Esters bok 9:31
for å stadfeste disse Purimsdagene på fastlagte tider, slik Mordekai, Jøden, og dronning Esther hadde fastsatt for dem, slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere for å feire faste og rop om hjelp.
for å stadfeste disse Purimsdagene på fastlagte tider, slik Mordekai, Jøden, og dronning Esther hadde fastsatt for dem, slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere for å feire faste og rop om hjelp.
for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de selv hadde fastsatt for seg og sine etterkommere, om fastene og deres klagerop.
for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med bestemmelser om fastene og deres klagerop.
for å stadfeste disse Purimsdagene på deres fastsatte tider, slik som jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, om fastene og deres rop.
for å fastsette disse dagene med Purim på deres bestemte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde beordret, og som de hadde fastsatt for sine etterkommere, med ord om faste og rop om hjelp.
for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik som Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og for deres etterkommere, angående sakene med fastene og deres rop.
For å bekrefte disse Purim-dagene i deres fastsatte tider, slik som jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde bestemt for seg selv og sine etterkommere, med hensyn til fastene og klagene sine.
for å stadfeste disse Purimdagene på deres faste tider, slik som Mordekai jøden og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og som de hadde påtatt seg selv og sine etterkommere, med hensyn til fastene og skrikene.
for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere hva angår fastene og deres sørgedager.
for å fastsette Purim-dagene til de gitte tidspunktene, slik Mordehai, jøden, og dronning Esther hadde påbudt dem, og slik de hadde bestemt for seg selv og sine etterkommere om fastens og ropets forhold.
for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere hva angår fastene og deres sørgedager.
for å fastsette feiringen av disse Purim-dagene på deres bestemte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med hensyn til faste og klager.
to establish these days of Purim at their appointed times, as Mordecai the Jew and Queen Esther had decreed for them, and as they had established for themselves and their descendants regarding matters of fasting and lamentation.
for å bekrefte disse dagene med purim i deres fastsatte tider, slik som Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde bekreftet for dem, og slik som de hadde forpliktet seg selv og sine etterkommere til å overholde bestemmelser om faste og rop om hjelp.
To confirm the days of Purim in their tim appointed, according as Mordecai the Jew and ther the queen had enjoined them, and as they had decreed for themselv and for their seed, the matters of the fastings and their cry.
for å bekrefte dagene med Purim i deres fastsatte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde foreskrevet for dem, og slik de hadde vedtatt for seg selv og for sine etterkommere, vedrørende reglene for faste og deres klagemål.
To confirm these days of Purim in their appointed times, according as Mordecai the Jew and Esther the queen had commanded them, and as they had decreed for themselves and for their descendants, in matters of fasting and lamentation.
To confirm these days of Purim in their times appointed, according as Mordecai the Jew and Esther the queen had enjoined them, and as they had decreed for themselves and for their seed, the matters of the fastings and their cry.
for å bekrefte disse dagene av Purim i deres fastsatte tider, i samsvar med det Mordekai jøden og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og som de hadde bestemt for seg selv og for deres etterkommere, i saken om fastene og deres rop.
for å sette fast disse Purim-dagene i deres tider, som Mordekai jøden hadde fastsatt for dem, og Ester dronningen, og som de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere – ting om fastene og deres skrål.
for å bekrefte disse Purim-dagene til deres bestemte tider, som Mordekai jøden og dronning Ester hadde befalt dem, og som de hadde ordnet for seg selv og deres etterkommere, når det gjaldt fastene og deres rop.
som ga lovens kraft til disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, som de hadde fått beordret av Mordekai jøden og dronning Ester, og i tråd med reglene de hadde laget for seg selv og sine etterkommere, i forbindelse med deres faste og deres rop om hjelp.
to confirme these dayes of Purim, in their tyme appoynted, acordynges as Mardocheus the Iewe and Hester the quene had ordeined cocernynge them: lyke as they vpon their soule and vpon their sede had cofirmed the actes of the fastinges and of hir coplainte.
To confirme these dayes of Purim, according to their seasons, as Mordecai the Iewe and Ester the Queene had appointed them, & as they had promised for them selues and for their seede with fasting and prayer.
To confirme these dayes of Phurim in their time appoynted, according as Mardocheus the Iewe and Esther the queene had appoynted them: and they bound their soule and their seede to fasting and prayer.
To confirm these days of Purim in their times [appointed], according as Mordecai the Jew and Esther the queen had enjoined them, and as they had decreed for themselves and for their seed, the matters of the fastings and their cry.
to confirm these days of Purim in their appointed times, according as Mordecai the Jew and Esther the queen had enjoined them, and as they had ordained for themselves and for their seed, in the matter of the fastings and their cry.
to establish these days of Purim, in their seasons, as Mordecai the Jew hath established on them, and Esther the queen, and as they had established on themselves, and on their seed -- matters of the fastings, and of their cry.
to confirm these days of Purim in their appointed times, according as Mordecai the Jew and Esther the queen had enjoined them, and as they had ordained for themselves and for their seed, in the matter of the fastings and their cry.
to confirm these days of Purim in their appointed times, according as Mordecai the Jew and Esther the queen had enjoined them, and as they had ordained for themselves and for their seed, in the matter of the fastings and their cry.
Giving the force of law to these days of Purim at their fixed times, as they had been ordered by Mordecai the Jew and Esther the queen, and in keeping with the rules they had made for themselves and their seed, in connection with their time of going without food and their cry for help.
to confirm these days of Purim in their appointed times, as Mordecai the Jew and Esther the queen had decreed, and as they had imposed upon themselves and their descendants, in the matter of the fastings and their cry.
to establish these days of Purim in their proper times, just as Mordecai the Jew and Queen Esther had established, and just as they had established both for themselves and their descendants, matters pertaining to fasting and lamentation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Og Esthers beslutning stadfestet disse Purimdagene, og det ble skrevet ned i en bok.
17Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar, og de hvilte på den fjortende dagen og gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men Jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen, og gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor feiret Jødene i de ubefestede byene den fjortende dagen i måneden Adar som en dag med fest, glede og utveksling av gaver.
20Mordekai skrev om disse hendelsene og sendte brev til alle Jødene i alle kong Ahasverus' provinser, både nære og fjerne,
21for å fastsette at de skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar hvert år,
22som de dagene Jødene fikk ro fra sine fiender, og at måneden som ble vendt fra sorg til glede og fra sorg til fest skulle feires med fest og glede, utveksling av gaver og gaver til de fattige.
23Jødene vedtok å gjøre som de hadde startet, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
24Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle Jøder, hadde lagt en plan for å utrydde dem og kastet pur, det vil si lodd, for å ødelegge dem.
25Da Ester henvendte seg til kongen, befalte han ved brev at den onde planen Haman hadde lagt for Jødene skulle komme tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. På grunn av alt som var skrevet i dette brevet, og det de selv hadde opplevd,
27stadfestet Jødene og vedtok for seg selv og sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de uendelig måtte følge denne feiringen årlig.
28Disse dagene skulle minnes og feires av kommende generasjoner i hver familie, hver provins og hver by, slik at Purimsdagene aldri skulle glemmes blant Jødene og deres etterkommere.
29Dronning Esther, datter av Abihail, og Mordekai, Jøden, skrev med full autoritet for å stadfeste dette brevet om Purim for andre gang.
30Han sendte brev til alle Jødene i de 127 provinsene i Ahasverus’ rike, med ord om fred og trofasthet,
7Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til Mordekai, jøden: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
8Skriv nå til jødene som dere finner det best, i kongens navn, og forsegl det med kongens ring. For et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ikke tilbakekalles.
9Så ble kongens skriverkalt sammen samme tid, i den tredje måneden, den som er måneden sivan, på den tjuetredje dagen, og det ble skrevet ifølge alt Mordekai befalte, til jødene og til stattholderne, fyrstene og lederne i provinsene, fra India til Kusj, 127 provinser, hver provins med sin skrift og hvert folk med sitt språk, også til jødene med deres skrift og språk.
1I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen da kongens ord og hans lov trådte i kraft, skulle Jødenes fiender herske over dem. Men det viste seg at Jødene selv fikk makten over sine hatere.
2Jødene samlet seg i sine byer i alle områder under kong Ahasverus for å legge hånd på dem som ønsket dem ulykke. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem hadde falt på alle folkene.
3Alle lederne i områdene, stattholderne, fyrstene og de som utførte kongens arbeid, støttet Jødene, for frykten for Mordekai hadde falt på dem.
12Da ble kongens skrivere kalt inn i den første måneden på den trettende dagen, og alt som Haman befalte ble skrevet til kongens satraper, til lederne over hvert provins og til folkene i hvert rike, til hver provins etter deres eget språk, og til hvert folk på deres eget språk; i kong Ahasverus’ navn ble det skrevet og beseglet med kongens ring.
1Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
2Kongen tok sin signetring, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester fortsatte å snakke for kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba om nåde for å få stoppet Hamans ondskap og planene han hadde lagt mot jødene.
22Denne saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Esther, og Esther sa det videre til kongen i Mordekais navn.
11Dermed ga kongen jødene i hver by rett til å samles og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utrydde alt folk og enhver provinsmakt som ville angripe dem – også kvinner og barn – og til å ta deres eiendeler som rov.
12Alt dette skulle skje på én dag i alle kong Ahasverus' provinser, nemlig på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar.
13Innholdet i brevet var at en lov skulle utstedes i hver provins, offentlig for alle folk, slik at jødene skulle være klare denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
15Da sa Ester at de skulle gi Mordekai denne beskjeden:
16Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg. Spis ikke og drikk ikke på tre dager, natt og dag. Også jeg og mine tjenestejenter vil faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven, og om jeg går til grunne, så gjør jeg det.
17Så gikk Mordekai av sted og gjorde alt som Ester hadde befalt ham.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og forklarte om sølvet som Haman hadde sagt han skulle veie inn til kongens skattkammer for å tilintetgjøre jødene.
8Han ga ham også en kopi av den skriftlige loven som var blitt gitt i Susa om å ødelegge dem, for å vise den til Ester og informere henne, og be henne om å gå inn til kongen for å be om nåde og søke gunst for sitt folk.
3I alle områder og steder hvor kongens befaling og lov nådde fram, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange lå i sekk og aske.
2Men all hans makt og dåder, og forklaringen om Mardokais storhet, som kongen hadde opphøyet, er ikke disse skrevet i Medias og Persias kongers krøniker?
3For Mardokai, jøden, var nest etter kong Ahasverus, og mektig blant jødene og vel ansett blant sine brødre, han som søkte det gode for sitt folk og talte vel for alle sine etterkommere.
12Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet 500 menn og ti av Hamans sønner i borgen i Susa. Hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er din bønn? Det skal gis deg, og hva er ditt ønske? Det skal bli gjort.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også Jødene i Susa få lov til å gjøre som denne dagens lov sier i morgen, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
12Mordekai fikk Esters ord og
13sendte følgende svar tilbake til Ester: Tenk ikke i ditt hjerte at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene.
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og saken er rett i kongens øyne, og jeg er til glede for ham, så la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hammedata, agagitten, skrev om å utrydde jødene i alle kongens provinser.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i kong Ahasverus’ tolvte år, kastet de Pur (det vil si lodd) foran Haman fra dag til dag og fra måned til måned, til den tolvte måneden, som er måneden Adar.
14Innholdet av skrivelsen var at en lov skulle gjøres kjent i hver provins, offentlig for alle folk, for å forberede dem til denne dagen.
16For jødene var det lys og glede, fryd og ære.
17I hver provins og by hvor kongens befaling og hans lov kom, var det glede og fryd blant jødene, fest og gode dager, og mange av folkene i landet ble jøder, for frykt for jødene hadde kommet over dem.
18Kongen holdt et stort gjestebud for alle sine fyrster og tjenere, det var Esthers gjestebud; og han ga provinsene fritak og delte ut gaver etter kongens rikdom.
10Kongen sa til Haman: Skynd deg, ta drakten og hesten, som du har sagt, og gjør dette for Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. Ikke overse noe av det du har foreslått.
20Esther hadde fortsatt ikke røpet sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde befalt henne; for Esther gjorde som Mordekai sa, slik hun hadde gjort da hun ble oppdratt av ham.
21Dette rådet var godt i kongens og fyrsternes øyne, og kongen fulgte Memukans råd.