Esekiel 11:23
Herrens herlighet løftet seg fra midten av byen og stod på fjellet øst for byen.
Herrens herlighet løftet seg fra midten av byen og stod på fjellet øst for byen.
Herrens herlighet løftet seg opp fra byens midte og stanset på fjellet som ligger på østsiden av byen.
Herrens herlighet steg opp fra byens midte og stanset på fjellet som ligger øst for byen.
Herrens herlighet steg opp fra byens midte og stilte seg på fjellet som ligger øst for byen.
Herrens herlighet steg opp fra byens midte og stanset på fjellet øst for byen.
Herrens herlighet steg opp fra byens midte og sto over fjellet som er øst for byen.
Og HERRENS herlighet steg opp fra midten av byen og stod på fjellet som er på østsiden av byen.
Herrens herlighet steg opp fra byen og stod over fjellet øst for byen.
Og Herrens herlighet steg opp fra midten av byen og sto over fjellet som er på den østlige siden av byen.
Herrens herlighet steg opp fra midten av byen og hvilte over fjellet som ligger på byens østsiden.
Og Herrens herlighet steg opp fra midten av byen og sto over fjellet som er på den østlige siden av byen.
Herrens herlighet forlot byen og stanset ved fjellet øst for byen.
The glory of the Lord went up from the midst of the city and stood over the mountain east of the city.
Herrens herlighet steg opp fra byen og sto på fjellet øst for byen.
And the glory of the LORD went up from the midst of the city, and stood upon the mountain which is on the east side of the city.
Herrens herlighet steg opp fra midten av byen og sto på fjellet som ligger øst for byen.
And the glory of the LORD went up from the midst of the city and stood upon the mountain which is on the east side of the city.
And the glory of the LORD went up from the midst of the city, and stood upon the mountain which is on the east side of the city.
Herrens herlighet løftet seg opp fra byens midte og sto på fjellet øst for byen.
Og Herrens herlighet forlot byens midte og sto på fjellet øst for byen.
Og Herrens herlighet steg opp fra midten av byen og stoppet på fjellet øst for byen.
Og Herrens herlighet gikk opp fra byen, og kom til å hvile på fjellet på byens østside.
So the glory of the LORDE wente vp from the myddest of the cite, & stode vpon the mount of the cite towarde the east.
And the glorie of the Lord went vp from the middes of the citie, & stoode vpon the moutaine which is towarde the East side of the citie.
So the glorie of the Lorde went vp from the middest of the citie, and stoode vpon the mount of the citie towarde the east.
And the glory of the LORD went up from the midst of the city, and stood upon the mountain which [is] on the east side of the city.
The glory of Yahweh went up from the midst of the city, and stood on the mountain which is on the east side of the city.
And the honour of Jehovah goeth up from off the midst of the city, and standeth on the mountain, that `is' on the east of the city.
And the glory of Jehovah went up from the midst of the city, and stood upon the mountain which is on the east side of the city.
And the glory of Jehovah went up from the midst of the city, and stood upon the mountain which is on the east side of the city.
And the glory of the Lord went up from inside the town, and came to rest on the mountain on the east side of the town.
The glory of Yahweh went up from the midst of the city, and stood on the mountain which is on the east side of the city.
The glory of the LORD rose up from within the city and stopped over the mountain east of it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem.
15Kjerubene løftet seg opp; og dette er det samme vesenet som jeg så ved elven Kebar.
16Når kjerubene gikk, gikk hjulene med dem, og når kjerubene hevet vingene sine for å løfte seg fra jorden, vendte ikke hjulene seg bort fra å være med dem.
17Når de sto, sto disse, og når de løftet seg, løftet disse seg med dem; for en levende ånd var i dem.
18Herrens herlighet gikk bort fra dørterskelen i huset, og sto over kjerubene.
19Da løftet kjerubene vingene sine, og løftet seg fra jorden for øynene mine mens de gikk ut, og hjulene var ved siden av dem; og de sto ved østporten til Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem.
1Og jeg så, og se, over den utstrakte befestningen som var over kjerubenes hode, var noe som lignet en safirstein, som utseendet av en trone, og han var synlig over dem.
2Han sa til mannen som var kledd i linklær, ja, han sa: Gå inn mellom hjulene under kjerubene, og fyll hendene dine med kull fra mellom kjerubene, og strø det over byen; han gikk inn for øynene mine.
3Kjerubene sto ved husets høyre side, der mannen gikk inn, og en sky fylte den innerste forgården.
4Herrens herlighet løftet seg fra å være over kjerubene til husets dørterskel; og huset ble fylt av skyen, og forgården ble fylt av skinet fra Herrens herlighet.
1Han førte meg til porten som vender mot øst.
2Og se, Herrens herlighet kom fra øst, og lyden av ham var som lyden av store vannmasser, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
3Det synet var som det jeg hadde sett tidligere, som det da jeg kom for å ta ødeleggelsen over byen, og synene var som det jeg så ved elven Kebar; jeg falt på mitt ansikt.
4Herrens herlighet kom inn i huset gjennom porten vendt mot øst.
5En ånd løftet meg og førte meg inn i den indre gård, og se, Herrens herlighet fylte huset.
6Jeg hørte noen tale til meg fra huset, og en mann sto ved siden av meg.
3Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene, hvor den hadde vært, til husets dørterskel. Han ropte på mannen i linklær med skriveredskapet ved hoften.
4Herren sa til ham: Gå midt gjennom byen, midt gjennom Jerusalem, og sett et merke på panna til dem som sukker og jamrer over alle de avskyelige tingene som gjøres der.
24Ånden løftet meg og førte meg til Kaldea, til de bortførte, i et syn av Guds Ånd; og synet jeg hadde sett, forsvant fra meg.
3Han strakte ut noe som så ut som en hånd og tok tak i håret mitt. Ånden løftet meg mellom jorden og himmelen og førte meg til Jerusalem i Guds syner, til porten som vender mot nord, der nidkjærhetens bilde sto, som vekket nidkjærhet.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, i samme skikkelse som jeg hadde sett i dalen.
5Han sa til meg: 'Du menneskesønn, løft blikket mot nord.' Jeg løftet blikket og så mot nord, og se, ved alterets port sto nidkjærhetens bilde.
22Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: Stå opp, gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg.
23Jeg reiste meg og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved Kebar-elven; og jeg falt ned på mitt ansikt.
12Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en sterk stemme som sa: Velsignet er Herrens herlighet fra sitt sted!
1I det tjuefemte året etter at vi ble bortført, i årets begynnelse, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble ødelagt, var Herrens hånd over meg og førte meg dit.
2I visjoner fra Gud førte han meg til Israels land og satte meg på et veldig høyt fjell, og på det var det som en by mot sør.
4Han førte meg til portveien nordover foran huset, og jeg så at Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt på mitt ansikt.
1En melding over Skuedal: Hva mangler deg nå, siden du klatrer opp på takene?
10Og han førte meg i ånden opp på et stort og høyt fjell og viste meg den store byen, det hellige Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses midt fra skyen.
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
11Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
4Hans føtter skal på den dagen stå på Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem. Oljeberget skal deles i to fra øst til vest, slik at det blir en stor dal. Halvparten av fjellet skal rykke nordover, og den andre halvdelen sørover.
1Og Ånden løftet meg opp og førte meg til østporten ved Herrens hus, den som vender mot øst, og se, ved portens inngang var det femogtyve menn. Blant dem så jeg Jaasanja, Asjurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, folkets ledere.
1Gjør deg klar, bli opplyst, for ditt Lys er kommet, og Herrens herlighet har gått opp over deg.
14Prestene kunne ikke stå for å gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Guds hus.
10Hele landet skal bli som en flat slette fra Geba til Rimmon, sør for Jerusalem. Byen skal høyt heves og bebos der den står, fra Benjamins port til stedet for den første port, til hjørneporten og fra Hananel-tårnet til kongens pressekummer.
12De hørte en sterk røst fra himmelen som sa til dem: Stig opp hit! Og de steg opp til himmelen i en sky, mens fiendene deres så dem.
14Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk bedrøvet bort i min ånds raseri, og Herrens hånd lå tungt på meg.
16Da vil folkeslagene frykte Herrens navn, og alle jordens konger din ære,
5Jeg løftet øynene og så, og se, det stod en mann med en målesnor i hånden.
14over alle høye fjell og alle opphøyde høyder,
8Gå opp i fjellet og hent tømmer, bygg huset, så vil jeg glede meg over det og vise min herlighet, sier Herren.
21Når de beveget seg, beveget hjulene seg; når de sto stille, sto de stille; og når de løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg sammen med dem, for ånden i skapningene var i hjulene.
6Det skjedde når han hadde befalt mannen kledd i linklær, og sagt: Ta ild fra mellom hjulene, mellom kjerubene, da gikk han inn og sto ved hjulet.
13Gud gikk bort fra ham der han snakket med ham.
13Libanons herlighet skal komme til deg, fyrretrær, platantrær og buksbom sammen, for å smykke stedet for min helligdom og jeg vil gjøre stedet for mine føtter herlig.
5Engelen som snakket med meg, gikk frem og sa: Løft blikket ditt og se hva som er dette som kommer ut.
38Se, dager kommer, sier Herren, da denne byen skal bygges for Herren fra Hananeels tårn til hjørneporten.