Haggai 1:9
Dere ventet dere mye, men se, det ble lite. Og da dere førte det i hus, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens dere løper hver til sitt eget hus.
Dere ventet dere mye, men se, det ble lite. Og da dere førte det i hus, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens dere løper hver til sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle skynder dere til deres egne hus.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle haster til deres egne hus.
Dere så etter mye, men det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarers Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere hver især løper til deres egne hus.
Dere forventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
Dere søkte etter mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg over det. Hvorfor? sier Herren Sebeters, fordi mitt hus ligger øde, mens hver enkelt av dere løper hjem til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
Dere venter mye, men se, det blir så lite. Når dere bringer det hjem, blåser jeg det bort. Hvorfor? Sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere haster hver til sitt eget hus.
You expected much, but it turned out to be little. What you brought home, I blew it away. Why?” declares the LORD of Hosts. “Because My house remains in ruins, while each of you is busy with your own house.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver av dere løper til sitt eget hus.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that is waste, and ye run every man unto his own house.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
You looked for much, but indeed it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why? says the LORD of hosts. Because of My house that is in ruins, while each of you runs to his own house.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that is waste, and ye run every man unto his own house.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite, og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere alle haster til deres egne hus.
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle løper til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere tok det inn i huset, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere tar vare på sitt eget hus.
Ye loked for moch, and lo it is come to litle: & though ye brynge it home, yet do I blowe it awaye. And why so, saieth the LORDE of hoostes? Eue because that my house lyeth so waist, and ye renne euery man vnto his owne house.
Ye looked for much, and lo, it came to litle: and when ye brought it home, I did blowe vpon it; why, sayth the Lord of hostes? Because of mine House that is waste, and ye runne euery man vnto his owne house.
Ye loked for much, and lo it came to litle, and when ye brought it home, I dyd blowe vpon it: and why, sayth the Lord of hoastes? because of my house that is waste, and you run euery man into his his owne house.
Ye looked for much, and, lo, [it came] to little; and when ye brought [it] home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that [is] waste, and ye run every man unto his own house.
"You looked for much, and, behold, it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why?" says Yahweh of Hosts, "Because of my house that lies waste, while each of you is busy with his own house.
Looking for much, and lo, little, And ye brought `it' home, and I blew on it, Wherefore? -- an affirmation of Jehovah of Hosts, Because of My house that is waste, And ye are running -- each to his house,
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith Jehovah of hosts. Because of my house that lieth waste, while ye run every man to his own house.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith Jehovah of hosts. Because of my house that lieth waste, while ye run every man to his own house.
You were looking for much, and it came to little; and when you got it into your house, I took it away with a breath. Why? says the Lord of armies. Because of my house which is a waste, while every man takes care of the house which is his.
"You looked for much, and, behold, it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why?" says Yahweh of Armies, "Because of my house that lies waste, while each of you is busy with his own house.
‘You expected a large harvest, but instead there was little. And when you would bring it home, I would blow it right away. Why?’ asks the LORD of Heaven’s Armies.‘Because my temple remains in ruins, thanks to each of you favoring his own house!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Dette sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folket sier: Tiden er ikke kommet, tiden for å bygge Herrens hus.
3Da kom Herrens ord ved profeten Haggai:
4Er det tid for dere å bo i deres fint panelte hus mens dette huset ligger i ruiner?
5Derfor, sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hva som hender dere.
6Dere har sådd mye, men høstet lite. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men blir ikke utørste. Dere kler dere, men blir ikke varme. Og den som tjener penger, legger dem i en pung med hull.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hva som hender dere.
8Gå opp i fjellet og hent tømmer, bygg huset, så vil jeg glede meg over det og vise min herlighet, sier Herren.
10Derfor holder himmelen tilbake duggen over dere, og jorden holder tilbake sin grøde.
9Dette har jeg hørt fra Herren, hærskarenes Gud: Mange hus skal bli øde, store og gode, men uten innbyggere!
17Jeg slo dere med tørke og med brent korn og med hagl, alt arbeidet med hendene deres, og ingen av dere vendte tilbake til meg, sier Herren.
18Sett dette i hjertet deres fra denne dag og framover, nemlig fra den tjuefjerde dagen i den niende måneden, ja fra dagen da grunnvollen til Herrens tempel ble lagt, sett det i hjertet deres.
8Dette huset, selv om det er høyt, skal vekke forbauselse blant alle som går forbi det. De skal spørre: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?
13Og dere sier: For en møye! Og dere fnyser av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere bærer fram det som er røvet, halt og sykt, som offer. Skal jeg ha glede av slikt fra deres hånd? sier Herren.
9Så be nå ydmykt om Guds nåde, så han vil vise oss sin nåde; dette har skjedd ved deres hånd, vil han da vise velvilje? sier Herren, hærskarenes Gud.
10Hvem blant dere vil stenge dørene så dere ikke brenner offerilden forgjeves? Jeg har ingen glede av dere, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil ikke ha gaver fra deres hånd.
21Dette huset, som har vært så opphøyd, skal alle som går forbi, undres over og si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?
8Herrens ord kom til meg og sa:
9Serubabels hender har lagt grunnstenen til dette huset, og hans hender skal fullføre det. Da skal du forstå at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere.
11For se, Herren har befalt det, og skal slå det store huset så det går i stykker og det lille huset så det revner.
15Men jeg er meget vred på folkeslagene som er trygge; for jeg var litt vred, men de hjalp til ulykken.
16Derfor sier Herren slik: Jeg har vendt tilbake til Jerusalem med barmhjertighet, mitt hus skal bli bygget der, sier Herren, hærskarenes Gud, og målesnoren skal strekkes over Jerusalem.
15De som er langt borte, skal komme og bygge Herrens tempel, og dere skal vite at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere. Dette skal skje, hvis dere flittig hører på Herren deres Guds røst.
13Kommer ikke dette fra Herren, hærskarenes Gud, at folkene sliter for ilden og alle sliter seg ut forgjeves?
3Er det noen igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
6For slik sier Herren over hærskarene: Enda en gang, om en liten stund, så vil jeg ryste himmelen og jorden og havet og det tørre.
7Ja, jeg vil ryste alle folkeslagene, og folkeslagenes lengsel skal komme, og jeg vil fylle dette huset med herlighet, sier Herren over hærskarene.
11Har dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt til en røverhule i deres øyne? Ja, jeg selv har sett det, sier Herren.
12Men gå til stedet mitt i Sjilo, hvor jeg lot mitt navn bo i begynnelsen, og se hva jeg har gjort med det på grunn av Israels ondskap.
13Og nå, fordi dere gjør alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere tidlig og ofte, men dere hørte ikke, og jeg kalte til dere, men dere svarte ikke,
14derfor vil jeg gjøre med dette huset, som er kalt med mitt navn, som dere stole på, og stedet jeg ga dere og deres fedre, som jeg gjorde med Sjilo.
9Så sier Herrens, hærskarenes Gud: La deres hender være sterke, dere som hører disse ordene fra profetenes munn i disse dager, som talte til dere den dagen Herrens, hærskarenes Guds, hus' grunnvoll ble lagt, for at tempelet skulle bygges.
9Dette husets siste herlighet skal bli større enn dets første, sier Herren over hærskarene, og jeg vil gi fred på dette stedet, sier Herren over hærskarene.
7Men dere lyttet ikke til meg, sier Herren, så dere gjorde meg sint med deres hendels gjerninger til deres egen ulykke.
8Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere ikke hørte mine ord,
4Jeg har sendt ut denne forbannelsen, sier Herren, hærskarenes Gud, for at den skal komme til tyvens hus og til huset til den som sverger falskt ved mitt navn, og den skal bli der om natten og fortære det, ja både treverket og steinene.
13Derfor skal deres rikdom bli til bytte, og deres hus til ødeleggelse. De skal bygge hus, men ikke bo i dem, og plante vingårder, men ikke drikke vin fra dem.
15Jeg skal slå vinterhuset til sommerhuset, og elfenbenshusene skal gå under, og de mange husene skal få ende, sier Herren.
4Edom sier kanskje: Vi er blitt fattige, men vi skal vende tilbake og bygge opp de ødelagte steder. Men Herren, hærskarenes Gud, sier: Om de bygger, skal jeg rive ned. De skal kalles ondskapens grenser og folket som Herren er vred på til evig tid.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg da far, hvor er min ære? Er jeg herre, hvor er min respekt? spør Herren, hærskarenes Gud, dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
4Så skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg bygde, river jeg ned, og det jeg plantet, drar jeg opp med roten, ja, hele dette landet.
6Jeg spurte: 'Hvor går du?' Han sa til meg: 'For å måle Jerusalem, for å se hvor bred og hvor lang den skal være.'
12Derfor skal Sion pløyes som en åker for deres skyld, og Jerusalem skal bli til steinhauger, og tempelberget til høye åser i skogen.
14For Israel glemte sin Skaper og bygde palasser, og Juda bygde mange befestede byer; men jeg vil sende ild mot deres byer, og den skal fortære deres palasser.
14Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans påbud og gå i sørgeklær for Herren, hærskarenes Gud?
11Derfor, siden dere undertrykker den fattige og tar kornavgift av ham, har dere bygget hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem. Dere har plantet ønskelige vinmarker, men dere skal ikke drikke vin fra dem.
5Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst; for på Sions berg og i Jerusalem skal det være redning, slik Herren har sagt, og blant de overlevende som Herren kaller.
6Se, dagene kommer da alt i huset ditt, og hva dine forfedre har samlet fram til denne dagen, skal bli ført til Babylon. Ingenting skal bli igjen, sier Herren.
11Men nå vil jeg ikke være slik som i tidligere dager mot det overlevende av dette folket, sier Herrens, hærskarenes Gud.
9Herrens ord kom til meg og sa:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde som jeg brakte over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, de ligger øde denne dag, uten noen som bor der.