Esekiel 3:12
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en sterk stemme som sa: Velsignet er Herrens herlighet fra sitt sted!
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en sterk stemme som sa: Velsignet er Herrens herlighet fra sitt sted!
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus: «Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!»
Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort drønn: "Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!"
Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort bulder: Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en mektig lyd av et stort jordskjelv som sa: 'Velsignet er Herrens herlighet fra hans sted.'
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Ånden løftet meg opp, og jeg hørte en stor storm bak meg, som sa: 'Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted.'
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig lyd som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Så tok ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som buldrede stort: «Velsignet være Herrens herlighet fra hans sete.»
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig lyd som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Da løftet Ånden meg, og jeg hørte bak meg lyden av en veldig støy, 'Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.'
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the noise of a great rushing: "Blessed be the glory of the LORD from His place!"
Da løftet en ånd meg, og jeg hørte bak meg lyden av et veldig brus: «Velsignet er Herrens herlighet fra sitt sted.»
Then the spirit took me up, and I heard behind me a voice of a great rushing, saying, Blessed be the glory of the LORD from his place.
Så løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Then the spirit took me up, and I heard behind me a voice of a great rushing, saying, Blessed be the glory of the LORD from his place.
Then the spirit took me up, and I heard behind me a voice of a great rushing, saying, Blessed be the glory of the LORD from his place.
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus, [som sa]: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Og en ånd løftet meg, og jeg hørte bak meg en lyd av et mektig brus: 'Velsignet er Jehovas ære fra Hans sted!' -
Så løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig lyd som sa: Velsignet være Jehovas herlighet fra hans sted.
Så ble jeg løftet opp av vinden, og bak meg kom lyden av et stort brus da Herrens herlighet ble løftet opp fra sin plass.
With that, the sprete toke me vp. And I herde the noyse of a greate russhinge and remouynge off the most blissed glory off the LORDE out off his place.
Then the spirite tooke me vp, and I heard behinde me a noise of a great russhing, saying, Blessed be ye glorie of the Lord out of his place.
With that the spirite tooke me vp, and I hearde behinde me a voyce of a great rushing to wit Blessed be the glory of Iehouah from his place.
Then the spirit took me up, and I heard behind me a voice of a great rushing, [saying], Blessed [be] the glory of the LORD from his place.
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the voice of a great rushing, [saying], Blessed be the glory of Yahweh from his place.
And lift me up doth a spirit, and I hear behind me a noise, a great rushing -- `Blessed `is' the honour of Jehovah from His place!' --
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the voice of a great rushing, `saying', Blessed be the glory of Jehovah from his place.
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the voice of a great rushing, [saying], Blessed be the glory of Jehovah from his place.
Then I was lifted up by the wind, and at my back the sound of a great rushing came to my ears when the glory of the Lord was lifted up from his place.
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the voice of a great rushing, [saying], Blessed be the glory of Yahweh from his place.
Ezekiel Before the Exiles Then a wind lifted me up and I heard a great rumbling sound behind me as the glory of the LORD rose from its place,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Det var lyden av dyrenes vinger som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, og en mektig buldrende lyd.
14Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk bedrøvet bort i min ånds raseri, og Herrens hånd lå tungt på meg.
15Jeg kom til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved Kebar-elven, og jeg satt hos dem som bodde der; jeg satt der i syv dager, lamslått blant dem.
16Da det hadde gått syv dager, kom Herrens ord til meg og sa:
2Og se, Herrens herlighet kom fra øst, og lyden av ham var som lyden av store vannmasser, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
3Det synet var som det jeg hadde sett tidligere, som det da jeg kom for å ta ødeleggelsen over byen, og synene var som det jeg så ved elven Kebar; jeg falt på mitt ansikt.
4Herrens herlighet kom inn i huset gjennom porten vendt mot øst.
5En ånd løftet meg og førte meg inn i den indre gård, og se, Herrens herlighet fylte huset.
6Jeg hørte noen tale til meg fra huset, og en mann sto ved siden av meg.
22Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem.
23Herrens herlighet løftet seg fra midten av byen og stod på fjellet øst for byen.
24Ånden løftet meg og førte meg til Kaldea, til de bortførte, i et syn av Guds Ånd; og synet jeg hadde sett, forsvant fra meg.
25Jeg fortalte de bortførte alle Herrens ord som Han hadde vist meg.
22Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: Stå opp, gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg.
23Jeg reiste meg og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved Kebar-elven; og jeg falt ned på mitt ansikt.
24Det kom en Ånd i meg, og den reiste meg opp på føttene mine, og han talte til meg og sa: Gå, lukk deg inne i ditt hus.
1Han sa til meg: Du menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale med deg.
2Da kom en ånd inn i meg mens han talte til meg, og den reiste meg opp, og jeg hørte ham tale til meg.
3Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene, hvor den hadde vært, til husets dørterskel. Han ropte på mannen i linklær med skriveredskapet ved hoften.
3Han strakte ut noe som så ut som en hånd og tok tak i håret mitt. Ånden løftet meg mellom jorden og himmelen og førte meg til Jerusalem i Guds syner, til porten som vender mot nord, der nidkjærhetens bilde sto, som vekket nidkjærhet.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, i samme skikkelse som jeg hadde sett i dalen.
11Gå nå til de bortførte, ditt folks barn, og tal til dem og si: Så sier Herren Gud, enten de hører eller lar det være.
17Når de sto, sto disse, og når de løftet seg, løftet disse seg med dem; for en levende ånd var i dem.
18Herrens herlighet gikk bort fra dørterskelen i huset, og sto over kjerubene.
19Da løftet kjerubene vingene sine, og løftet seg fra jorden for øynene mine mens de gikk ut, og hjulene var ved siden av dem; og de sto ved østporten til Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem.
1Herrens hånd var over meg, og Herren førte meg ved sin Ånd og satte meg ned midt i en dal som var full av bein.
2Han førte meg rundt omkring dem, og jeg så at det lå veldig mange bein på bakken i dalen, og de var helt tørre.
24Og jeg hørte lyden av vingene deres som lyden av store vannmasser, som Den Allmektiges stemme, når de gikk, en bråken lyd som av en hær; når de sto stille, senket de vingene.
25Og det var en lyd over den utstrakte himmelen som var over hodene deres; når de sto stille, senket de vingene.
4Han førte meg til portveien nordover foran huset, og jeg så at Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt på mitt ansikt.
4Herrens herlighet løftet seg fra å være over kjerubene til husets dørterskel; og huset ble fylt av skyen, og forgården ble fylt av skinet fra Herrens herlighet.
5Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytterste forgården, lik røsten av den allmektige Gud når han taler.
1I det tjuefemte året etter at vi ble bortført, i årets begynnelse, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble ødelagt, var Herrens hånd over meg og førte meg dit.
2I visjoner fra Gud førte han meg til Israels land og satte meg på et veldig høyt fjell, og på det var det som en by mot sør.
19Når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved siden av dem, og når de løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg også.
20Hvor ånden ønsket å dra dem, dit gikk de, og hjulene løftet seg ved dem, for ånden i skapningene var i hjulene.
21Når de beveget seg, beveget hjulene seg; når de sto stille, sto de stille; og når de løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg sammen med dem, for ånden i skapningene var i hjulene.
3De ropte til hverandre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren over hærskarene; hele jorden er full av hans herlighet.
8Han ropte til meg og sa: Se, de som dro til nordlandet, lar min Ånd finne ro i nordlandet.
9Herrens ord kom til meg og sa:
1Herrens ord kom til meg, og sa:
4Og jeg så, og se, det kom en stormvind fra nord, en stor sky med ild som lyste rundt omkring, og det var en glans rundt den; og midt i skyen var det som fargen av det reneste kobber, midt ute i ilden.
8Og jeg hørte Herrens røst som sa: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg.
4Han sa til meg: Du menneskesønn! Gå, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
1Og Ånden løftet meg opp og førte meg til østporten ved Herrens hus, den som vender mot øst, og se, ved portens inngang var det femogtyve menn. Blant dem så jeg Jaasanja, Asjurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, folkets ledere.
13Om hjulene ble det ropt til dem fra mine ører: O hjul!
1Og det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dag i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved Kebar-elven, at himlene ble åpnet, og jeg så Guds syner.
6Jeg spurte: 'Hvor går du?' Han sa til meg: 'For å måle Jerusalem, for å se hvor bred og hvor lang den skal være.'
15Kjerubene løftet seg opp; og dette er det samme vesenet som jeg så ved elven Kebar.
28Som fargen på regnbuen når den er i skyen på en regnværsdag, slik var utseendet til den strålende omgivelsen rundt. Dette var synet av Herrens herlighets liknelse; og jeg så det, og jeg falt på mitt ansikt, og jeg hørte en stemme som talte.