2 Mosebok 16:13
Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg omkring leiren.
Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag dugg rundt leiren.
Og det skjedde, om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
Og det skjedde at om kvelden kom vaktelene og dekket leiren; og om morgenen lå dugg rundt leiren.
Det skjedde om kvelden at vaktler kom opp og dekket leiren, og om morgenen la det seg et lag av dugg rundt leiren.
Om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
Og det skjedde at om kvelden steg kvåler opp og dekket hele leiren, mens dugen lå rundt folket om morgenen.
Om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag med dugg omkring leiren.
That evening, quail came and covered the camp, and in the morning, there was a layer of dew around the camp.
Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
And it came to pass, that at even the quails came up, and covered the camp: and in the morning the dew lay round about the host.
Og det skjedde at om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
And it came to pass that in the evening the quails came up and covered the camp; and in the morning the dew lay all around the camp.
And it came to pass, that at even the quails came up, and covered the camp: and in the morning the dew lay round about the host.
Det skjedde om kvelden at vaktler kom og dekket leiren, og om morgenen lå doggen rundt omkring leiren.
Og på kvelden skjedde det at vaktlene kom opp og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
Og det skjedde om kvelden at vaktlene kom opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
Og det skjedde at om kvelden kom det små fugler og dekket stedet, og om morgenen var det dugg rundt leirene.
And at eue the quayles came ad couered the groude where they laye. And in the mornynge the dewe laye rounde aboute the hoste.
And at euen the quayles came vp, and couered the tentes: and in the mornynge the dewe laye rounde aboute the tentes.
And so at euen the quailes came and couered the campe: and in the morning the dewe lay round about the hoste.
And at euen the quailes came vp and couered the tentes, and in the mornyng the deawe lay rounde about them.
¶ And it came to pass, that at even the quails came up, and covered the camp: and in the morning the dew lay round about the host.
It happened at evening that quail came up and covered the camp; and in the morning the dew lay around the camp.
And it cometh to pass in the evening, that the quail cometh up, and covereth the camp, and in the morning there hath been the lying of dew round about the camp,
And it came to pass at even, that the quails came up, and covered the camp: and in the morning the dew lay round about the camp.
And it came to pass at even, that the quails came up, and covered the camp: and in the morning the dew lay round about the camp.
And it came about that in the evening little birds came up and the place was covered with them: and in the morning there was dew all round about the tents.
It happened at evening that quail came up and covered the camp; and in the morning the dew lay around the camp.
In the evening the quail came up and covered the camp, and in the morning a layer of dew was all around the camp.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Så dro Moses tilbake til leiren, både han og Israels eldste.
31Det kom en vind fra Herren og førte vaktler fra havet og spredte dem over leiren, omtrent en dagsreise her og en dagsreise der, rundt leiren, og omtrent to alen over bakken.
32Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele den neste dagen og samlet vaktler; den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut rundt omkring leiren.
33Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene deres, før det var helt tygget, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget stor plage.
14Da duggen forsvant, lå det på ørkenens mark noe fint som rimfrost på jorden.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise."
16Dette er det Herren har befalt: Saml så mye dere trenger, en omer til hver person, etter antall mennesker i deres telt."
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
11Herren talte til Moses og sa:
12"Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Mellom de to kveldene skal dere spise kjøtt, og i morgen skal dere bli mette av brød. Da skal dere forstå at jeg, Herren, er deres Gud."
39Han bredte ut en sky til beskyttelse, og ild for å lyse opp natten.
40De ba, og han lot vaktler komme, og mettet dem med himmelbrød.
20Men de hørte ikke på Moses, for noen beholdt noe til neste morgen. Da vokste det ormer i det, og det stinket. Moses ble sint på dem.
21De samlet det hver morgen, hver person så mye de trengte, men når solen ble sterk, smeltet det.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt porsjon, to omer for hver. Alle menighetens ledere kom og fortalte Moses det.
23Han sa til dem: "Dette er hva Herren sa: I morgen er det sabbat, en hellig hvile for Herren. Det dere vil bake, bak det, og det dere vil koke, kok det; alt som blir til overs, legg det til side til i morgen."
24De la det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt; og det stinket ikke, og det var ingen ormer i det.
27Han lot kjøtt regne over dem som støv og flygende fugler som havets sand.
28Han lot dem falle midt i leiren, rundt omkring teltene deres.
20Den kom mellom egypternes hær og Israels hær. Skyen var mørk for dem, men opplyste natten for de andre, så den ene ikke kom nær den andre hele natten.
15Den dagen tabernaklet ble satt opp, dekket skyen vitneteltets tabernakel; og om kvelden var det som ild over tabernaklet, til morgenen.
16Slik skjedde det alltid; skyen dekket det, og om natten var det som ild.
17Når skyen løftet seg fra teltet, brøt Israels barn opp; og på det stedet skyen ble værende, der slo Israels barn leir.
18Etter Herrens ord brøt Israels barn opp, og etter Herrens ord slo de leir; alle de dagene skyen hvilte over tabernaklet, ble de i leiren.
4Herren sa til Moses: "Se, jeg vil la brød regne fra himmelen til dere, så folket kan gå ut og samle det som trengs for hver dag, for å teste om de vil følge mine lover eller ikke."
5På den sjette dagen skal de tilberede det de har tatt med hjem, og det skal være dobbelt så mye som de ellers samler hver dag.
6Moses og Aron sa til alle Israels barn: "I kveld skal dere forstå at Herren har ført dere ut av Egypt.
7Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for Han har hørt deres klager mot Herren. Hva er vi, at dere klager mot oss?"
8Moses sa: "Når Herren gir dere kjøtt å spise i kveld, og brød i morgen til å bli mette, har Herren hørt deres klager mot Ham. Hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren."
20Men når skyen bare var noen få dager over tabernaklet, slo de leir etter Herrens ord og brøt opp etter Herrens ord.
21Og når skyen var der fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da brøt de opp; enten om dagen eller natten når skyen løftet seg, brøt de opp.
18Si til folket: Hellig dere til i morgen, så skal dere få spise kjøtt; for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, så dere skal spise.
34Herrens sky var over dem om dagen når de dro fra leiren.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes hær fra sky- og ildsøylen, og skapte forvirring blant egypterne.
38For Herrens sky var over Tabernaklet om dagen, og ild var i det om natten, for øynene til hele Israels hus, på alle deres reiser.
16På den tredje dagen, da morgenen kom, var det torden og lyn og en tykk sky på fjellet, og lyden av en veldig sterk basun, så hele folket i leiren skalv.
14Han ledet dem om dagen med en sky og om natten med ildens lys.
21Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne gå dag og natt.
31Israels hus kalte det manna; det var som korianderfrø, hvitt, og det smakte som honningkake.
32Moses sa: "Dette er ordet Herren har befalt: Fyll en omer av det, så det kan oppbevares for deres etterkommere, for at de skal se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt."
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til det bebodde landet; de spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
13Moses rakte staven sin ut over Egypt, og Herren sendte en østlig vind over landet hele dagen og natten. Om morgenen førte vinden gresshoppene inn.
33som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
1Det skjedde at folket klaget, og det var ubehagelig for Herren; Herren hørte det, og hans vrede flammet opp, og Herrens ild brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.
24og han lot manna regne over dem som mat og ga dem himmelkorn.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse på veien de skulle gå.
27På den syvende dagen gikk noen av folket ut for å samle, men de fant ingenting.
42Når menigheten samlet seg mot dem, vendte Moses og Aron seg mot møteteltet, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet ble synlig.
2Hele Israels menighet klaget til Moses og Aron i ørkenen.
11Det skjedde i det andre året, i den andre måneden, på den tjuende dagen i måneden, at skyen løftet seg fra vitnesbyrdets tabernakel.