Ester 9:26
Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. På grunn av alt som var skrevet i dette brevet, og det de selv hadde opplevd,
Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. På grunn av alt som var skrevet i dette brevet, og det de selv hadde opplevd,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett i denne saken, og det som hadde hendt dem:
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet og det de hadde sett, og det som var kommet over dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. På grunn av alt som sto i dette brevet og på grunn av det de hadde sett og det som hadde hendt dem,
Derfor kalles disse dagene Purim, etter navnet Pur. I lys av innholdet i dette brevet og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. Derfor, for alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett angående dette emnet, og det som hadde nådd dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. For alle ordene i dette brevet, og for det de hadde sett angående denne saken, og hva som hadde skjedd med dem,
Derfor ble disse dagene kalt Purim etter navnet på puren. På grunn av alle ordene i dette brevet, hva de hadde sett angående dette, og hva som hadde skjedd med dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av ordene i dette brevet, og det de selv hadde opplevd, og det som hadde blitt dem fortalt,
Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter navnet Pur. Og for alle ordene i dette brevet, og for alt de hadde sett angående denne saken, og som var kommet til dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av ordene i dette brevet, og det de selv hadde opplevd, og det som hadde blitt dem fortalt,
Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter ordet pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og alt de hadde sett og opplevd,
That is why these days were called Purim, from the word pur. Therefore, because of everything written in this letter, and because of what they had witnessed and what had happened to them,
Derfor ble disse dagene kalt purim etter pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
Wherefore they called the days Purim after the name of Pur. Therefore for all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and which had come unto them,
Derfor kalte de dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett om denne saken, og det som hadde hendt dem,
Therefore they called these days Purim after the name of Pur. Therefore, for all the words of this letter, and what they had seen concerning this matter, and which had come to them,
Wherefore they called these days Purim after the name of Pur. Therefore for all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and which had come unto them,
Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet over dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet på loddet. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett om dette, og det som hadde hendt dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor på grunn av alle ordene i dette brevet, og av det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet til dem,
Så disse dagene ble kalt Purim, etter navnet Pur. Og derfor, på grunn av ordene i dette brevet, og av det de hadde sett i forbindelse med denne saken, og hva som hadde kommet til dem,
Wherefore they called{H7121} these days{H3117} Purim,{H6332} after the name{H8034} of Pur.{H6332} Therefore because of all the words{H1697} of this letter,{H107} and of that which they had seen{H7200} concerning this matter,{H3602} and that which had come{H5060} unto them,
Wherefore they called{H7121}{(H8804)} these days{H3117} Purim{H6332} after the name{H8034} of Pur{H6332}. Therefore for all the words{H1697} of this letter{H107}, and of that which they had seen{H7200}{(H8804)} concerning this matter{H3602}, and which had come{H5060}{(H8689)} unto them,
For the which cause they called this daye Purim after the name of the lot, acordynge to all ye wordes of this wrytinge: and what they the selues had sene, and what had happened vnto them.
Therfore they called these dayes Purim, by the name of Pur, & because of all the wordes of this letter, & of that which they had seene besides this, and of that which had come vnto them.
For the which cause they called these dayes Phurim, because of the name of the lot, and because of all the wordes of this writing, and what they themselues had seene, & what had come vnto them:
Wherefore they called these days Purim after the name of Pur. Therefore for all the words of this letter, and [of that] which they had seen concerning this matter, and which had come unto them,
Therefore they called these days Purim, after the name of Pur. Therefore because of all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and that which had come to them,
therefore they have called these days Purim -- by the name of the lot -- therefore, because of all the words of this letter, and what they have seen concerning this, and what hath come unto them,
Wherefore they called these days Purim, after the name of Pur. Therefore because of all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and that which had come unto them,
Wherefore they called these days Purim, after the name of Pur. Therefore because of all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and that which had come unto them,
So these days were named Purim, after the name of Pur. And so, because of the words of this letter, and of what they had seen in connection with this business, and what had come to them,
Therefore they called these days "Purim," from the word "Pur." Therefore because of all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and that which had come to them,
For this reason these days are known as Purim, after the name of pur. Therefore, because of the account found in this letter and what they had faced in this regard and what had happened to them,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 stadfestet Jødene og vedtok for seg selv og sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de uendelig måtte følge denne feiringen årlig.
28 Disse dagene skulle minnes og feires av kommende generasjoner i hver familie, hver provins og hver by, slik at Purimsdagene aldri skulle glemmes blant Jødene og deres etterkommere.
29 Dronning Esther, datter av Abihail, og Mordekai, Jøden, skrev med full autoritet for å stadfeste dette brevet om Purim for andre gang.
30 Han sendte brev til alle Jødene i de 127 provinsene i Ahasverus’ rike, med ord om fred og trofasthet,
31 for å stadfeste disse Purimsdagene på fastlagte tider, slik Mordekai, Jøden, og dronning Esther hadde fastsatt for dem, slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere for å feire faste og rop om hjelp.
32 Og Esthers beslutning stadfestet disse Purimdagene, og det ble skrevet ned i en bok.
17 Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar, og de hvilte på den fjortende dagen og gjorde den til en dag med fest og glede.
18 Men Jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen, og gjorde den til en dag med fest og glede.
19 Derfor feiret Jødene i de ubefestede byene den fjortende dagen i måneden Adar som en dag med fest, glede og utveksling av gaver.
20 Mordekai skrev om disse hendelsene og sendte brev til alle Jødene i alle kong Ahasverus' provinser, både nære og fjerne,
21 for å fastsette at de skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar hvert år,
22 som de dagene Jødene fikk ro fra sine fiender, og at måneden som ble vendt fra sorg til glede og fra sorg til fest skulle feires med fest og glede, utveksling av gaver og gaver til de fattige.
23 Jødene vedtok å gjøre som de hadde startet, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
24 Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle Jøder, hadde lagt en plan for å utrydde dem og kastet pur, det vil si lodd, for å ødelegge dem.
25 Da Ester henvendte seg til kongen, befalte han ved brev at den onde planen Haman hadde lagt for Jødene skulle komme tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
1 I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen da kongens ord og hans lov trådte i kraft, skulle Jødenes fiender herske over dem. Men det viste seg at Jødene selv fikk makten over sine hatere.
2 Jødene samlet seg i sine byer i alle områder under kong Ahasverus for å legge hånd på dem som ønsket dem ulykke. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem hadde falt på alle folkene.
6 Men det virket for smått i hans øyne å bare legge hånd på Mordekai, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Så Haman søkte å utrydde alle jødene i Ahasverus’ rike, Mordekais folk.
7 I den første måneden, som er måneden Nisan, i kong Ahasverus’ tolvte år, kastet de Pur (det vil si lodd) foran Haman fra dag til dag og fra måned til måned, til den tolvte måneden, som er måneden Adar.
8 Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andres, og de følger ikke kongens lover, så det er ikke i kongens interesse å la dem være.
12 Da ble kongens skrivere kalt inn i den første måneden på den trettende dagen, og alt som Haman befalte ble skrevet til kongens satraper, til lederne over hvert provins og til folkene i hvert rike, til hver provins etter deres eget språk, og til hvert folk på deres eget språk; i kong Ahasverus’ navn ble det skrevet og beseglet med kongens ring.
13 Brevene ble sendt med budbringere til alle kongens provinser med befaling om å ødelegge, drepe og utslette alle jødene, unge og gamle, barn og kvinner, på en og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og plyndre dem for deres eiendeler.
14 Innholdet av skrivelsen var at en lov skulle gjøres kjent i hver provins, offentlig for alle folk, for å forberede dem til denne dagen.
7 Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til Mordekai, jøden: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
1 Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
2 Kongen tok sin signetring, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3 Ester fortsatte å snakke for kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba om nåde for å få stoppet Hamans ondskap og planene han hadde lagt mot jødene.
12 Mordekai fikk Esters ord og
5 Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og saken er rett i kongens øyne, og jeg er til glede for ham, så la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hammedata, agagitten, skrev om å utrydde jødene i alle kongens provinser.
22 Denne saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Esther, og Esther sa det videre til kongen i Mordekais navn.
10 Hamans ti sønner, sønner av Hammedata, Jødenes fiende, ble drept, men de rørte ikke byttet.
11 Den samme dagen ble tallet på de drepte i Susa, borgen, rapportert til kongen.
12 Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet 500 menn og ti av Hamans sønner i borgen i Susa. Hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er din bønn? Det skal gis deg, og hva er ditt ønske? Det skal bli gjort.
13 Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også Jødene i Susa få lov til å gjøre som denne dagens lov sier i morgen, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
14 Kongen befalte at det skulle gjøres slik, og loven ble gitt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
15 Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte ytterligere 300 menn i byen, men de rørte ikke byttet.
15 Da sa Ester at de skulle gi Mordekai denne beskjeden:
9 Så ble kongens skriverkalt sammen samme tid, i den tredje måneden, den som er måneden sivan, på den tjuetredje dagen, og det ble skrevet ifølge alt Mordekai befalte, til jødene og til stattholderne, fyrstene og lederne i provinsene, fra India til Kusj, 127 provinser, hver provins med sin skrift og hvert folk med sitt språk, også til jødene med deres skrift og språk.
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og forklarte om sølvet som Haman hadde sagt han skulle veie inn til kongens skattkammer for å tilintetgjøre jødene.
8 Han ga ham også en kopi av den skriftlige loven som var blitt gitt i Susa om å ødelegge dem, for å vise den til Ester og informere henne, og be henne om å gå inn til kongen for å be om nåde og søke gunst for sitt folk.
11 Dermed ga kongen jødene i hver by rett til å samles og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utrydde alt folk og enhver provinsmakt som ville angripe dem – også kvinner og barn – og til å ta deres eiendeler som rov.
12 Alt dette skulle skje på én dag i alle kong Ahasverus' provinser, nemlig på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar.
13 Innholdet i brevet var at en lov skulle utstedes i hver provins, offentlig for alle folk, slik at jødene skulle være klare denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
2 På den tiden satt kong Ahasverus på sin trone i borgen i Susa.
4 Dag etter dag snakket de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Da gikk de til Haman for å se om Mordekais grunn ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
2 Men all hans makt og dåder, og forklaringen om Mardokais storhet, som kongen hadde opphøyet, er ikke disse skrevet i Medias og Persias kongers krøniker?
10 Kongen sa til Haman: Skynd deg, ta drakten og hesten, som du har sagt, og gjør dette for Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. Ikke overse noe av det du har foreslått.
14 Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til festmåltidet som Ester hadde forberedt.
21 Dette rådet var godt i kongens og fyrsternes øyne, og kongen fulgte Memukans råd.
17 I hver provins og by hvor kongens befaling og hans lov kom, var det glede og fryd blant jødene, fest og gode dager, og mange av folkene i landet ble jøder, for frykt for jødene hadde kommet over dem.