1 Mosebok 30:37

Modernisert Norsk Bibel 1866

Jakob tok seg staver av friske poppeltrær, hassel og kastanje, og skavet av barken så hvite striper ble synlige.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 31:9-9 : 9 Gud har tatt fra deres far og gitt meg hans buskap. 10 Det skjedde slik at da flokken gikk i brunst, løftet jeg blikket og så i en drøm at bukkene som sprang på flokken, var stripete, spettede og spraglete. 11 Guds engel sa til meg i drømmen: «Jakob!» Og jeg svarte: «Her er jeg.» 12 Han sa: «Løft blikket og se at alle bukkene som springer på flokken, er stripete, spettede og spraglete. For jeg har sett alt Laban gjør mot deg. 13 Jeg er Gud, som viste meg for deg i Betel, der du salvet en stein som minnesmerke og ga ditt løfte til meg. Gjør deg nå klar til å dra fra dette landet og vende tilbake til fedrelandet ditt.»
  • Esek 31:8 : 8 Ingen seder i Guds hage kunne måle seg med dens skjønnhet, ingen furutrær liknet dens små grener, og kastanjetrærne var ikke som dens vakre grener; det fantes ingenting i Guds hage som kunne sammenlignes med den i skjønnhet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    38Han la stavene i vannrennene foran flokken når sauene kom for å drikke, slik at de ble påvirket når de var i brunst ved å se stavene.

    39Følgene var at sauene ble gravide ved stavene, og de fødte stripete, flekkete og spraglete lam.

    40Jakob skilte de unge lammene ut og fikk flokkens ansikt til å vende mot de stripete dyrene og alt det svarte i Labans flokk. Han hadde sine egne flokker, og lot dem ikke blande seg med Labans.

    41Når de sterke dyrene parret seg, la Jakob stavene i rennene foran dem, slik at de unnfanget ved synet av stavene.

    42Men når de svake dyrene parret seg, la han ikke stavene fram, slik at de svake gikk til Laban og de sterke til Jakob.

  • 78%

    32La meg i dag gå gjennom hele flokken din og skille ut alle de flekkete og spraglete dyrene, og alle de svarte blant lammene, og det skal være min lønn.

    33Så skal min rettferdighet vitne for meg i fremtiden når det gjelder lønnen min hos deg; hva som ikke er flekket eller spraglet blant geitene, og ikke svart blant lammene, det skal regnes som stjålet hos meg.

    34Laban sa: La det bli som du har sagt!

    35Samme dag skilte han ut de stripete og spraglete bukkene og alle de flekkete og spraglete geitene—alt som hadde noe hvitt på seg—and all the svart blant lammene, og han overlot dem til sine sønner.

    36Han satte en avstand på tre dagers reise mellom seg og Jakob, mens Jakob fortsatt gjette Labans gjenværende flokk.

  • 12Han sa: «Løft blikket og se at alle bukkene som springer på flokken, er stripete, spettede og spraglete. For jeg har sett alt Laban gjør mot deg.

  • 73%

    8Når han sa at de spettede skulle være min lønn, fødte hele flokken spettede. Og når han sa at de stripete skulle være min lønn, fødte hele flokken stripete.

    9Gud har tatt fra deres far og gitt meg hans buskap.

    10Det skjedde slik at da flokken gikk i brunst, løftet jeg blikket og så i en drøm at bukkene som sprang på flokken, var stripete, spettede og spraglete.

  • 69%

    18Han tok alt sitt buskap og all sin eiendom som han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.

    19Laban var borte for å klippe fårene sine, og Rakel stjal sin fars husguder.

    20Jakob lurte Laban, arameeren, ved ikke å fortelle ham at han rømte.

  • 69%

    9Mens han snakket med dem, kom Rakel med sauene til sin far, for hun gjette dem.

    10Da Jakob så Rakel, Labans datter, som var hans onkel, og onkelens sauer, gikk han bort, rullet steinen fra brønnen og vannet sauene til sin onkel Laban.

  • 4Jakob sendte bud etter Rakel og Lea for å møte dem på marken der han hadde buskapen sin.

  • 68%

    32Men hos den du finner dine guder, skal ikke leve. Undersøk selv blant våre slektninger det du har hos meg, og ta det.» Jakob visste nemlig ikke at Rakel hadde stjålet dem.

    33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og inn i tjenestekvinnenes telt, men fant dem ikke. Han gikk ut av Leas telt og inn i Rakels telt.

    34Men Rakel hadde gjemt husgudene i kamelsalen og satt på dem. Da Laban gjennomsøkte teltet, fant han dem ikke.

  • 25Da Laban nådde Jakob, hadde Jakob slått opp teltet sitt i fjellene, og Laban og hans slektninger slo opp teltet i Gileadsfjellene.

  • 51Laban sa til Jakob: «Se denne haug, og se dette minnesmerke som jeg har reist mellom oss.

  • 67%

    36Jakob ble sint og klandret Laban. Han sa til ham: «Hva er min overtredelse, og hva er min synd, siden du så intenst forfølger meg?

    37Nå som du har gjennomsøkt alt jeg eier, hva har du funnet av dine eiendeler? Legg det frem for våre slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.

  • 67%

    1Jakob hørte hva Labans sønner sa: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og skaffet seg all denne rikdommen av vår far.»

    2Jakob la merke til at Labans ansikt ikke vendte seg vennlig mot ham som før.

  • 7rødbrune værskinn, delfinskinn og akasietre,

  • 4Han laget stenger av akasietre og kledde dem med gull.

  • 67%

    7Moses la stavene foran Herrens åsyn i vitnesbyrdets telt.

    8Dagen etter gikk Moses inn i vitnesbyrdets telt, og se, Arons stav, som representerte Levis hus, hadde blomstret; ja, den hadde skutt knopper, blomstret og båret modne mandler.

    9Moses tok alle stavene ut foran Israels barn, og de så dem, og hver mann tok sin stav.

  • 31De laget bjelker av akasietre, fem bjelker til stolpene på den ene siden av tabernaklet,

  • 47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, mens Jakob kalte den Gilead.

  • 28Stengene laget han av akasietre og kledde dem med gull.

  • 4De ga da Jakob alle de fremmede gudene de hadde, og ringene som var i ørene deres. Jakob gravde dem ned under eika ved Sikem.

  • 2Der oppdaget han en brønn på marken, og det lå tre saueflokker rundt den. De skulle vannes fra denne brønnen, men en stor stein dekket åpningen.