1 Mosebok 18:12
Sara lo for seg selv og sa: Skal jeg kjenne lyst etter at jeg er blitt gammel, og min herre er også gammel?
Sara lo for seg selv og sa: Skal jeg kjenne lyst etter at jeg er blitt gammel, og min herre er også gammel?
Derfor lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg få den gleden, nå når jeg er blitt gammel, når også min herre er gammel?
Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg kjenne lyst etter at jeg er blitt slitt ut, når min herre er gammel?
Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg få lyst etter at jeg er blitt utslitt? Min herre er jo gammel.
Sara lo inni seg og sa: 'Skal jeg virkelig få glede nå som jeg er gammel, og min herre også er gammel?'
Derfor lo Sara inni seg og sa: Etter at jeg er blitt gammel, skal jeg ha lyst, samtidig som også min herre er gammel?
Derfor lo Sara for seg selv og sa: Etter at jeg er blitt gammel, skal jeg virkelig oppleve glede, selv om min herre også er gammel?
Sara lo derfor for seg selv og tenkte: 'Skulle jeg virkelig få livsglede, etter at jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?'
Så lo Sara inni seg og sa: Skal jeg oppleve nytelse, selv om jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?
Derfor lo Sara for seg selv og sa: «Etter at jeg har blitt så gammel, skal jeg virkelig få glede, når min Herre også er gammel?»
Så lo Sara inni seg og sa: Skal jeg oppleve nytelse, selv om jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?
Derfor lo Sara for seg selv og sa: "Nå når jeg er utlevd, skal jeg få slik glede, og min herre er gammel!"
So Sarah laughed to herself, saying, 'After I am worn out and my lord is old, will I now have this pleasure?'
Sara lo i sitt hjerte og sa: 'Skal jeg ha nytelse nå som jeg er blitt gammel, og min herre er også gammel?'
Therefore Sarah laughed within herself, saying, After I am waxed old shall I have pleasure, my lord being old also?
Derfor lo Sara i seg selv og sa: Skal jeg virkelig få glede når jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?
Therefore Sarah laughed within herself, saying, After I have grown old shall I have pleasure, my lord being old also?
Therefore Sarah laughed within herself, saying, After I am waxed old shall I have pleasure, my lord being old also?
Sara lo for seg selv og sa: "Skal jeg få glede når jeg er blitt gammel, og min herre er også gammel?"
Både Abraham og Sara var gamle og kommet i høy alder, og Sara hadde ikke kvinnens vanlige syklus lenger.
Da lo Sara for seg selv og sa: Skal jeg få glede, nå som jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?
Sara lo inni seg og sa: Nå, når jeg er blitt gammel, skal jeg kjenne lyst, når min herre også er gammel?
And Sara laughed in hir selfe saynge: Now I am waxed olde shall I geue my selfe to lust and my LORde olde also?
therfore laughed she within hir self, and sayde: Now that I am olde & my lorde olde also, shal I yet geue my self to lust?
Therefore Sarah laughed within her selfe, saying, After I am waxed olde, and my lord also, shall I haue lust?
Therefore Sara laughed within her selfe, saying: Nowe I am waxed olde shal I geue my selfe to lust, and my Lorde olde also?
Therefore Sarah laughed within herself, saying, After I am waxed old shall I have pleasure, my lord being old also?
Sarah laughed within herself, saying, "After I have grown old will I have pleasure, my lord being old also?"
and Abraham and Sarah `are' aged, entering into days -- the way of women hath ceased to be to Sarah;
And Sarah laughed within herself, saying, After I am waxed old shall I have pleasure, my lord being old also?
And Sarah laughed within herself, saying, After I am waxed old shall I have pleasure, my lord being old also?
And Sarah, laughing to herself, said, Now that I am used up am I still to have pleasure, my husband himself being old?
Sarah laughed within herself, saying, "After I have grown old will I have pleasure, my lord being old also?"
So Sarah laughed to herself, thinking,“After I am worn out will I have pleasure, especially when my husband is old too?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, når jeg er gammel?
14Er noe for vanskelig for Herren? På den bestemte tiden vil jeg komme tilbake til deg neste år, og Sara skal ha en sønn.
15Sara nektet og sa: Jeg lo ikke, for hun var redd; men han sa: Nei, du lo.
9De spurte ham: Hvor er Sara, din kone? Og han svarte: Hun er i teltet.
10En av dem sa: Jeg vil komme tilbake til deg neste år ved denne tiden, og da skal Sara, din kone, ha en sønn; Sara hørte dette fra teltets dør som var bak ham.
11Abraham og Sara var gamle og langt oppe i årene; det var ikke lenger slik for Sara som det er for kvinner.
15Gud sa også til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.
16Jeg vil velsigne henne, og også gi deg en sønn med henne. Jeg vil velsigne henne så hun blir mor til mange folkeslag; konger over folk skal stamme fra henne.
17Abraham falt ned med ansiktet mot jorden og lo; han sa i sitt hjerte: Skal jeg bli far i en alder av hundre år, og skal Sara, som er nittini år, føde?
18Og Abraham sa til Gud: Måtte Ismael få leve i din nærhet!
19Gud svarte: Nei, din kone Sara skal føde en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere.
5Abraham var hundre år gammel da sønnen hans, Isak, ble født.
6Sara sa: Gud har fått meg til å le, og alle som hører dette vil le med meg.
7Hun sa også: Hvem skulle ha fortalt Abraham at Sara ville amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
1Herren besøkte Sara, akkurat som han hadde sagt, og Herren gjorde som han hadde lovet.
2Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde sagt han ville.
36Sara, min herres kone, har født en sønn for ham i hans alderdom, og han har gitt ham alt han eier.
2Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg i å føde; jeg ber deg, gå inn til min tjenestepike, kanskje jeg kan få barn gjennom henne. Abram lyttet til Sarais ord.
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg neste år på denne tiden.
11I tro mottok også Sara kraft til å unnfange, og hun fødte barn på tross av sin alderdom fordi hun anså Ham trofast, Han som hadde lovet det.
9For dette er løftets ord: «Ved denne tid vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.»
19Og han var ikke svak i troen, han tenkte ikke på sitt eget legeme, som allerede var utlevd, siden han var nær hundre år, eller på Saras liv som allerede var dødt.
2Han sa om sin kone Sara: 'Hun er søsteren min.' Så sendte Abimelek, kongen av Gerar, bud og hentet Sara.
18For Herren hadde stengt alle morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
11Abraham svarte: 'Jeg tenkte: Her er det ingen gudsfrykt, og de vil slå meg i hjel på grunn av min kone.'
12Hun er faktisk min søster, datter av min far, men ikke av min mor, og hun ble min kone.
16Elisa sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i dine armer. Hun svarte: Nei, min herre, du gudsmann, ikke narr din tjenestekvinne.
1Sara levde i 127 år, dette var årene i Saras liv.
5Sarai sa til Abram: Uretten jeg lider, er din skyld; jeg ga min tjenestepike i din favn, men nå ser hun at hun er gravid, og jeg blir foraktet av henne. Herren dømme mellom deg og meg.
6Abram sa til Sarai: Se, din tjenestepike er i din hånd; gjør med henne som du synes er best. Da ydmyket Sarai henne, og hun rømte fra henne.
30Men Sarai var barnløs; hun hadde ingen barn.
1Abraham var gammel, gått opp i alder; og Herren hadde velsignet Abraham i alt.
18Da sa Sakarja til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er jo gammel, og min hustru er langt oppe i årene.
11Da han nærmet seg Egypt, sa han til Sarai, sin kone: Jeg vet at du er en vakker kvinne å se på.
18Da kalte farao Abram til seg og sa: Hvorfor har du gjort dette mot meg? Hvorfor fortalte du ikke at hun var din kone?
19Hvorfor sa du: Hun er min søster? så jeg tok henne til kone. Nå er hun her, ta henne og gå!
12Men Gud sa til Abraham: Ikke vær bedrøvet over gutten og slavekvinnen din; gjør som Sara sier, for gjennom Isak skal din ætt kalles.
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Ta raskt tre mål mel, kna det og bak kaker.