2 Mosebok 16:35

Modernisert Norsk Bibel 1866

Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til det bebodde landet; de spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 5:12 : 12 Mannaen stoppet dagen etter at de hadde spist av landets grøde, og Israels barn hadde ikke lenger manna, men spiste av det nye kornet i Kanaans land det samme året.
  • Neh 9:20-21 : 20 Du ga din gode Ånd for å lære dem. Du nektet ikke deres munn manna og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år forsørget du dem i ørkenen; de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
  • 5 Mos 8:2-3 : 2 Og du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som bor i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke. 3 Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre kjente til, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
  • 5 Mos 34:1-4 : 1 Moses gikk opp fra Moabs sletteland til Nebo-fjellet, til toppen av Pisga, som ligger rett overfor Jeriko. Herren lot ham se hele Gileads land helt til Dan, 2 og hele Naftali, Efraims og Manasses land, og hele Juda helt til yttersiden av havet, 3 og sørlandet og slettelandskapet, dalen ved Jeriko, palmebyen, helt til Soar. 4 Herren sa til ham: Dette er landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og lovte: Din ætt vil jeg gi det. Jeg har latt deg se det med egne øyne, men du skal ikke krysse dit.
  • 4 Mos 33:38 : 38 Aron presten gikk opp på fjellet Hor og døde der i det førtiende året etter at Israels barn hadde gått ut av Egyptens land, i den femte måneden, på den første dagen i måneden.
  • 4 Mos 33:48-50 : 48 De dro fra Abarims fjell og slo leir på Moabs slette ved Jordan, rett overfor Jeriko. 49 De slo leir ved Jordan, fra Bet-Jesimot til Abel-Sittim, på Moabs slette. 50 Herren talte til Moses på Moabs slette ved Jordan, rett overfor Jeriko, og sa:
  • 5 Mos 1:8 : 8 Se, jeg har gitt dere landet foran dere; gå inn og ta det i eie, slik Herren sverget til deres fedre Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
  • Sal 78:24-25 : 24 og han lot manna regne over dem som mat og ga dem himmelkorn. 25 Folk spiste engelbrød; han sendte dem mat i overflod.
  • Joh 6:30-58 : 30 De sa til ham: Hva tegn gjør du da, så vi kan se det og tro deg? Hva slags gjerning gjør du? 31 Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: Han ga dem brød fra himmelen å spise. 32 Jesus sa: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen; men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen. 33 For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. 34 Da sa de til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet. 35 Jesus sa: Jeg er livets brød; den som kommer til meg, skal aldri sulte, og den som tror på meg, skal aldri tørste. 36 Men jeg har sagt dere at dere har sett meg og likevel ikke tror. 37 Alt som min Far gir meg, skal komme til meg; og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort. 38 For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg. 39 Dette er Faderens vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag. 40 For dette er hans vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv; og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 41 Da murret jødene fordi han sa: Jeg er brødet som kom ned fra himmelen. 42 De sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, som vi kjenner faren og moren til? Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen? 43 Jesus svarte: Slutt å murre blant dere! 44 Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 45 Det står skrevet i profetene: De skal alle bli undervist av Gud. Hver den som hører fra Faderen og lærer, kommer til meg. 46 Ikke at noen har sett Faderen, bortsett fra den som er fra Gud; han har sett Faderen. 47 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror, har evig liv. 48 Jeg er livets brød. 49 Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde. 50 Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, slik at man kan spise av det og ikke dø. 51 Jeg er det levende brødet som kom ned fra himmelen; om noen spiser av dette brødet, skal han leve evig; og brødet jeg vil gi, er mitt kjøtt, som jeg vil gi for verdens liv. 52 Da begynte jødene å diskutere seg imellom og sa: Hvordan kan han gi oss sitt kjøtt å spise? 53 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, har evig liv; og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For mitt kjøtt er virkelig mat og mitt blod er virkelig drikke. 56 Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham. 57 Slik som den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever på grunn av Faderen, skal også den som spiser meg, leve på grunn av meg. 58 Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen, ikke som deres fedre spiste manna og døde. Den som spiser dette brødet skal leve evig.
  • Neh 9:15 : 15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne og vann fra en klippe når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og innta landet du hadde løftet dem med høyre hånd å gi.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    11De spiste av landets grøde dagen etter påske, usyret brød og ristet korn, på denne samme dagen.

    12Mannaen stoppet dagen etter at de hadde spist av landets grøde, og Israels barn hadde ikke lenger manna, men spiste av det nye kornet i Kanaans land det samme året.

  • 81%

    14Da duggen forsvant, lå det på ørkenens mark noe fint som rimfrost på jorden.

    15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise."

    16Dette er det Herren har befalt: Saml så mye dere trenger, en omer til hver person, etter antall mennesker i deres telt."

    17Israels barn gjorde som de ble bedt om; noen samlet mye, andre mindre.

    18Da de målte det i en omer, hadde de ikke for mye, og de som samlet mindre, manglet ikke. Alle hadde samlet så mye de trengte.

    19Moses sa til dem: "La ingen beholde noe av det til neste morgen."

  • 80%

    31Israels hus kalte det manna; det var som korianderfrø, hvitt, og det smakte som honningkake.

    32Moses sa: "Dette er ordet Herren har befalt: Fyll en omer av det, så det kan oppbevares for deres etterkommere, for at de skal se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt."

    33Moses sa til Aron: "Ta en krukke og legg en omer full av manna i den, og sett den ned for Herren for å oppbevares for deres etterkommere."

    34Som Herren hadde befalt Moses, satte Aron det ned foran vitnesbyrdet for å oppbevares.

  • 36En omer er en tidel av en efa.

  • 6Israels barn vandret førti år i ørkenen, inntil hele folket, krigsfolket som dro ut av Egypt, som ikke ville høre på Herrens røst, hadde dødd. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 18«I omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.»

  • 6Men nå tørster vår sjel; vi har ingenting bortsett fra dette manna for våre øyne.

  • 74%

    3Israels barn sa til dem: "Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult."

    4Herren sa til Moses: "Se, jeg vil la brød regne fra himmelen til dere, så folket kan gå ut og samle det som trengs for hver dag, for å teste om de vil følge mine lover eller ikke."

  • 31Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: Han ga dem brød fra himmelen å spise.

  • 74%

    39De bakte usyrede kaker av deigen de hadde med fra Egypt, for den var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypt i hast og ikke hadde fått laget seg proviant.

    40Israels barn hadde bodd i Egypten i fire hundre og tretti år.

  • 21I førti år forsørget du dem i ørkenen; de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.

  • 24og han lot manna regne over dem som mat og ga dem himmelkorn.

  • 13Så ble Herrens vrede tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, tok slutt.

  • 73%

    8Folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller knuste den i mortere, kokte den i gryter, og laget kaker av den; smaken var som smaken av olje.

    9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den.

  • 14Tiden vi vandret fra Kadesh-Barnea til vi krysset Sereds elv, var trettiåtte år, til hele generasjonen av krigere var borte fra leiren, slik Herren hadde sverget dem.

  • 72%

    3Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre kjente til, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.

    4Klærne dine ble ikke slitt på deg, og foten din hovnet ikke opp i løpet av disse førti årene.

  • 49Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne og vann fra en klippe når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og innta landet du hadde løftet dem med høyre hånd å gi.

  • 16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, så han kunne gjøre godt mot deg til slutt,

  • 36Han førte dem ut ved å gjøre under og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 18Si til Israels barn og fortell dem: Når dere kommer til landet som jeg vil føre dere til,

  • 71%

    33Barna deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og lide for deres utroskap, til deres døde kropper er borte i denne ørkenen.

    34Som en gjengjeldelse for dagene dere speidet ut landet, førti dager, skal dere bære deres misgjerninger i førti år, ett år for hver dag, og dere skal lære min avvisning å kjenne.

  • 21De samlet det hver morgen, hver person så mye de trengte, men når solen ble sterk, smeltet det.

  • 12"Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Mellom de to kveldene skal dere spise kjøtt, og i morgen skal dere bli mette av brød. Da skal dere forstå at jeg, Herren, er deres Gud."

  • 25Har dere noen gang brakt meg slaktoffer og matoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?

  • 25Etter førti dager vendte de tilbake fra å utforske landet.

  • 5I førti år har jeg latt dere vandre i ørkenen; klærne deres ble ikke utslitt, og skoene deres ble ikke slitt på føttene deres.

  • 70%

    24De la det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt; og det stinket ikke, og det var ingen ormer i det.

    25Moses sa: "Spis det i dag, for i dag er sabbat for Herren; i dag finner dere det ikke på marken."

  • 1De dro fra Elim, og hele Israels folk kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde forlatt Egypt.

  • 21Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en hel måned.

  • 5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, fra den tiden dere kom til dette stedet,

  • 5Folket klagde mot Gud og Moses: Hvorfor førte dere oss ut av Egypt for å dø i ødemarken? Her er det verken brød eller vann, og vi hater dette elendige brødet.