rett til å samles og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utrydde alt folk og enhver provinsmakt som ville angripe dem – også kvinner og barn – og til å ta deres eiendeler som rov.

    12Alt dette skulle skje på én dag i alle kong Ahasverus' provinser, nemlig på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar.

    13Innholdet i brevet var at en lov skulle utstedes i hver provins, offentlig for alle folk, slik at jødene skulle være klare denne dagen til å hevne seg på sine fiender.

  • Est 9:1-2
    2 vers
    80%

    1I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen da kongens ord og hans lov trådte i kraft, skulle Jødenes fiender herske over dem. Men det viste seg at Jødene selv fikk makten over sine hatere.

    2Jødene samlet seg i sine byer i alle områder under kong Ahasverus for å legge hånd på dem som ønsket dem ulykke. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem hadde falt på alle folkene.

  • Est 3:7-8
    2 vers
    78%

    7I den første måneden, som er måneden Nisan, i kong Ahasverus’ tolvte år, kastet de Pur (det vil si lodd) foran Haman fra dag til dag og fra måned til måned, til den tolvte måneden, som er måneden Adar.

    8Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andres, og de følger ikke kongens lover, så det er ikke i kongens interesse å la dem være.

  • 77%

    12Da ble kongens skrivere kalt inn i den første måneden på den trettende dagen, og alt som Haman befalte ble skrevet til kongens satraper, til lederne over hvert provins og til folkene i hvert rike, til hver provins etter deres eget språk, og til hvert folk på deres eget språk; i kong Ahasverus’ navn ble det skrevet og beseglet med kongens ring.

    13Brevene ble sendt med budbringere til alle kongens provinser med befaling om å ødelegge, drepe og utslette alle jødene, unge og gamle, barn og kvinner, på en og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og plyndre dem for deres eiendeler.

    14Innholdet av skrivelsen var at en lov skulle gjøres kjent i hver provins, offentlig for alle folk, for å forberede dem til denne dagen.

  • 9Så ble kongens skriverkalt sammen samme tid, i den tredje måneden, den som er måneden sivan, på den tjuetredje dagen, og det ble skrevet ifølge alt Mordekai befalte, til jødene og til stattholderne, fyrstene og lederne i provinsene, fra India til Kusj, 127 provinser, hver provins med sin skrift og hvert folk med sitt språk, også til jødene med deres skrift og språk.

  • 15Da sa Ester at de skulle gi Mordekai denne beskjeden:

  • 15Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte ytterligere 300 menn i byen, men de rørte ikke byttet.

  • 5Etter disse dagene holdt kongen en fest i syv dager for hele folket som var i borgen i Susa, både store og små, i gårdsplassen i hagene til kongens palass.

  • 1Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.

  • 3På den fjortende dagen i denne måneden, mellom de to kvelder, skal dere holde den til bestemt tid; etter alle forskrifter og regler skal dere feire den.

  • 19De bortførte holdt påsken på den fjortende dagen i den første måneden.

  • Est 4:7-8
    2 vers
    72%

    7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og forklarte om sølvet som Haman hadde sagt han skulle veie inn til kongens skattkammer for å tilintetgjøre jødene.

    8Han ga ham også en kopi av den skriftlige loven som var blitt gitt i Susa om å ødelegge dem, for å vise den til Ester og informere henne, og be henne om å gå inn til kongen for å be om nåde og søke gunst for sitt folk.

  • 12Mordekai fikk Esters ord og

  • 4Dag etter dag snakket de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Da gikk de til Haman for å se om Mordekais grunn ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.

  • 17Så gikk Mordekai av sted og gjorde alt som Ester hadde befalt ham.

  • 11Den andre måneden, på den fjortende dagen, mellom de to kvelder, skal de holde den; de skal spise det med usyret brød og bitre urter.

  • 70%

    16For jødene var det lys og glede, fryd og ære.

    17I hver provins og by hvor kongens befaling og hans lov kom, var det glede og fryd blant jødene, fest og gode dager, og mange av folkene i landet ble jøder, for frykt for jødene hadde kommet over dem.

  • 7Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til Mordekai, jøden: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham på galgen fordi han la sin hånd på jødene.

  • 13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også Jødene i Susa få lov til å gjøre som denne dagens lov sier i morgen, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.

  • 18Kongen holdt et stort gjestebud for alle sine fyrster og tjenere, det var Esthers gjestebud; og han ga provinsene fritak og delte ut gaver etter kongens rikdom.

  • 5Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og saken er rett i kongens øyne, og jeg er til glede for ham, så la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hammedata, agagitten, skrev om å utrydde jødene i alle kongens provinser.

  • 10På den syvende dagen, da kongens hjerte var lett av vinen, befalte han Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta, Abagta, Zetar og Karkas, de syv kammerherrer som tjente for kong Ahasverus,

  • 18De leste fra Guds lovbok dag for dag, fra den første dagen til den siste dagen; de holdt høytid i sju dager, og på den åttende dagen samlet de seg til en avslutningsfest, slik det var foreskrevet.