1 Mosebok 46:19

Modernisert Norsk Bibel 1866

Rachels, Jakobs hustrus, sønner: Josef og Benjamin.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 44:27 : 27 Din tjener, vår far, sa da til oss: Dere vet at min kone bare har født meg to sønner.
  • 1 Mos 47:1-9 : 1 Josef dro til faraoen og sa: Min far, mine brødre, deres sauer og kyr og alt de har, har kommet fra Kanaans land. Og se, de er i landet Gosen. 2 Han tok med seg fem av sine brødre og stilte dem foran faraoen. 3 Da spurte faraoen brødrene: Hva driver dere med? De svarte faraoen: Dine tjenere er sauegjetere, både vi og våre forfedre. 4 Og de sa til faraoen: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ingen fôr for kveget dine tjenere har, ettersom hungersnøden er så alvorlig i Kanaans land. Kjære, la dine tjenere få bo i landet Gosen. 5 Faraoen snakket til Josef og sa: Din far og dine brødre har kommet til deg. 6 Egypts land ligger åpent for deg. La din far og dine brødre bo på det beste stedet i landet, i landet Gosen. Finnes det dugelige menn blant dem, så sett dem til å passe det kveget jeg eier. 7 Josef førte Jakob, sin far, inn og stilte ham framfor faraoen. Og Jakob velsignet faraoen. 8 Faraoen spurte Jakob: Hvor gammel er du? 9 Jakob svarte faraoen: Jeg har vært på vandring i 130 år. Få og vanskelige har mine leveår vært, og jeg har ikke nådd mine forfedres leveår i deres vandringer. 10 Og Jakob velsignet faraoen og gikk ut fra ham. 11 Josef lot sin far og sine brødre bosette seg og ga dem eiendom i Egypt, på det beste stedet i landet, i Ramses-landet, som faraoen hadde befalt. 12 Josef sørget for faren og brødrene, og hele farens hus, ved å gi dem brød etter antall barn. 13 Det var ingen brød å finne i landet, for hungersnøden var svært alvorlig, og både Egypterland og Kanaans land led under hungersnøden. 14 Josef samlet alle pengene som fantes i Egypt og Kanaan for kornet de kjøpte, og brakte pengene inn i faraos hus. 15 Da pengene var slutt i Egypt og Kanaan, kom egypterne til Josef og sa: Gi oss brød, hvorfor skal vi dø for dine øyne? For pengene er borte. 16 Josef svarte: Gi meg kveget deres, så skal jeg gi dere brød i bytte for kveget, siden pengene er borte. 17 Så brakte de kveget sitt til Josef, og han ga dem brød i bytte for hestene, saueflokkene, kyrne og eslene, og han sørget for dem med brød for det året. 18 Da året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte og kveget vårt hører nå til min herre. Alt vi har igjen er våre kropper og jorden vår. 19 Hvorfor skal vi dø for øynene dine, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal vi med jorden vår bli faraos tjenere. Gi oss korn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden vår ikke blir øde. 20 Josef kjøpte all jorden i Egypt for farao, for alle egypterne solgte sine marker fordi hungersnøden var så hard mot dem. Så ble landet faraos eiendom. 21 Han flyttet folket til byene, fra den ene enden av Egypt til den andre. 22 Kun prestenes jord kjøpte han ikke, for prestene fikk en fast tildeling fra farao, og levde av den. Derfor solgte de ikke jorden sin. 23 Josef sa til folket: Se, i dag har jeg kjøpt dere og landet deres for farao. Her får dere såkorn, og dere skal så jorden. 24 Når avlingen er innhøstet, skal dere gi en femtedel til farao, de fire andre delene kan dere beholde til såkorn og til mat for dere og de som bor i husene deres, og til barna deres. 25 De sa: Du har reddet våre liv. Måtte vi finne nåde for min herres øyne, og vi vil være faraos tjenere. 26 Så gjorde Josef det til en lov i Egypt, som gjelder den dag i dag, at farao skulle få en femtedel. Bare prestenes jord ble ikke eiendom for farao. 27 Israel bodde i Egypt, i Gosen. De slo seg til ro der, ble fruktbare og svært mange. 28 Jakob levde i Egypt i sytten år, og Jakobs dager, hans livsår, var 147 år. 29 Da Israels dager nærmet seg slutten, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: Kjære, hvis jeg har funnet nåde hos deg, legg hånden din under låret mitt og vis meg godhet og troskap, så du ikke begraver meg i Egypt. 30 Når jeg hviler med mine fedre, skal du føre meg fra Egypt og begrave meg i deres grav. Og han sa: Jeg vil gjøre som du sier. 31 Da sa han: Sverg det for meg. Han sverget for ham, og Israel bøyde seg over stolen i sengen.
  • 1 Mos 49:22-27 : 22 Josef er en fruktbar gren, ja, en fruktbar gren ved en kilde; dens grener strekker seg over muren. 23 Bueskyttere angrep ham bittert, skjøt på ham og forfulgte ham. 24 Men buen hans forble sterk, og armene hans ble styrket av Jakobs Mektige; derfra er han en hyrde, en stein i Israel. 25 Det kommer fra din fars Gud, og han skal hjelpe deg; fra den Allmektige, han skal velsigne deg med himmelens velsignelser ovenfra, med dypets velsignelser nedenfra, med brystets og morslivets velsignelser. 26 Din fars velsignelser er større enn mine forfedres velsignelser, helt til de evige høyder; de skal komme over Josefs hode, over kronen på den som er utvalgt blant sine brødre. 27 Benjamin er en rovende ulv; om morgenen fortærer han byttet, og om kvelden deler han byttet.
  • 1 Mos 50:1-9 : 1 Da kastet Josef seg over farens ansikt, gråt over ham og kysset ham. 2 Josef ga legene blant tjenerne sine ordre om å balsamere faren hans. Så balsamerte legene Israel. 3 Det tok førti dager, for så lang tid tok balsameringsprosessen. Egypterne sørget over ham i sytti dager. 4 Da sørgedagene var over, sa Josef til faraos hoffolk: Om jeg har funnet nåde for deres øyne, så tal for faraos ører og si: 5 Min far tok en ed av meg og sa: 'Se, jeg dør. I min grav som jeg gravde meg i Kanaans land, der skal du begrave meg.' La meg dra opp og begrave min far, så kommer jeg tilbake igjen. 6 Farao svarte: Dra opp og begrav din far, som han lot deg love. 7 Så dro Josef opp for å begrave sin far, og med ham dro alle faraos tjenere, de eldste i hans hus og alle de eldste i Egypt. 8 Og hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus dro også med unntak av deres små barn samt deres småfe og deres storfe, som ble igjen i Gosen. 9 Det dro også med ham både vogner og ryttere. Det var en svært stor flokk. 10 Da de kom til Goren-Haatad, på den andre siden av Jordan, holdt de en stor og intens klage og sørget over hans far i syv dager. 11 Da kanaanittene som bodde i landet så sørgen ved Goren-Haatad, sa de: 'Dette er en stor sorg for egypterne.' Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som er på den andre siden av Jordan. 12 Sønnene hans gjorde med ham slik han hadde befalt dem. 13 De førte ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på åkeren Makpela, åkeren som Abraham hadde kjøpt til gravsted fra hetitten Efron, overfor Mamre. 14 Etter å ha gravlagt sin far, vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde gått opp med ham for å begrave faren.
  • 2 Mos 1:3 : 3 Isakhar, Sebulon og Benjamin,
  • 2 Mos 1:5 : 5 Alle som stammet fra Jakobs slekt var sytti personer. Josef var allerede i Egypt.
  • 4 Mos 1:36-37 : 36 Når det gjelder Benjamins barn, etter deres slektslinjer, etter deres familier, etter deres fedres hus, navn for navn, fra tjue år og eldre, alle som kunne gå ut i krig, 37 de som var talt opp av Benjamins stamme, var femogtredve tusen fire hundre.
  • 4 Mos 26:38-41 : 38 Benjamins sønner etter deres slekter var: for Bela, belaitternes slekt; for Asbel, asbelitternes slekt; for Akiram, akiramitternes slekt; 39 for Sefufam, sufitternes slekt; for Hufam, hufamitterens slekt. 40 Og Belas sønner var Ard og Naaman; for Ard, ardittens slekt; for Naaman, naamitternes slekt. 41 Dette er Benjamins sønner etter deres slekter, og deres antall var 45 600.
  • 5 Mos 33:12-17 : 12 Til Benjamin sa han: Herrens kjære skal bo trygt hos ham. Han beskytter ham hele dagen, og han hviler mellom hans skuldre. 13 Til Josef sa han: Må Herren velsigne hans land med himmelens dyrebare gaver, med dugg og med dypet som hviler under. 14 Og med fruktbarheten fra solen og de verdifulle avlingene fra måneens gang. 15 Og med de ypperste gavene fra urgamle fjell og de kostelige avlingene fra evige høyder. 16 Og med jordens dyrebare frukter og dens fylde, og hans nåde, han som bodde i tornebusken. Må dette komme over Josefs hode, over hans panne, som er adskilt blant sine brødre. 17 Hans prakt er som en førstefødt okse, hans horn som en enhjørnings horn. Med dem skal han støte folkeslag med til jordens ender. De er Efraims titusener, og de er Manasses tusener.
  • 1 Krøn 2:2 : 2 Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Aser.
  • 1 Mos 29:18 : 18 Jakob elsket Rakel og sa: Jeg vil tjene deg i syv år for din yngste datter, Rakel.
  • 1 Mos 30:24 : 24 Hun kalte ham Josef og sa: Må Herren gi meg enda en sønn!
  • 1 Mos 35:16-18 : 16 De dro fra Betel, og da de ennå var et lite stykke fra Efrat, fødte Rakel. Det var en hard fødsel. 17 Mens hun hadde det vondt under fødselen, sa jordmoren til henne: Vær ikke redd, for du har fått en sønn til. 18 Da sjelen hennes forlot henne, for hun døde, kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.
  • 1 Mos 35:24 : 24 Rakels sønner var Josef og Benjamin.
  • 1 Mos 37:1-9 : 1 Jakob bodde i landet der hans far hadde vært innflytter, som var Kanaan. 2 Dette er Jakobs slektshistorie: Josef var sytten år gammel da han gjette sauene med sine brødre. Den unge gutten var sammen med Bilhas sønner og Silpas sønner, hans fars koners sønner, og Josef kom med dårlig nytt om dem til faren. 3 Israel elsket Josef mer enn alle sine andre sønner, fordi han hadde fått ham i sin alderdom, og han laget en kjortel med mange farger til ham. 4 Da brødrene hans så at faren elsket ham mer enn alle de andre, hatet de ham og kunne ikke tale vennlig til ham. 5 Josef drømte en drøm og fortalte den til brødrene sine, og de hatet ham enda mer. 6 Han sa til dem: Hør, vær så snill, på denne drømmen jeg har drømt. 7 Vi bandt kornbånd midt på marken, og plutselig reiste kornbåndet mitt seg og sto oppreist; og kornbåndene deres samlet seg rundt mitt og bøyde seg for det. 8 Brødrene hans sa til ham: Skal du virkelig være konge over oss? Skal du virkelig herske over oss? Dermed hatet de ham enda mer for drømmene hans og for ordene hans. 9 Han drømte en annen drøm og fortalte den til brødrene sine. Han sa: Jeg har drømt en til drøm, og solen, månen og elleve stjerner bøyde seg for meg. 10 Da han fortalte dette til faren sin og brødrene, irettesatte faren ham og sa: Hva er det for en drøm du har drømt? Skal virkelig jeg, moren din og brødrene dine komme og bøye oss til jorden for deg? 11 Brødrene hans ble sjalu på ham, men faren husket det han hadde sagt. 12 Brødrene hans dro for å gjete sauene til faren deres i Sikem. 13 Israel sa til Josef: Gjeter ikke brødrene dine sauene i Sikem? Kom, jeg vil sende deg til dem. Han svarte: Her er jeg. 14 Da sa han: Dra og se om det står bra til med brødrene dine og med sauene, og kom tilbake med beskjed til meg. Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han dro til Sikem. 15 Der møtte han en mann mens han vandret omkring på marken, og mannen spurte ham: Hva leter du etter? 16 Han svarte: Jeg leter etter brødrene mine. Kan du fortelle meg hvor de gjeter? 17 Mannen sa: De dro herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan. Så gikk Josef etter brødrene sine og fant dem i Dotan. 18 Da de så ham langt borte, begynte de å planlegge å drepe ham, før han kom nær til dem. 19 De sa til hverandre: Se, der kommer drømmemesteren. 20 Kom, nå dreper vi ham og kaster ham i en av buntgravene, og vi sier at et villdyr har spist ham. Da får vi se hva det blir av drømmene hans. 21 Da Ruben hørte dette, ville han redde ham fra deres hånd og sa: La oss ikke ta livet av ham. 22 Ruben sa videre: Spill ikke blod, kast ham heller i denne brønnen her ute i ørkenen og legg ikke hånd på ham. Han hadde nemlig tenkt å redde ham fra dem og føre ham tilbake til faren. 23 Da Josef kom til brødrene sine, rev de av ham kjortelen, den med mange farger, som han hadde på seg. 24 Så tok de ham og kastet ham i brønnen. Den var tom; det var ikke vann i den. 25 Da de satte seg ned for å spise, så de opp og fikk øye på en karavane av ismaelitter som kom fra Gilead, med kamelene lastet med krydder, balsam og myrra, på vei ned til Egypt. 26 Da sa Juda til brødrene sine: Hva tjener det til at vi dreper broren vår og skjuler blodet hans? 27 La oss heller selge ham til ismaelittene. Vi skal ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt. Brødrene hans var enige. 28 Da kom midjanittiske kjøpmenn forbi, og de trakk Josef opp av brønnen og solgte ham til ismaelittene for tjue sekel sølv, og de førte ham til Egypt. 29 Da Ruben kom tilbake til brønnen og så at Josef ikke var der, rev han klærne sine. 30 Han dro tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte! Hvor skal jeg gå nå? 31 Så tok de Josefs kjortel, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet. 32 De sendte den med mange farger til faren og sa: Denne har vi funnet. Se om det er sønnens kjortel eller ikke. 33 Han kjente den igjen og sa: Det er sønnens kjortel. Et villdyr har revet ham i hjel. Josef er sikkert blitt revet i hjel. 34 Da rev Jakob klærne sine, bandt sekk om hoftene og sørget over sønnen i lang tid. 35 Alle sønnene og døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke trøstes. Han sa: I sorg vil jeg gå ned til graven til sønnen min. Slik gråt faren for ham. 36 Midjanittene solgte Josef i Egypt til Potifar, en hoffmann hos farao og kommandant for livvakten.
  • 1 Mos 39:1-40:23 : 1 Josef ble tatt med ned til Egypt, og Potifar, en egypter som var faraos hoffmann og leder for livvakten, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde tatt ham dit. 2 Herren var med Josef, så alt gikk ham vel, og han var i huset til sin egyptiske herre. 3 Hans herre så at Herren var med ham og gjorde alt han foretok seg, vellykket. 4 Josef vant velvilje i hans øyne og fikk være til tjeneste. Han satte ham over sitt hus, og alt han eide, overlot han i Josefs hender. 5 Fra det øyeblikket han gjorde det, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilte over alt han eide - både i huset og på marken. 6 Han overlot alt han hadde til Josef, uten å bry seg med noe, unntatt maten han selv spiste. Josef var velskapt og hadde et vakkert utseende. 7 Etter en tid fikk hans herres kone sitt blikk festet på Josef og sa: «Ligge med meg!» 8 Men han nektet og sa til sin herres kone: «Min herre bryr seg ikke om noe i huset med meg her, han har betrodd meg alt han eier.» 9 Ingen i dette huset er større enn meg. Han har ikke holdt noe tilbake fra meg unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan skulle jeg da kunne gjøre en slik ond handling og synde mot Gud?» 10 Hun snakket til Josef dag etter dag, men han ville verken ligge hos henne eller være sammen med henne. 11 En dag gikk han inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og da var ingen av husets folk inne. 12 Hun grep tak i kappen hans og sa: «Ligge med meg!» Men han lot kappen bli hos henne, løp forbi og ut av huset. 13 Da hun så at han hadde latt kappen bli hos henne og flyktet ut, 14 ropte hun sammen folkene i huset og sa til dem: «Se, han har tatt en hebreer hit for å gjøre narr av oss. Han kom til meg for å ligge med meg, men jeg skrek høyt. 15 Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli hos meg og løp ut av huset. 16 Hun oppbevarte kappen hos seg til hennes herre kom hjem. 17 Da fortalte hun ham det samme og sa: «Den hebraiske tjeneren du har brakt hit, kom til meg for å gjøre narr av meg. 18 Men da jeg skrek høyt, lot han bare igjen kappen sin hos meg og løp ut.» 19 Da hans herre hørte hva hans kone sa – 'Det er slik din tjener har oppført seg mot meg' – ble han meget sint. 20 Han tok Josef og satte ham i fengselet, det stedet hvor kongens fanger var bundet, og der satt han i fengsel. 21 Men Herren var med Josef, viste ham nåde og sørget for at han fikk den ansvarliges gunst. 22 Den ansvarlige for fengselet lot Josef ta seg av alle fangene der, og alt de gjorde der, ble hans ansvar. 23 Fengselslederen bekymret seg ikke for noe av det Josef hadde i ansvar, for Herren var med ham, og det han gjorde lot Herren lykkes. 1 Senere hendte det at Egyptens konges munnskjenk og baker syndet mot sin herre, kongen av Egypt. 2 Farao ble sint på begge tjenerne sine, på den øverste munnskjenk og den øverste baker. 3 Han satte dem i varetekt i sjefens hus for vaktene, i fengselet, der Josef satt fengslet. 4 Sjefen for vaktene satte Josef til å ta seg av dem, og han tjente dem. De ble sittende i faretekt en tid. 5 Begge drømte en drøm samme natt, hver sin drøm med sin egen betydning - munnskjenken og bakeren hos kongen av Egypt, som var i fengsel. 6 Da Josef kom til dem om morgenen, så han at de var triste. 7 Han spurte faraos tjenere som var hos ham i fengselet i sin herres hus: "Hvorfor ser dere så misfornøyde ut i dag?" 8 De svarte: "Vi har drømt en drøm, og det er ingen som kan tyde den." Da sa Josef til dem: "Hører ikke uttydningene Gud til? Fortell meg drømmen deres! 9 Så fortalte den øverste munnskjenk sin drøm til Josef: "I drømmen min sto det et vintre foran meg. 10 På vintreet var det tre greiner, og det begynte å blomstre og dets blomster sprang ut, og druene modnet. 11 Jeg hadde faraos beger i hånden, så jeg tok druene og presset dem i faraos beger, og ga det til farao. 12 Josef sa til ham: "Dette er tolkningen: De tre greinene er tre dager. 13 Om tre dager skal farao løfte ditt hode og gi deg din stilling tilbake, så du skal gi faraos beger i hånden, som før da du var hans munnskjenk. 14 Men husk på meg når det går godt med deg, og vis barmhjertighet mot meg så du minner farao om meg og får meg ut av dette huset. 15 For jeg ble stjålet bort fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noe som skulle gjøre meg fortjent å bli puttet i dette hullet. 16 Da den øverste bakeren så at Josef hadde gitt en god tolkning, sa han til Josef: "Jeg drømte også. Jeg hadde tre kurver med hvitt brød på hodet. 17 I den øverste kurven var det alle slags bakverk til farao, men fuglene spiste det av kurven på hodet mitt." 18 Josef svarte: "Dette er tolkningen: De tre kurvene er tre dager. 19 Om tre dager skal farao løfte ditt hode av deg og henge deg på et tre, og fuglene skal spise kjøttet av deg." 20 På den tredje dagen, som var faraos fødselsdag, holdt han et festmåltid for alle sine tjenere. Han løftet munnskjenkens og bakerens hode blant tjenerne. 21 Han gjeninnsatte munnskjenken i hans gamle stilling, så han igjen ga begeret til farao. 22 Men bakeren hengte han, slik Josef hadde tolket det for dem. 23 Men munnskjenken husket ikke på Josef, men glemte ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 35:23-25
    3 vers
    92%

    23Leas sønner var Rubens, Jakobs førstefødte, Simeon, Levi, Juda, Issakar, og Sebulon.

    24Rakels sønner var Josef og Benjamin.

    25Bilha, Rakels tjenestekvinne, hadde sønnene Dan og Naftali.

  • 1 Mos 46:20-22
    3 vers
    83%

    20I Egypt fikk Josef sønnene Manasse og Efraim, som Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte ham.

    21Benjamins sønner: Bela, Beker, Asbel, Gera, Naaman, Ehi, Ros, Muppim, Huppim og Ard.

    22Dette er Rachels barn som ble født Jakob, fjorten sjeler i alt.

  • 1 Mos 46:25
    78%

    25Dette er Bilhas sønner, som Laban hadde gitt sin datter Rakel. Disse fødte hun Jakob, syv sjeler i alt.

  • 1 Krøn 2:1-2
    2 vers
    78%

    1Dette var Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi og Juda, Issakar og Sebulon,

    2Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Aser.

  • 1 Mos 46:18
    77%

    18Dette er Silpas barn, som Laban hadde gitt sin datter Lea. Disse fødte hun Jakob, seksten sjeler i alt.

  • 1 Mos 30:24-25
    2 vers
    76%

    24Hun kalte ham Josef og sa: Må Herren gi meg enda en sønn!

    25Da Rachel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg dra, så jeg kan reise til mitt eget land.

  • 1 Mos 30:7
    75%

    7Bilha, Rachels tjenestepike, ble gravid igjen og fødte en annen sønn for Jakob.

  • 1 Mos 30:5
    75%

    5Bilha ble gravid og fødte en sønn for Jakob.

  • 1 Mos 29:16
    75%

    16Laban hadde to døtre: Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.

  • 1 Mos 30:19
    74%

    19Lea ble gravid igjen og fødte Jakob en sjette sønn.

  • 1 Mos 33:2
    74%

    2Han plasserte tjenestekvinnene med barna først, Lea med sine barn etterpå, og Rakel og Josef sist.

  • 4 Mos 26:28
    73%

    28Josefs sønner etter deres slekter var: Manasse og Efraim.

  • 1 Mos 46:27
    73%

    27Josefs sønner som ble født ham i Egypt, var to i tallet. Alle sjelene i Jakobs hus, som kom til Egypt, var sytti.

  • 2 Mos 1:3
    73%

    3Isakhar, Sebulon og Benjamin,

  • 1 Mos 46:15
    73%

    15Dette er Leas sønner som hun fødte Jakob i Paddan-Aram, og datteren hans Dina. Alle hans sønner og døtre utgjorde trettitre sjeler.

  • 1 Mos 37:2
    73%

    2Dette er Jakobs slektshistorie: Josef var sytten år gammel da han gjette sauene med sine brødre. Den unge gutten var sammen med Bilhas sønner og Silpas sønner, hans fars koners sønner, og Josef kom med dårlig nytt om dem til faren.

  • 1 Mos 29:29
    73%

    29Han ga sin tjenestepike Bilha til datteren Rakel som tjenerinne.

  • 1 Mos 41:50
    73%

    50Før hungersårene kom, fødte Asenat, datteren til Potifera, presten i On, Josef to sønner.

  • 1 Mos 35:17-19
    3 vers
    72%

    17Mens hun hadde det vondt under fødselen, sa jordmoren til henne: Vær ikke redd, for du har fått en sønn til.

    18Da sjelen hennes forlot henne, for hun døde, kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.

    19Rakel døde og ble begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.

  • 1 Mos 48:8
    72%

    8Israel så Josefs sønner og spurte: "Hvem er disse?"

  • 4 Mos 26:37
    72%

    37Dette er Efraims barns slekter, og deres antall var 32 500. Dette er Josefs sønner etter deres slekter.

  • 1 Mos 30:3
    72%

    3Da sa hun: Se, her er min tjenestepike Bilha. Gå til henne, så kan hun føde barn for meg også, så jeg kan bli oppreist gjennom henne.