1 Mosebok 26:7
Mennene på stedet spurte om hans kone, og han sa: Hun er min søster. Han fryktet å si: Hun er min kone, for han tenkte at mennene der kunne drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var vakker.
Mennene på stedet spurte om hans kone, og han sa: Hun er min søster. Han fryktet å si: Hun er min kone, for han tenkte at mennene der kunne drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var vakker.
Mennene på stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er søsteren min. For han våget ikke å si: Hun er min kone; han tenkte: Mennene på stedet kan komme til å drepe meg for Rebekkas skyld, for hun var vakker å se på.
Da mennene på stedet spurte om hans kone, sa han: Hun er min søster. For han var redd for å si: Hun er min kone – ellers kunne mennene på stedet drepe meg for Rebekkas skyld, for hun var vakker å se på.
Da mennene på stedet spurte om hans kone, sa han: «Hun er min søster.» Han våget ikke å si: «Hun er min kone», for han tenkte: «Ellers kommer mennene på stedet til å drepe meg for Rebekkas skyld,» for hun var vakker av utseende.
Da mennene på stedet spurte ham om kona hans, svarte han: Hun er min søster. Han var redd for å si: Hun er min kone, fordi han trodde mennene på stedet kunne drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var så vakker.
Og mennene i stedet spurte ham om hans hustru; og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Min hustru, tenkte: Mennene på stedet kunne drepe meg for Rebekkas skyld; for hun var vakker å se på.
Og mennene på stedet spurte ham om kona hans, og han sa: Hun er min søster; han fryktet å si: Hun er min kone, fordi han tenkte at mennene på stedet kunne drepe ham for Rebekka, fordi hun var vakker.
Da mennene i stedet spurte om hans kone, sa han: «Hun er min søster.» For han var redd for å si «min kone», i frykt for at mennene der skulle drepe ham på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker.
Og mennene i stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone, da han mente at mennene i stedet kunne drepe ham på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker av utseende.
Byens folk spurte ham om hans kone, og han sa: «Hun er min søster», for han fryktet å si: «Hun er min kone», med bekymring for at byens menn skulle drepe ham for Rebekah, siden hun var vakker.
Og mennene i stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone, da han mente at mennene i stedet kunne drepe ham på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker av utseende.
Da mennene på stedet spurte ham om hans kone, sa han: "Hun er min søster," for han var redd for å si "min kone" i frykt for at de skulle drepe ham på grunn av Rebekka fordi hun var vakker.
When the people of that place asked him about his wife, he said, "She is my sister," because he was afraid to say, "She is my wife." He thought, "The men of this place might kill me because of Rebekah, for she is beautiful."
Da folket på stedet spurte ham om hans kone, sa han: «Hun er min søster», for han var redd for å si «min kone», i frykt for at folkene på stedet skulle drepe ham på grunn av Rebekka, som var meget vakker.
And the men of the place asked him of his wife; and he said, She is my sister: for he feared to say, She is my wife; lest, said he, the men of the place should kill me for Rebekah; because she was fair to look upon.
Mennene i stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone; han tenkte: Mennene her vil kanskje drepe meg på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker å se på.
And the men of the place asked him about his wife; and he said, She is my sister: for he feared to say, She is my wife; lest, he said, the men of the place should kill me for Rebekah; because she was beautiful to look upon.
And the men of the place asked him of his wife; and he said, She is my sister: for he feared to say, She is my wife; lest, said he, the men of the place should kill me for Rebekah; because she was fair to look upon.
Mennene fra stedet spurte ham om hans kone. Han sa: «Hun er min søster,» for han var redd for å si: «Min kone,» da han tenkte at mennene fra stedet kunne drepe ham for Rebekka, fordi hun var vakker å se på.
Men mennene på stedet spurte ham om hans kone, og han sa: «Hun er min søster.» For han var redd for å si «min kone» i tilfelle mennene på stedet skulle drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var vakker.
Mennene på stedet spurte om hans kone. Og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone. For han tenkte: Mennene her kunne drepe meg for Rebekkas skyld. Fordi hun var vakker.
Og da mennene på stedet spurte ham om hans kone, sa han: Hun er min søster; av frykt for å si: Hun er min kone; for han tenkte: Mennene på stedet kan drepe meg på grunn av Rebekka, fordi hun er meget vakker.
And yt me of the place asked hi of his wife and he sayde yt she was his sister: for he feared to calle her his wife lest the me of the place shulde haue kylled hym for hir sake because she was bewtyfull to ye eye.
And whan the men of the same place axed him of his wife, he sayde: she is my sister. For he was afrayed to saye: she is my wife, (thinkinge thus:) they might slaye me for Rebeccas sake, for she was beutifull to loke vnto.
And the men of the place asked him of his wife, and he sayd, She is my sister: for he feared to say, She is my wife, least, sayde he, the men of the place shoulde kill me, because of Rebekah: for she was beautifull to the eye.
And the men of the place asked him of his wyfe. And he sayde, she is my sister: for he feared to say, she is my wyfe, lest the men of the place shoulde haue kylled hym, because of Rebecca, whiche was beautifull to the eye.
And the men of the place asked [him] of his wife; and he said, She [is] my sister: for he feared to say, [She is] my wife; lest, [said he], the men of the place should kill me for Rebekah; because she [was] fair to look upon.
The men of the place asked him about his wife. He said, "She is my sister," for he was afraid to say, "My wife," lest, he thought, the men of the place might kill me for Rebekah, because she was beautiful to look on.
and men of the place ask him of his wife, and he saith, `She `is' my sister:' for he hath been afraid to say, `My wife -- lest the men of the place kill me for Rebekah, for she `is' of good appearance.'
And the men of the place asked him of his wife. And he said, She is my sister. For he feared to say, My wife. Lest, `said he', the men of the place should kill me for Rebekah. Because she was fair to look upon.
and the men of the place asked him of his wife; and he said, She is my sister: for he feared to say, My wife; lest, [said he], the men of the place should kill me for Rebekah; because she was fair to look upon.
And when he was questioned by the men of the place about his wife, he said, She is my sister; fearing to say, She is my wife; for, he said, the men of the place may put me to death on account of Rebekah; because she is very beautiful.
The men of the place asked him about his wife. He said, "She is my sister," for he was afraid to say, "My wife," lest, he thought, "the men of the place might kill me for Rebekah, because she is beautiful to look at."
When the men of that place asked him about his wife, he replied,“She is my sister.” He was afraid to say,“She is my wife,” for he thought to himself,“The men of this place will kill me to get Rebekah because she is very beautiful.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da han hadde bodd der en tid, så Abimelek, filisternes konge, ut av vinduet og så Isak kose med Rebekka, hans kone.
9Abimelek kalte Isak til seg og sa: Se, hun er virkelig din kone. Hvorfor har du sagt: Hun er min søster? Isak svarte: Fordi jeg tenkte at jeg kunne bli drept for hennes skyld.
10Abimelek sa: Hva har du gjort mot oss? En av folket kunne lett ha ligget med din kone, og du ville ha ført skyld over oss.
11Så ga Abimelek hele folket denne befalingen: Den som rører denne mannen eller hans kone, skal sannelig dø.
6Så bodde Isak i Gerar.
11Abraham svarte: 'Jeg tenkte: Her er det ingen gudsfrykt, og de vil slå meg i hjel på grunn av min kone.'
12Hun er faktisk min søster, datter av min far, men ikke av min mor, og hun ble min kone.
13Da Gud lot meg vandre omkring fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Vis meg denne godhet: Si om meg overalt hvor vi kommer: Han er min bror.'
2Han sa om sin kone Sara: 'Hun er søsteren min.' Så sendte Abimelek, kongen av Gerar, bud og hentet Sara.
3Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: 'Du skal dø på grunn av kvinnen du har tatt, for hun er en annen manns kone.'
11Da han nærmet seg Egypt, sa han til Sarai, sin kone: Jeg vet at du er en vakker kvinne å se på.
12Når egypterne ser deg, vil de si: Dette er hans kone. Da kommer de til å drepe meg, men la deg leve.
13Kjære, si at du er søsteren min, så det går meg vel for din skyld, og så livet mitt blir spart på grunn av deg.
14Da Abram kom til Egypt, så egypterne at kvinnen var meget vakker.
18Da kalte farao Abram til seg og sa: Hvorfor har du gjort dette mot meg? Hvorfor fortalte du ikke at hun var din kone?
19Hvorfor sa du: Hun er min søster? så jeg tok henne til kone. Nå er hun her, ta henne og gå!
45Når din brors vrede har vendt seg bort fra deg, og han har glemt hva du har gjort mot ham, vil jeg sende bud for å hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
46Rebekka sa til Isak: Jeg er lei av livet på grunn av Hetittenes døtre. Hvis Jakob også gifter seg med en av Hetittenes døtre, som disse kvinnene fra landet her, hva skal jeg da leve for?
5Har ikke han selv sagt til meg: 'Hun er min søster'? Og hun har også sagt: 'Han er min bror.' Jeg handlet i god tro og med rene hender da jeg gjorde dette.
65Hun spurte tjeneren: «Hvem er denne mannen som går på marken mot oss?» Tjeneren svarte: «Det er min herre.» Så tok hun et slør og dekket seg.
66Tjeneren fortalte Isak alt som hadde skjedd.
67Så førte Isak henne inn i sin mor Saras telt, og han tok Rebekka, og hun ble hans kone, og han elsket henne; slik ble Isak trøstet etter sin mor.
14La det skje at når jeg sier til en ung kvinne: 'Vipp ned krukken din så jeg kan få drikke,' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,' da la henne være den du har utpekt for din tjener Isak, så jeg kan vite at du har vist godhet mot min herre.
15Før han hadde sluttet å tale, kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen. Hun var datter av Betuel, sønn av Milka, som var hustru til Nahor, Abrahams bror.
16Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru, som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin, og kom opp igjen.
29Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen ved kilden.
30Da han så smykket og armbåndene på søsterens hender, og når han hørte Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt, gikk han til mannen, som stod ved kamelene ved kilden.
9De spurte ham: Hvor er Sara, din kone? Og han svarte: Hun er i teltet.
35De var til stor bitterhet for både Isak og Rebekka.
51Se, Rebekka er her; ta henne og dra, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.
20Isak var førti år gammel da han giftet seg med Rebekka, datter av Betuel fra Paddan-Aram, søster til Laban, arameeren.
37Og min herre tok en ed av meg og sa: 'Du skal ikke ta en kone til sønnen min fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.