2 Mosebok 17:7
Han kalte stedet Massa og Meriba på grunn av israelittenes krangel, og fordi de satte Herren på prøve ved å si: Er Herren blant oss eller ikke?
Han kalte stedet Massa og Meriba på grunn av israelittenes krangel, og fordi de satte Herren på prøve ved å si: Er Herren blant oss eller ikke?
Han kalte stedet Massa og Meriba, fordi israelittene klandret og fordi de satte Herren på prøve ved å si: Er Herren blant oss eller ikke?
Han kalte stedet Massa og Meriba, fordi israelittene kjeklet og fordi de satte Herren på prøve da de sa: «Er Herren blant oss eller ikke?»
Han kalte stedet Massa og Meriba, fordi israelittene kranglet og fordi de satte Herren på prøve da de sa: Er Herren i vår midte eller ikke?
Stedet ble kalt Massa og Meriba på grunn av Israels barns krangel og fordi de satte Herren på prøve ved å si: 'Er Herren blant oss eller ikke?'
Han kalte stedet Massah og Meribah på grunn av Israels barns klander, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren med oss, eller ikke?
Og han kalte stedet Massah og Meribah, på grunn av klagingen til Israels barn og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren blant oss eller ikke?
Han kalte stedet Massa og Meriba på grunn av Israels barns krangel og for å ha satt Herren på prøve ved å si: «Er Herren blant oss eller ikke?»
Han kalte stedet Massah og Meribah på grunn av Israels barns krangling, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren blant oss eller ikke?
Han kalte stedet Massah og Meribah, på grunn av Israels barns klaging og fordi de frestte HERREN og spurte: 'Er HERREN med oss eller ikke?'
Han kalte stedet Massah og Meribah på grunn av Israels barns krangling, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren blant oss eller ikke?
Han kalte stedet Massah og Meribah på grunn av Israels barns krangel og fordi de satte Yahweh på prøve, og sa: 'Er Yahweh blant oss eller ikke?'
And he named the place Massah and Meribah because the Israelites quarreled and because they tested the LORD, saying, "Is the LORD among us or not?"
Og han kalte stedet Massa og Meriba på grunn av Israels barns klandring og fordi de satte Herren på prøve og sa: 'Er Herren blant oss eller ikke?'
And he called the name of the place Massah, and Meribah, because of the chiding of the children of Israel, and because they tempted the LORD, saying, Is the LORD among us, or not?
Han kalte stedet Massah og Meriba, fordi Israels barn hadde klandret og satt Herren på prøve, og spurt: Er Herren blant oss eller ikke?
And he named the place Massah, and Meribah, because of the quarreling of the children of Israel, and because they tested the LORD, saying, Is the LORD among us, or not?
And he called the name of the place Massah, and Meribah, because of the chiding of the children of Israel, and because they tempted the LORD, saying, Is the LORD among us, or not?
Han kalte stedet Massah og Meriba, fordi Israels barn kivet og satte Yahweh på prøve ved å si: «Er Yahweh blant oss eller ikke?»
Og han kalte stedet Massah og Meriba på grunn av Israels barns strid, og fordi de prøvet Jehova og sa: 'Er Jehova blant oss eller ikke?'.
Han kalte stedet Massah og Meriba, på grunn av at Israels barn kivet, og fordi de satte Herren på prøve ved å si: Er Herren blant oss eller ikke?
Han kalte stedet Massah og Meriba fordi Israels barn gikk i klammeri og satte Herren på prøve, og sa: Er Herren blant oss eller ikke?
And he called the name of the place: Massa and Meriba: because of the chidynge of the childern of Israel, and because they tempted the Lorde saynge: ys the Lorde amonge us or not?
Then was that place called Massa Meriba, because of the chydinge of the children of Israel, and because they tempted ye LORDE, and sayde: Is the LORDE amonge vs, or not?
And he called the name of the place, Massah and Meribah, because of the contention of the children of Israel, and because they had tempted the Lorde, saying, Is the Lorde among vs, or no?
And he called the name of the place Massah, and Meribah, because of the chiding of the children of Israel, and because they tempted the Lorde, saying: Is the Lorde amongest vs, or not?
And he called the name of the place Massah, and Meribah, because of the chiding of the children of Israel, and because they tempted the LORD, saying, Is the LORD among us, or not?
He called the name of the place Massah,{Massah means testing.} and Meribah,{Meribah means quarreling.} because the children of Israel quarreled, and because they tested Yahweh, saying, "Is Yahweh among us, or not?"
and he calleth the name of the place Massah, and Meribah, because of the `strife' of the sons of Israel, and because of their `trying' Jehovah, saying, `Is Jehovah in our midst or not?'
And he called the name of the place Massah, and Meribah, because of the striving of the children of Israel, and because they tempted Jehovah, saying, Is Jehovah among us, or not?
And he called the name of the place Massah, and Meribah, because of the striving of the children of Israel, and because they tempted Jehovah, saying, Is Jehovah among us, or not?
And he gave that place the name Massah and Meribah, because the children of Israel were angry, and because they put the Lord to the test, saying, Is the Lord with us or not?
He called the name of the place Massah, and Meribah, because the children of Israel quarreled, and because they tested Yahweh, saying, "Is Yahweh among us, or not?"
He called the name of the place Massah and Meribah, because of the contending of the Israelites and because of their testing the LORD, saying,“Is the LORD among us or not?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: «Hør, dere opprørske mennesker! Kan vi få vann ut av denne klippen for dere?
11Moses løftet hånden og slo klippen to ganger med staven. Da strømmet det mye vann, slik at menigheten og dyrene fikk drikke.
12Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg og helliget meg for Israels barns øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.
13Dette er Meribas vann, der Israels barn kranglet med Herren, og han ble helliget blant dem.
1Hele Israels menighet vandret fra ørkenen Sin, i henhold til Herrens befaling, og de slo leir i Rephidim, men folket hadde ikke vann å drikke.
2Folket kranglet med Moses og sa: Gi oss vann å drikke! Moses svarte dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Folket tørstet etter vann, og klaget mot Moses: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg og mine barn og buskap dø av tørst?
4Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Om litt vil de steine meg.
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen i Horeb. Slå på klippen, og det vil strømme vann ut av den, så folket kan drikke. Moses gjorde dette foran de eldste av Israel.
22Dere gjorde også Herren sint ved Tabeera, ved Massa og Kibroth-Hattaava.
14fordi dere var trassige mot mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, og dere skulle ha helliget meg ved vannet for deres øyne.» Dette er Meribavannet i Kadesj i ørkenen Sin.
15Moses talte til Herren og sa:
3Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild brant blant dem.
51For dere handlet troløst mot meg blant Israels barn ved Meribah-vannet i Kades, i ørkenen Zin, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
16Dere må ikke sette Herren deres Gud på prøve slik dere gjorde i Massa.
23Da kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara, for det var bittert. Derfor kalte han stedet Mara.
24Folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?
25Så ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre. Han kastet det i vannet, og vannet ble søtt. Der satte han dem lover og regler, og det var der han satte dem på prøve.
10Men hele menigheten ropte om å steine dem. Da ble Herrens herlighet synlig i møte teltet for alle Israels barn.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forarge meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
32De gjorde ham også vred ved Meribas vann, slik at det gikk ille for Moses på grunn av dem.
2Hele Israels menighet klaget til Moses og Aron i ørkenen.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt Israels barns mange klager som de fremfører mot meg.
7Jeg fjernet byrden fra hans skuldre, hans hender ble frigjort fra kurven.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd for å bli ødelagt.
8Amalek kom og kjempet mot Israel i Rephidim.
7Herren talte til Moses og sa:
8Ta staven og samle menigheten, du og Aron, din bror. Tal til klippen for deres øyne, og den skal gi fra seg vann. Så skal du føre vann ut fra klippen til menigheten og dyrene deres.
2Menigheten hadde ikke vann, så de begynte å klage til Moses og Aron.
40Hvor ofte provoserte de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!
17Hvem var det han ble harm på i førti år? Var det ikke de som syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
9da deres forfedre satte meg på prøve og utfordret meg, selv om de hadde sett mine gjerninger i førti år.
34Når Herren hørte lyden av ordene deres, ble han vred og sverget:
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, bare for å dø her, vi og dyrene våre?
22så skal alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypten og i ørkenen, og som har fristet meg ti ganger og ikke lyttet til min røst,
16Fra dette stedet drog de til Beer, brønnen som Herren sa til Moses: 'Samle folket, så vil jeg gi dem vann.'
34Stedet ble kalt Kibrot-Hatta'ava, fordi der begravde de folket som hadde hatt begjær.
24«Aron skal samles til sine forfedre. Han kommer ikke inn i det landet jeg har gitt Israels barn, fordi dere var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.
2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare kunne dø her i ørkenen.
41Dagen etter knurret hele menigheten til Israels folk mot Moses og Aron og sa: "Dere har drept Herrens folk!"
8da gjør ikke hjertene harde, som det skjedde i Meriba, som på fristelsens dag i ørkenen,
7Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud harm i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom hit, har dere vært trassige mot Herren.
8Og ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at han ville utslette dere.
15Moses bygde et alter og kalte det «Herren er mitt banner».
20Se, han slo på klippen, og vann flommet ut; bekker strømmet over. Kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk?
15han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ødemarken, med ildsprutende slanger og skorpioner og uttørket land uten vann, han som lot vann strømme for deg fra en hard steinklipp,
15Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra fremover.
7Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for Han har hørt deres klager mot Herren. Hva er vi, at dere klager mot oss?"
10Herrens vrede ble tent den dagen, og han sverget: