Esra 10:7
Det ble kunngjort i Juda og Jerusalem at alle de som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, måtte møte opp i Jerusalem.
Det ble kunngjort i Juda og Jerusalem at alle de som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, måtte møte opp i Jerusalem.
Det ble gjort kunngjøring i hele Juda og Jerusalem til alle dem som var kommet tilbake fra fangenskapet, at de skulle samle seg i Jerusalem.
Så lot de lyde et opprop i Juda og Jerusalem til alle de hjemvendte om at de skulle samles i Jerusalem.
Det ble sendt ut en proklamasjon i Juda og Jerusalem til alle de bortførte om å samles i Jerusalem.
Så proklamerte de i Juda og Jerusalem at alle som hadde vendt tilbake fra eksil, skulle samles i Jerusalem innen en viss tid.
Og de utropte i Juda og Jerusalem til alle barn av fangenskapet at de skulle samle seg i Jerusalem;
Og de kunngjorde i Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle samles til Jerusalem;
Det ble utropt i Juda og Jerusalem at alle landflyktningene skulle samles i Jerusalem.
De kunngjorde i Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle komme sammen til Jerusalem.
Og de utropte over hele Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle samle seg i Jerusalem;
De kunngjorde i Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle komme sammen til Jerusalem.
Deretter ble det sendt ut en kunngjøring i Juda og Jerusalem om at alle som hadde vendt tilbake fra landflyktigheten, skulle samles i Jerusalem.
A proclamation was then issued throughout Judah and Jerusalem for all the exiles to assemble in Jerusalem.
Det ble sendt ut et bud i Juda og Jerusalem til alle de som var bortført, om å samles i Jerusalem.
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
Og de sendte ut en melding i Juda og Jerusalem til alle barn av fangenskapet om å samle seg i Jerusalem.
And they issued a proclamation throughout Judah and Jerusalem to all the children of the captivity, that they should gather at Jerusalem;
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
De proklamerte i hele Juda og Jerusalem at alle de fra fangenskapet skulle samle seg i Jerusalem.
Så kunngjorde de i Juda og Jerusalem at alle fra eksilet skulle samles i Jerusalem.
De kunngjorde i Juda og Jerusalem til alle fangene at de skulle samle seg i Jerusalem.
Og de sendte ut en offentlig kunngjøring over hele Juda og Jerusalem til alle de som hadde vendt tilbake, at de skulle komme sammen i Jerusalem.
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
And they caused a proclamacion be made thorow out Iuda and Ierusalem, vnto all the children which had bene in captiuite, yt they shulde gather them selues together vnto Ierusale:
And they caused a proclamation to goe throughout Iudah and Ierusalem, vnto all them of the captiuitie, that they should assemble themselues vnto Ierusalem.
And they caused a proclamation to go throughout Iuda & Hierusalem vnto al them of the captiuitie, that they shoulde gather them selues together vnto Hierusalem:
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
They made proclamation throughout Judah and Jerusalem to all the children of the captivity, that they should gather themselves together to Jerusalem;
And they cause a voice to pass over into Judah and Jerusalem, to all sons of the removal, to be gathered to Jerusalem,
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
And they made a public statement through all Judah and Jerusalem, to all those who had come back, that they were to come together to Jerusalem;
They made proclamation throughout Judah and Jerusalem to all the children of the captivity, that they should gather themselves together to Jerusalem;
A proclamation was circulated throughout Judah and Jerusalem that all the exiles were to be assembled in Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Enhver som ikke kom innen tre dager etter råd fra lederne og de eldste, skulle få eiendelene sine tatt bort og selv skilles fra forsamlingen av dem som hadde vendt tilbake.
9Alle menn fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem på den tredje dagen, den niende måneden, den tjuende dagen. Folket satt ute på torget foran Guds hus og skalv på grunn av denne saken og det kraftige regnet.
10Esra, presten, reiste seg og sa til dem: Dere har syndet ved å ta fremmede koner og økt skyld til Israels synd.
11Nå, bekjenn for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje. Skill dere fra folkene i landet og de fremmede kvinnene.
1Da den sjuende måneden kom og israelittene var i sine byer, samlet folket seg som en mann i Jerusalem.
6Dette er folket fra provinsen som kom opp fra fangenskapet, de som Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde ført bort, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin egen by,
16De som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, gjorde slik. Esra, presten, utpekte menn som var familieledere for deres ætter ved navn, og de begynte å granske saken på den første dagen i den tiende måneden.
1Kongen sendte bud, og alle de eldste i Juda og Jerusalem samlet seg til ham.
1Da samlet hele folket seg som én mann på plassen foran Vannporten, og de ba Esra, den skriftlærde, om å hente fram Mose lovbok, som Herren hadde gitt Israel.
2Esra, presten, brakte loven fram foran forsamlingen, både menn og kvinner og alle som kunne forstå hva de hørte, på den første dagen i den sjuende måneden.
5Da reiste Esra seg og tok en ed av lederne, prestene, levittene og hele Israel om at de skulle gjøre som dette ordet sa, og de sverget.
6Esra forlot plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib. Der verken spiste han eller drakk, for han sørget over dem som var tilbake fra fangenskapet.
13Jeg gir befaling om at enhver blant Israels folk, prestene og levittene i mitt rike, som frivillig vil dra til Jerusalem, kan dra med deg.
1Dette er folket fra området som vendte tilbake fra fangenskapet. Det var Nebukadnesar, kongen av Babylon, som hadde ført dem bort til Babylon. De kom nå tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by,
29Da samlet kongen alle de eldste i Juda og Jerusalem.
7Noen av Israels barn, prestene, levittene, sangerne, portvaktene og tempeltjenerne dro også opp til Jerusalem i kong Artaxerxes' syvende år.
1Mens Esra bad, bekjente og gråt, lå han foran Guds hus. En stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, for folket gråt sårt.
2De dro rundt i Juda, samlet levittene fra alle byene i Juda samt de fremste lederne i Israel, og kom til Jerusalem.
4Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle de bortførte som jeg lot føre bort fra Jerusalem til Babylon:
5Da gjorde lederne for Judas og Benjamins familier, prestene og levittene seg klare, alle som Gud hadde vekket til å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
13På den andre dagen samlet familieoverhodene blant folket, prestene og levittene seg hos Esra, den skriftlærde, for å få innsikt i lovens ord.
14De fant skrevet i loven, som Herren hadde befalt gjennom Moses, at israelittene skulle bo i løvhytter under høytiden i den sjuende måneden,
15og at de skulle kunngjøre og rope ut i alle byene sine og i Jerusalem: «Gå ut på fjellet og hent greiner av oliventrær, av andre oljetrær, myrtetrær, palmer og tette trær for å lage løvhytter, som det er foreskrevet.»
16Folk gikk ut og hentet grener og laget seg løvhytter, hver på sin takterrasse, i gårdsplassene sine, i gårdsplassene til Guds hus, på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efraims port.
17Hele forsamlingen av dem som hadde vendt tilbake fra fangenskap, laget løvhytter og bodde i dem. Israels barn hadde ikke gjort dette siden Josva, Nuns sønn, og det var en stor glede.
10Esra hadde forberedt sitt hjerte til å søke Herrens lov, gjøre etter den, og lære i Israel lover og regler.
11Dette er innholdet i brevet som kong Artaxerxes ga til Esra, presten, den lærde, skrevet i Herrens bud og forskrifter for Israel:
11Så lytt nå til meg, og send tilbake de fangene dere har tatt fra deres brødre, for en stor vrede fra Herren er over dere.'
1Da judafolkets og Benjamins motstandere hørte at de hjemvendte begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,
5De bestemte seg for å utrope det gjennom hele Israel, fra Beer-Sheba til Dan, at folk skulle komme og feire påske i Jerusalem for Herren, Israels Gud, siden de ikke hadde hatt en slik feiring på lang tid som foreskrevet.
6Budbringere gikk med brev fra kongen og hans ledere gjennom hele Israel og Juda etter kongens befaling og sa: Israel, vend dere tilbake til Herren, Abraham, Isak og Israels Gud, så vil han vende seg mot de av dere som er igjen etter Assyrerkongenes hånd.
10Ta imot fra de bortførte, nemlig fra Heldai, Tobias og Jedaia, og gå samme dag til Josias, Sefanias' sønn, hvor de har kommet fra Babel.
20Men hør Herrens ord, alle dere bortførte som jeg sendte fra Jerusalem til Babylon:
1Og etterpå skal det skje at jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de eldre blant dere skal drømme drømmer, og de unge menn skal se syner.
1Dette er ordene i brevet Jeremia, profeten, sendte fra Jerusalem til de gjenværende av de eldste, de som var bortført, og til prestene, profetene og hele folket som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem til Babylon.
21Fra meg, kong Artaxerxes, er det gitt befaling til alle skattmestere på den andre siden av elven, at alt Esra, presten, den lærde i himmelens Guds lov, ber om fra dere, skal bli gjort umiddelbart.
5Forkynn det i Juda og la det høres i Jerusalem. Si: Blås i trompeten i landet, rop ut og si: Samle dere, og la oss dra til de befestede byene.
15og ta med sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig gir til Israels Gud, som har sin bolig i Jerusalem,
14La våre ledere tale på vegne av hele forsamlingen, og hver bys leder og dommer skal komme på avtalte tider før Guds vrede mot oss er vendt bort for denne saken.
36De overleverte kongens forordninger til kongens satraper og guvernører vest for Eufrat, og de hjalp folket og Guds hus ivrig.
2De hadde sendt Sarezer og Regem-Melek og hans menn til Guds hus for å be ydmykt for Herrens ansikt.
3De skulle si til prestene i Herrens, hærskarenes Gud, hus, og til profetene: Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden og avstå fra mat, slik jeg har gjort i så mange år?
3La oss nå gjøre en avtale med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna de har fått, i samsvar med Herrens vilje og de som er skrekkslagne for Guds bud, og la oss gjøre det ifølge loven.
21Så spiste Israels barn som hadde kommet tilbake fra eksilet, sammen med alle de som hadde skilt seg fra landets urenhet for å søke Herren, Israels Gud.
6Herren sa til meg: Kunngjør alle disse ordene i Juda byer og på Jerusalems gater, og si: Hør paktens ord og følg dem!
22De skal føres til Babylon og bli der inntil den dagen jeg ser til dem, sier Herren, og så vil jeg la dem bli brakt opp og tilbake til dette stedet.
3De svarte meg: De som er igjen av fangenskapet i landskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp med ild.
15De samlet sine brødre, helliget seg selv og kom etter kongens befaling, i henhold til Herrens ord, for å rense Herrens hus.
17Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skam.