4 Mosebok 11:34
Stedet ble kalt Kibrot-Hatta'ava, fordi der begravde de folket som hadde hatt begjær.
Stedet ble kalt Kibrot-Hatta'ava, fordi der begravde de folket som hadde hatt begjær.
Han kalte det stedet Kibrot-Hattaava, fordi de der begravde folket som hadde gitt etter for begjæret.
Stedet fikk navnet Kibrot-Hattaava, for der begravde de folket som hadde gitt etter for begjæret.
De kalte stedet Kibrot-Hattaava, fordi de der begravde de som hadde gitt etter for lysten.
Stedet ble kalt Kibrot-Hatta'ava, fordi der begravde de folket som hadde begjært mat.
Han kalte stedet Kibrot-Hattava, fordi der begravde de folket som hadde begjært.
Og han kalte stedet Kibrothhattaavah, fordi der begravde de folket som hadde lengtet.
Stedet ble kalt Kibrot-Hatta'ava, fordi de begravde de som hadde vært begjærlige der.
Han kalte stedet Kibrot-Hattaava, fordi der begravde de folk som hadde begjært.
Han kalte stedet Kibrothhattaavah, fordi der ble de som lengtet etter kjøtt, begravet.
Han kalte stedet Kibrot-Hattaava, fordi der begravde de folk som hadde begjært.
Stedet fikk navnet Kibrot-Hattaava, fordi der begravde de folket som hadde begjært.
So they named that place Kibroth Hattaavah, because there they buried the people who had craved meat.
Stedet ble kalt Kibrot-Hattaava, for der gravla de folket som hadde hatt lyst på kjøtt.
And he called the name of that place Kibroth-hattaavah: because there they buried the people that lusted.
Stedet ble kalt Kibrot-Hattaava, fordi de der begravde folket som hadde lysten.
And he called the name of that place Kibroth Hattaavah, because there they buried the people that lusted.
And he called the name of that place Kibrothhattaavah: because there they buried the people that lusted.
Stedet ble kalt Kibrot-Hattaava, fordi der begravde de de begjærlige.
De kalte stedet Kibrot-Hatta'ava, fordi der ble de som hadde vært lystne, begravet.
Stedet ble kalt Kibrot-Hattaava, fordi de der begravde folkene som hadde begjært.
Stedet ble kalt Kibrot-Hattaava, fordi der begravde de folkene som hadde gitt etter for sine lyster.
And the name of that place was called Kibroth-hattaavah, because there they buried the people that lusted.
And he called the name of that place Kibrothhattaavah: because there they buried the people that lusted.
And they called the name of the place the graues of lust: because they buried the people that lusted there.
Therfore is the same place called the graues of lust, because the voluptuous people were buried there.
So the name of the place was called, Kibroth-hattaauah: for there they buried the people that fell a lusting.
And he called the name of the place, The graues of lust: because the buried the people that lusted there.
And he called the name of that place Kibrothhattaavah: because there they buried the people that lusted.
The name of that place was called Kibrothhattaavah, because there they buried the people who lusted.
and `one' calleth the name of that place Kibroth-Hattaavah, for there they have buried the people who lust.
And the name of that place was called Kibrothhattaavah, because there they buried the people that lusted.
And the name of that place was called Kibroth-hattaavah, because there they buried the people that lusted.
So that place was named Kibroth-hattaavah; because there they put in the earth the bodies of the people who had given way to their desires.
The name of that place was called Kibroth Hattaavah, because there they buried the people who lusted.
So the name of that place was called Kibroth Hattaavah, because there they buried the people that craved different food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Fra Kibrot-Hatta'ava dro folket til Haserot, og de var i Haserot en tid.
3Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild brant blant dem.
4Den blandede folkemengden blant dem fikk en sterk lyst, og Israels barn begynte igjen å gråte og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
16De dro fra Sinai-ørkenen og slo leir i Kibrot-Taava.
17De dro fra Kibrot-Taava og slo leir i Hazerot.
32Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele den neste dagen og samlet vaktler; den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut rundt omkring leiren.
33Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene deres, før det var helt tygget, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget stor plage.
22Dere gjorde også Herren sint ved Tabeera, ved Massa og Kibroth-Hattaava.
14De ble grådige i ørkenen, og satte Gud på prøve i det øde landet.
29Så spiste de og ble overmette, for han ga dem det de lengtet etter.
30Men før de hadde stagget sin hunger, mens maten fremdeles var i munnen,
31ble Guds vrede reist mot dem, og han felte noen av de sterkeste blant dem, og slo ned de utvalgte i Israel.
7Han kalte stedet Massa og Meriba på grunn av israelittenes krangel, og fordi de satte Herren på prøve ved å si: Er Herren blant oss eller ikke?
1Det skjedde at folket klaget, og det var ubehagelig for Herren; Herren hørte det, og hans vrede flammet opp, og Herrens ild brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.
18De utfordret Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster.
2Hele Israels menighet klaget til Moses og Aron i ørkenen.
3Israels barn sa til dem: "Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult."
16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han hadde sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.
11De sa til Moses: 'Var det ikke nok graver i Egypt, siden du har ført oss hit i ørkenen for å dø? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd for å bli ødelagt.
4Så dro de fra fjellet Hor på vei mot Rødehavet for å omgå Edoms land; og folket ble utålmodige på veien.
5Folket klagde mot Gud og Moses: Hvorfor førte dere oss ut av Egypt for å dø i ødemarken? Her er det verken brød eller vann, og vi hater dette elendige brødet.
6Da sendte Herren giftige slanger blant folket, og de bet dem; mange av israelittene døde.
3Folket tørstet etter vann, og klaget mot Moses: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg og mine barn og buskap dø av tørst?
5Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen.
6Disse tingene skjedde som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde som de hadde.
51For dere handlet troløst mot meg blant Israels barn ved Meribah-vannet i Kades, i ørkenen Zin, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
16De var misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige.
20men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir avskyelig for dere, fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut fra Egypt?
5De kalte stedet Bochim, og de ofret til Herren der.
29De vekket hans vrede med sine gjerninger, så en plage brøt inn blant dem.
34Når Herren hørte lyden av ordene deres, ble han vred og sverget:
16Se, disse forledet israelittene, etter Bileams råd, til å vende seg mot Herren gjennom Peor-saken, så plagen rammet Herrens menighet.
41Dagen etter knurret hele menigheten til Israels folk mot Moses og Aron og sa: "Dere har drept Herrens folk!"
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, fra den tiden dere kom til dette stedet,
22så skal alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypten og i ørkenen, og som har fristet meg ti ganger og ikke lyttet til min røst,
8Og ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at han ville utslette dere.
3Folket kranglet med Moses og sa: «Hvis bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt.
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, bare for å dø her, vi og dyrene våre?
2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare kunne dø her i ørkenen.
40Hvor ofte provoserte de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!
17Hvem var det han ble harm på i førti år? Var det ikke de som syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
14fordi dere var trassige mot mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, og dere skulle ha helliget meg ved vannet for deres øyne.» Dette er Meribavannet i Kadesj i ørkenen Sin.
29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble talt med i deres tall, fra tjue år gamle og oppover, som har klaget mot meg,
25De klaget i teltene sine, de lyttet ikke til Herrens røst.
32Men deres døde kropper skal falle i denne ørkenen.
34Hadid, Seboim, Neballat,
23Da kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara, for det var bittert. Derfor kalte han stedet Mara.