Esekiel 46:17
Men hvis han gir en av sine tjenere en gave av sin arv, skal det tilhøre ham til frihetsåret, og så komme tilbake til fyrsten. Derfor skal det være sønnene hans som arver.
Men hvis han gir en av sine tjenere en gave av sin arv, skal det tilhøre ham til frihetsåret, og så komme tilbake til fyrsten. Derfor skal det være sønnene hans som arver.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, da skal den tilhøre ham til jubelåret; siden skal den vende tilbake til fyrsten. Men hans arv skal være hans sønners, for dem.
Men gir han en gave fra sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham til frigjøringsåret; da skal den gå tilbake til fyrsten. Bare hans arv skal tilfalle sønnene; den skal være deres.
Og hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den være hans inntil frigivelsesåret; da skal den vende tilbake til fyrsten. Bare hans egen arv skal bli sønnenes; den skal tilfalle dem.
Men hvis han gir en del av sin arv som en gave til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjeneren til frigivelsesåret kommer. Da skal den gå tilbake til fyrsten. Hans arv skal tilhøre hans sønner, det skal være deres eiendom.
Men hvis han gir noe av arven sin til en av tjenerne sine, skal den tilhøre ham til frihetsåret, men deretter skal den vende tilbake til fyrsten. Hans arv skal være hans sønners, slik at den kan tilhøre dem.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans frem til frihetsåret; etter det skal det returnere til høvdingen; men hans arv skal tilhøre hans sønner.
Men hvis han gir en del av sin arv til en av sine tjenere, skal den bli hans til frigivelsesåret, men deretter skal den gå tilbake til fyrsten. Det er bare hans egen arv som skal tilhøre hans sønner.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjenestemannen til frihetsåret. Etterpå skal den vende tilbake til fyrsten, men hans arv skal tilhøre hans sønner som deres eiendom.
Men om han gir en gave fra sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham inntil frihetsåret; deretter skal den tilbakeføres til fyrsten, men arven hans skal forbli hos hans sønner.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjenestemannen til frihetsåret. Etterpå skal den vende tilbake til fyrsten, men hans arv skal tilhøre hans sønner som deres eiendom.
Men dersom fyrsten gir en del av sin arv som en gave til en av sine tjenere, skal det tilhøre ham til frigivelsesåret, og så skal det gå tilbake til fyrsten. Hans arv skal tilhøre hans sønner og skal være deres besittelse.
If he gives a gift of part of his inheritance to one of his servants, it will only belong to the servant until the year of release. After that, it will revert to the prince. His inheritance is for his sons alone; it belongs to them.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham fram til frigivelsesåret, og etter det skal den gå tilbake til fyrsten. Bare hans sønners arv skal bli værende hos dem.
But if he give a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall be his to the year of liberty; after it shall return to the prince: but his inheritance shall be his sons' for them.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans inntil frigivelsesåret; etter det skal det vende tilbake til fyrsten. Men hans arv skal være for hans sønner til dem.
But if he gives a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall belong to him until the year of liberty; after that it shall return to the prince: but his inheritance shall belong to his sons for them.
But if he give a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall be his to the year of liberty; after it shall return to the prince: but his inheritance shall be his sons' for them.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans til frigivelsesåret; da skal det vende tilbake til fyrsten; men som for hans arv, skal det være for hans sønner.
Når han gir en gave fra sin arv til en av sine tjenere, skal den være hans inntil frigivelsesåret og deretter returnere til fyrsten. Bare arven til hans sønner skal være deres.
Men dersom han gir en del av sin arv som gave til en av sine tjenere, skal det tilhøre ham til frihetsåret; da skal det gå tilbake til fyrsten. Men hans arv skal forbli for hans sønner.
Hvis han gir en del av sin arv til en av sine tjenere, vil det være hans til frihetsåret, og deretter vil det gå tilbake til høvdingen; for det er hans sønners arv, og skal være deres.
But if he give{H5414} of his inheritance{H5159} a gift{H4979} to one{H259} of his servants,{H5650} it shall be his to the year{H8141} of liberty;{H1865} then it shall return{H7725} to the prince;{H5387} but as for his inheritance,{H5159} it shall be for his sons.{H1121}
But if he give{H5414}{(H8799)} a gift{H4979} of his inheritance{H5159} to one{H259} of his servants{H5650}, then it shall be his to the year{H8141} of liberty{H1865}; after it shall return{H7725}{(H8804)} to the prince{H5387}: but his inheritance{H5159} shall be his sons{H1121}' for them.
But yf he wil geue one of his seruauntes some of his heretage, it shall be his to the fre yeare, and the to returne agayne vnto ye prynce: for his heretage shalbe his sonnes only.
But if hee giue a gift of his inheritance to one of his seruantes, then it shall bee his to the yere of libertie: after, it shal returne to ye prince, but his inheritance shall remaine to his sonnes for them.
But if he geue a gift of his inheritaunce to one of his seruauntes, then it shalbe his to the yere of libertie, and then returne to the prince: but the inheritaunce thereof is his sonnes and shalbe theirs.
But if he give a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall be his to the year of liberty; after it shall return to the prince: but his inheritance shall be his sons' for them.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
And when he giveth a gift out of his inheritance to one of his servants, then it hath been to him till the year of freedom, and it hath turned back to the prince, only the inheritance of his sons is theirs.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
And if he gives a part of his heritage to one of his servants, it will be his till the year of making free, and then it will go back to the ruler; for it is his sons' heritage, and is to be theirs.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
But if he gives a gift from his inheritance to one of his servants, it will be his until the year of liberty; then it will revert to the prince. His inheritance will only remain with his sons.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Så sier Herren Gud: Når fyrsten gir noen av sine sønner en gave, det er hans arv. Den samme skal være hans sønners eiendom til arv.
18 Og fyrsten skal ikke ta av folkets arv for å undertrykke dem fra deres eiendom. Fra sin egen eiendom skal han la sine sønner arve, for at folket mitt ikke skal bli spredd, hver bort fra sin eiendom.
40 Han skal være hos deg som en leiekar eller gjest; han skal tjene deg til jubelåret.
41 Da skal han dra fra deg, han og hans barn med ham, og vende tilbake til sin slekt og sin fedres eiendom.
48 da skal det være mulighet for innløsning etter at han er solgt; en av hans brødre kan løse ham.
49 Enten hans onkel eller onkelens sønn kan løse ham, eller en nær slektning av ham kan løse ham. Eller hvis han klarer det selv, kan han løse seg selv.
50 Han skal regne med den som kjøpte ham fra året han solgte seg til ham, inntil jubelåret; prisen han ble solgt for, skal beregnes i forhold til tallet på arbeidsår hos ham.
51 Hvis det er mange år igjen, skal han gi en forholdsmessig del av prisen tilbake for sin innløsning.
52 Men hvis det er få år igjen til jubelåret, skal han regne det og gi tilbake i henhold til antallet av sine år som innløsning.
53 Han skal være som en årlig leiekar hos ham; han skal ikke herske strengt over ham for dine øyne.
54 Men hvis han ikke kan bli løst på disse måtene, skal han gå fri i jubelåret, han og hans barn med ham.
9 Hvis han ikke har noen datter, skal dere gi arven til hans brødre.
10 Hvis han ikke har noen brødre, skal dere gi arven til hans fars brødre.
11 Men hvis hans far ikke har brødre, skal dere gi arven til den nærmeste slektningen i hans slekt, slik at han kan arve den. Dette skal være en fast rett blant Israels barn, slik Herren har befalt Moses.»
27 da skal han regne årene siden han solgte det, og gi tilbake det overskytende til mannen som han solgte det til; så skal han komme tilbake til sin eiendom.
28 Hvis han ikke klarer å skaffe nok til å gi igjen, da skal det han har solgt bli i kjøperens hender til jubelåret; og i jubelåret skal det settes fri, og han skal vende tilbake til sin eiendom.
4 Når jubelåret kommer for Israels barn, vil deres arv bli lagt til den stammen de tilhører, og deres arv vil bli minsket fra vår fedres stammes arv.
23 skal presten beregne din vurdering frem til jubelåret, og på den dagen skal han betale prisen som din vurdering sier, som en helligdom for Herren.
24 I jubelåret skal åkeren komme tilbake til ham som han kjøpte den av, til den opprinnelige eieren av landet.
13 I dette jubelåret skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom.
14 Når syv år er til ende, skal hver mann la sin hebraiske bror gå fri, som har solgt seg til deg og tjent deg i seks år, og du skal la ham gå fri fra deg. Men deres fedre lyttet ikke til meg og bøyde ikke sine ører.
33 Og det som blir innløst fra levittene, det skal settes fri i jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blant Israels barn.
10 Og dere skal helliggjøre det femtiende året, og erklære frihet i landet for alle dets innbyggere; det skal være et jubelår for dere, og dere skal vende tilbake til deres eiendom, hver til sin slekt.
2 Når du kjøper en hebraisk tjener, skal han tjene i seks år, og på det syvende skal han gå fri uten betaling.
17 Hvis han helliger sin åker fra jubelåret, skal den stå til din vurdering.
18 Men hvis han helliger åkeren etter jubelåret, skal presten beregne prisen for ham ut fra de gjenværende årene frem til jubelåret, og din vurdering skal være tilsvarende mindre.
46 Dere skal beholde dem som en arv for deres barn etter dere, som eiendom; de skal tjenestgjøre for dere for alltid. Men dere skal ikke herske strengt over hverandre blant Israels barn.
8 De skal ha lik del, i tillegg til det han har solgt av sitt arv.
7 For fyrsten skal det gis land på begge sider av det hellige området og byens eiendom, fra vestgrensen mot vest og fra østgrensen mot øst, likt for begge deler, fra den vestlige grensen til den østlige grensen.
8 Dette skal være hans eiendom i landet i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men gi Israels hus landet etter deres stammer.
12 Hvis din bror, en hebreer eller en hebreerkvinne, blir solgt til deg, skal han tjene i seks år, og på det syvende året skal du sette ham fri.
54 For den som er mange, skal dere øke hans arv, og for den som er få, skal dere minske hans arv; hver skal få sin arv i henhold til antallet av dem som er telt.
30 Hvis det ikke blir løst innen et fullt år, da skal huset i byen med mur forbli i kjøperens hender som en permanent eiendom for hans etterkommere; det skal ikke settes fri i jubelåret.
23 Og det skal skje, i den stammen hvor en fremmed bor, der skal dere gi ham arv, sier Herren Gud.
21 Åkeren skal være en helligdom for Herren når den går fri i jubelåret, som en bandseid åker; den skal tilhøre presten.
16 Alle folk i landet skal være forpliktet til å bære dette offeret fram for fyrsten i Israel.
17 Det skal pålegges fyrsten å ofre brennoffer, matoffer og drikkoffer ved høytidene, nymånedagene og sabbatene, på alle Israels hus' bestemte høytider; han skal sørge for syndofferet, matofferet, brennofferet og takkofferet for å gjøre soning for Israels hus.
14 Dere skal ta landet som arv, likt for alle, fordi jeg har løftet min hånd og sverget å gi det til deres fedre; og dette landet skal dere få i arv.
2 Derfor skal han ikke ha arv blant sine brødre; Herren selv er hans arv, slik han har sagt til ham.
54 Dere skal fordele landet ved lodd som arv etter deres stammer; de som er mange blant dere, skal ha stor arv, og de som er få, skal ha mindre del. Der hvor loddet faller for hver mann, der skal hans eie være; dere skal ta landet som arv etter deres fedre.
4 Hvis hans herre har gitt ham en hustru, og hun har født ham sønner eller døtre, skal kvinnen og barna tilhøre hennes herre, og han skal gå ut alene.
9 At hver skulle la sin tjener og sin tjenestepike, hebreeren og hebreerinnen, gå fri; at ingen skulle holde sine egne israelitter som slaver.
2 En klok tjener skal herske over en sønn som bringer skam, og han skal få del i arven blant brødrene.
1 Når sju år har gått, skal du ha ettergivelse.
2 Og slik skal ettergivelsen foregå: Hver utlåner skal ettergi det han har lånt ut til sin neste. Han skal ikke kreve tilbake fra sin neste eller sin bror, for det kalles Herrens ettergivelse.
9 Alle hellige gaver som Israels barn ofrer, skal tilfalle presten.
10 Den enkeltes helligede gaver tilhører presten; når noen gir noe til presten, skal det være hans.
28 Dette skal være deres arv: Jeg er deres arv. Dere skal ikke gi dem eiendom i Israel, for jeg er deres eiendom.
22 Fra levittenes eiendom, så vel som byens eiendom, midt i fyrstens område, skal det som ligger mellom Juda og Benjamins grenser tilhøre fyrsten.
14 Gi ham rikelig av buskapen, kornet og vinen dine; av alt det Herren din Gud har velsignet deg med, skal du gi ham.