1 Mosebok 43:22

Modernisert Norsk Bibel 1866

Han svarte: Fred være med dere, vær ikke redde! Deres Gud, deres fars Gud, har gitt dere en skatt i sekkene deres; jeg fikk pengene deres. Og han hentet Simeon til dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    17Mennene ble redde da de ble ført inn i Josefs hus og sa: Vi blir ført inn på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre sist, så han kan overfalle oss, ta oss til slaver og ta eslene våre.

    18Derfor gikk de til mannen som styrte Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.

    19De sa: Unnskyld, herre! Vi kom ned for å kjøpe mat tidligere.

    20Mens vi var på herberge og åpnet sekkene våre, oppdaget vi at hver manns penger lå på toppen av sekken, våre egne penger fullvektige. Så vi har brakt dem tilbake med oss.

    21Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mer mat; vi vet ikke hvem som har lagt pengene i sekkene våre.

  • 84%

    7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det skulle aldri falle oss inn å gjøre noe slikt.

    8Se, de pengene vi fant øverst i sekkene våre, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

  • 83%

    23Mannen førte dem inn i Josefs hus, ga dem vann så de kunne vaske føttene, og ga eslene deres fôr.

    24De gjorde i stand gaven mens de ventet på at Josef skulle komme til lunsj, for de hadde hørt at de skulle spise der.

  • 12Ta broren deres også, og gjør dere klar, dra igjen til mannen.

  • 81%

    27Men da en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet sitt fôr på herberget, så han pengene sine ligge øverst i sekken.

    28Han sa til sine brødre: "Pengene mine er kommet tilbake! Se, de er i sekken min!" De mistet motet og ble redde, og spurte hverandre: "Hva har Gud gjort mot oss?"

    29Da de kom hjem til Jakob, faren sin, i Kanaan, fortalte de ham alt som hadde skjedd, og sa:

  • 81%

    31Men vi sa til ham: Vi er hederlige, vi har aldri vært spioner.

    32Vi var tolv brødre, sønner av vår far. En av oss er ikke mer, og den yngste er hos faren vår i Kanaan."

    33Da sa herren over landet til oss: Slik kan jeg få vite om dere er hederlige: La en av brødrene bli igjen hos meg, mens dere andre tar med dere korn hjem til deres hungersrammede familier.

    34Og bring den yngste broren deres til meg, så kan jeg vite at dere ikke er spioner, men hederlige. Da skal jeg gi dere broren deres tilbake, og dere kan handle fritt i landet."

    35Da de åpnet sekkene sine, fant de hver sin pengepose i sekken. Da de så pengeposene, både de og faren, ble de redde.

  • 79%

    1Og han befalte den som styrte huset, og sa: Fyll mennenes sekker med så mye korn de kan bære, og legg pengene deres øverst i sekken.

    2Og min sølvkopp skal du legge øverst i den yngstes sekk, sammen med pengene for kornet hans. Og han gjorde som Josef hadde sagt.

  • 25Josef ga ordre om å fylle sekkene deres med korn, gi dem tilbake pengene deres, hver mann i sin egen sekk, og gi dem proviant til reisen. Og det ble gjort som han ba om.

  • 7Da sa Juda til Israel, sin far: La gutten bli med meg så vi kan dra av sted, og slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.

  • 15Da Josef så Benjamin med dem, sa han til sin husbestyrer: Før mennene inn i huset og slakt et dyr og tilbered det, for mennene skal spise sammen med meg til middag.

  • 75%

    2Juda svarte: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere kan ikke se meg igjen uten at deres bror er med dere.

    3Hvis du sender vår bror med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.

    4Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke, for mannen sa: Dere kan ikke se meg igjen uten at deres bror er med dere.

  • 75%

    24Så dro vi opp til din tjener, vår far, og fortalte ham hva min herre hadde sagt.

    25Da sa vår far: Gå tilbake og kjøp oss litt mer mat.

    26Men vi svarte: Vi kan ikke dra ned hvis ikke vår yngste bror er med oss. Vi kan ikke møte mannen uten vår yngste bror.

  • 74%

    15Blir vi ikke behandlet som fremmede? For han har solgt oss og helt brukt opp vår verdi.

    16Derfor tilhører all rikdom som Gud har tatt fra vår far, oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»

  • 74%

    14Josef samlet alle pengene som fantes i Egypt og Kanaan for kornet de kjøpte, og brakte pengene inn i faraos hus.

    15Da pengene var slutt i Egypt og Kanaan, kom egypterne til Josef og sa: Gi oss brød, hvorfor skal vi dø for dine øyne? For pengene er borte.

  • 11Så skyndte de seg og la hver sin sekk på jorden og åpnet dem.

  • 10De svarte: "Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat."

  • 18Da året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte og kveget vårt hører nå til min herre. Alt vi har igjen er våre kropper og jorden vår.

  • 21Så sa de til hverandre: "Vi blir straffet for det vi gjorde mot broren vår. Vi så hans fortvilelse da han ba om nåde, men vi ville ikke lytte. Derfor er vi nå i denne vanskelige situasjonen."

  • 10Israel, deres far, sa til dem: Hvis det må være slik, gjør da dette: Ta av landets beste frukt i deres sekker og bring mannen en gave: litt balsam, litt honning, krydder, harpiks, dadler og mandler.

  • 71%

    2Og han fortsatte: "Jeg har hørt at det er korn i Egypt. Reis dit ned og kjøp for oss, så vi kan leve og ikke dø."

    3Så dro Josef sine ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.