2 Mosebok 18:16

Modernisert Norsk Bibel 1866

Når de har en sak, kommer de til meg, så jeg kan dømme mellom en mann og hans neste og lære dem Guds forskrifter og lover."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 24:14 : 14 Han sa til de eldste: Vent her til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere; den som har saker, kan gå til dem.
  • 5 Mos 4:5 : 5 Se, jeg har lært dere lover og regler slik som Herren min Gud befalte meg, at dere skal gjøre slik i landet dere skal inn og eie.
  • 5 Mos 5:1 : 1 Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Hør, Israel, de forskrifter og lover jeg snakker om for deres ører i dag; lær dem og bevar dem, så dere kan følge dem.
  • 2 Sam 15:3 : 3 Da sa Absalom til ham: 'Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som vil høre på deg.'
  • 1 Kor 6:1 : 1 Er det noen blant dere som, når han har en sak mot en annen, søker dom hos de urettferdige i stedet for hos de hellige?
  • 1 Tess 4:1-2 : 1 For øvrig, brødre, ber vi dere og formaner dere i Herren Jesus om at, slik dere har lært av oss hvordan dere skal leve for å glede Gud, skal dere fortsette å vokse i det. 2 Dere vet jo hvilke bud vi ga dere ved Herren Jesus.
  • 2 Mos 2:13 : 13 Neste dag gikk han ut igjen og så to hebraiske menn slåss. Han sa til den som hadde urett: Hvorfor slår du din landsmann?
  • 2 Mos 23:7 : 7 Du skal holde deg borte fra falske beskyldninger, og du skal ikke drepe den uskyldige og rettferdige; jeg gir ikke ugudelige rett.
  • Job 31:13 : 13 Hvis jeg har foraktet rettighetene til tjeneren eller tjenestepiken min når de klaget til meg,
  • Matt 28:20 : 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Amen.
  • Apg 18:14-15 : 14 Akkurat da Paulus skulle til å tale, sa Gallio til jødene: "Om det hadde vært et spørsmål om en forbrytelse eller urett, ville jeg med rette ha hørt på dere, jøder, 15 men når det gjelder spørsmål om lære og navn og deres egen lov, må dere ta dere av det selv. Jeg vil ikke være dommer over slike ting."
  • 5 Mos 6:1 : 1 Dette er de lover, forskrifter og regler som Herren deres Gud har befalt å lære dere, for at dere skal følge dem i landet dere skal inn og ta i eie.
  • 5 Mos 17:8-9 : 8 Når en sak er for vanskelig for deg å dømme, enten det gjelder blodsforbrytelser, rettstvister eller fysiske angrep, da skal du dra opp til det stedet Herren din Gud velger ut. 9 Du skal gå til prestene, levittene, og til dommeren som er på den tid, og rådspørre dem. De skal kunngjøre den rette dommen for deg. 10 Du skal følge deres beslutning på det stedet Herren velger ut, og være nøye med å gjøre alt de lærer deg. 11 Følg den loven de lærer deg, og den dom de kunngjør for deg. Du skal ikke vike fra det de sier, verken til høyre eller til venstre. 12 Men om noen handler med overmot ved å ikke høre på presten som står der for Herren din Guds tjeneste, eller dommeren, skal den personen dø. Slik skal du fjerne det onde fra Israel.
  • 1 Sam 12:23 : 23 For min del, måtte det være langt fra meg å synde mot Herren ved å unnlate å be for dere; jeg vil lære dere den gode og rette veien.
  • 3 Mos 24:15 : 15 Du skal tale til Israels barn og si: Hvem som helst som forbanner sin Gud, skal bære sin egen synd.
  • 4 Mos 15:35 : 35 Og Herren sa til Moses: Den mannen skal sannelig dø; hele menigheten skal steine ham med stein utenfor leiren.
  • 4 Mos 27:6-9 : 6 Herren talte til Moses og sa: 7 «Døtrene til Selofhad har rett. Du skal gi dem arv blant deres fars brødre, og la deres fars arv overgå til dem. 8 Til Israels barn skal du tale og si: Når en mann dør uten å etterlate seg en sønn, skal dere la hans arv tilfalle hans datter. 9 Hvis han ikke har noen datter, skal dere gi arven til hans brødre. 10 Hvis han ikke har noen brødre, skal dere gi arven til hans fars brødre. 11 Men hvis hans far ikke har brødre, skal dere gi arven til den nærmeste slektningen i hans slekt, slik at han kan arve den. Dette skal være en fast rett blant Israels barn, slik Herren har befalt Moses.»
  • 4 Mos 36:6-9 : 6 Dette er ordet som Herren gir angående Selofhads døtre og sier: De kan bli gift med dem de selv synes er gode, men bare med noen fra slektslinjen av deres egne fedres stamme. 7 Slik skal ikke Israels barns arv overføres fra en stamme til en annen, men hver blant Israels barn skal beholde sin fedres stammes arv. 8 Hver datter som arver noe fra en av Israels barns stammer, skal gifte seg med en fra sin egen fars slektslinje, slik at Israels barn kan beholde arven fra sine fedre. 9 En arv skal ikke overføres fra en stamme til en annen stamme, men Israels barns stammer skal holde seg til sin egen arv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    12Jetro, Moses' svigerfar, tok brennoffer og slaktoffer til Gud; Aron og alle Israels eldste kom for å spise brød med Jetro, Moses' svigerfar, for Guds ansikt.

    13Dagen etter satt Moses for å dømme folket, og folket stod foran Moses fra morgen til kveld.

    14Da Moses' svigerfar så alt det han gjorde for folket, sa han: "Hva er dette du gjør for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens folket står foran deg fra morgen til kveld?"

    15Moses svarte sin svigerfar: "Folket kommer til meg for å søke Guds veiledning.

  • 80%

    22La dem dømme folket til enhver tid; hver stor sak skal de bringe til deg, men hver mindre sak skal de selv avgjøre. Slik vil du lette byrden og de vil bære den med deg.

    23Hvis du gjør dette, og Gud så befaler deg, kan du holde ut, og hele dette folket vil komme trygt fram dit de skal."

    24Moses lyttet til sin svigerfars råd og gjorde alt det han sa.

    25Moses valgte ut dyktige menn fra hele Israel og satte dem som ledere over folket: ledere over tusen, hundre, femti og ti.

    26De dømte folket til enhver tid; enhver stor sak brakte de til Moses, men enhver liten sak dømte de selv.

    27Moses lot sin svigerfar reise, og han dro tilbake til sitt eget land.

  • 17Moses' svigerfar sa til ham: "Dette er ikke bra, det du gjør.

  • 76%

    16På den tiden befalte jeg dommerne deres og sa: Hør på sakene mellom brødrene deres, og døm rettferdig mellom en mann og hans bror eller den fremmede som bor hos ham.

    17Dere skal ikke gjøre forskjell på folk i dommen; hør på den lille som på den store. Frykt ikke noen, for dommen tilhører Gud. Men den saken som er for vanskelig for dere, skal dere bringe til meg, så skal jeg høre den.

    18Da befalte jeg dere på den tiden alle de ordene dere skulle følge.

  • 75%

    19Hør på meg; jeg vil gi deg råd, og Gud skal være med deg: Du skal være folkets representant for Gud, og du skal legge fram sakene for Gud.

    20Du skal lære dem forskriftene og lovene, og vise dem veien de skal gå og hva de skal gjøre.

  • 74%

    8Når en sak er for vanskelig for deg å dømme, enten det gjelder blodsforbrytelser, rettstvister eller fysiske angrep, da skal du dra opp til det stedet Herren din Gud velger ut.

    9Du skal gå til prestene, levittene, og til dommeren som er på den tid, og rådspørre dem. De skal kunngjøre den rette dommen for deg.

    10Du skal følge deres beslutning på det stedet Herren velger ut, og være nøye med å gjøre alt de lærer deg.

    11Følg den loven de lærer deg, og den dom de kunngjør for deg. Du skal ikke vike fra det de sier, verken til høyre eller til venstre.

  • 1Jetro, presten i Midian og Moses' svigerfar, hørte om alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, at Herren hadde ført Israel ut av Egypt.

  • 1Her er de lovene du skal gi dem.

  • 18Du skal sette dommere og tjenestemenn i alle byene dine, som Herren din Gud gir deg, for dine stammer; og de skal dømme folket med rettferdighet.

  • 72%

    5Jetro, Moses' svigerfar, kom med sønnene og kona til Moses i ørkenen, der han hadde slått leir ved Guds berg.

    6Og han sa til Moses: "Jeg, Jetro, din svigerfar, kommer til deg med din kone og hennes to sønner."

    7Moses gikk ut for å møte sin svigerfar, bøyde seg og kysset ham; de hilste på hverandre og gikk inn i teltet.

    8Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort mot farao og egypterne for Israels skyld, og om alle vanskelighetene de hadde møtt på veien, og hvordan Herren hadde reddet dem.

  • 6Han sa til dommerne: Vær oppmerksomme på hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er med dere når dere dømmer.

  • 1Når det oppstår en konflikt mellom menn og de blir brakt for retten, der de skal dømmes, skal man dømme den rettferdige som rettferdig, og den ugudelige som ugudelig.

  • 17skal begge de som har tvisten, vises seg for Herrens ansikt, foran prestene og dommerne som er der på den tiden.

  • 46Dette er lovene, forskriftene og budene som Herren fastsatte mellom seg og Israels barn på Sinai-fjellet gjennom Moses.

  • 5Moses la deres sak fram for Herren.

  • 17Og Herren talte til Moses og sa:

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 16Han dømte den fattiges og trengendes sak, og den gikk bra; er ikke det å kjenne meg? sier Herren.

  • 11Der ga jeg dem mine lover og lot dem få kjenne mine bestemmelser, som mennesket skal leve ved å holde.

  • 22For jeg har holdt Herrens veier og har ikke oppført meg ugudelig ved å vende meg bort fra min Gud.

  • 1Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Hør, Israel, de forskrifter og lover jeg snakker om for deres ører i dag; lær dem og bevar dem, så dere kan følge dem.

  • 14På den tiden befalte Herren meg å lære dere lover og regler så dere kan følge dem i det landet dere skal inn og eie.

  • 2Vi takker deg, Gud! Vi takker, for ditt navn er nær; man forteller om dine underfulle gjerninger.

  • 1Herren talte til Moses og sa:

  • 8Videre innsatte Josafat noen av levittene, prestene og familieoverhodene i Israel i Jerusalem for Herrens sak og for tvister. Dette gjorde han da de hadde vendt tilbake til Jerusalem.

  • 18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde. For Herren ynket seg over deres klager når fiendene undertrykte dem.

  • 7Moses kom og kalte sammen folkets eldste og la frem for dem alle de ordene Herren hadde befalt ham.

  • 8La folkeforsamlingen omringe deg; kom tilbake for dens skyld, til det høye!

  • 5Se, jeg har lært dere lover og regler slik som Herren min Gud befalte meg, at dere skal gjøre slik i landet dere skal inn og eie.

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 21Han valgte den beste delen for seg selv, for der var lovgiverens del skjult. Folkenes høvdinger samlet seg, og han utførte Herrens rett og hans rettferdighet mot Israel.

  • 16Herren talte til Moses og sa: