Jesaja 15:2
Derfor går de opp til avgudshuset, og Dibon går opp til høydene for å gråte; over Nebo og over Medba skal Moab klage, alle hodene er skallet, og alt skjegget er barbert.
Derfor går de opp til avgudshuset, og Dibon går opp til høydene for å gråte; over Nebo og over Medba skal Moab klage, alle hodene er skallet, og alt skjegget er barbert.
Han går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Moab skal jamre over Nebo og over Medeba; på alle hoder er håret barbert, og hvert skjegg er klipt av.
Moab går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det snauklipt, hvert skjegg er klippet av.
Moab gikk opp til templet, og Dibon til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det skallethet, hvert skjegg er barbert.
Moab har dratt opp til Baith og Dibon for å sørge i fjellene, og de klager over Nebo og Medeba. Deres dype klage har nådd dem, og alle barberer hodene sine, som et symbol på dyp sorg.
Han har gått opp til Bajith og til Dibon, de høyere stedene, for å gråte. Moab skal klage over Nebo og over Medeba; på alle deres hoder skal det være skallethet, og alle skjegg skal være klippet av.
Han har dratt opp til Bajith og Dibon, høydene, for å sørge: Moab skal klage over Nebo og Medeba; på alle hoder skal det være skallet, og hvert skjegg skal være klippet.
De har gått opp til huset og Dibon, til offerhaugene for å gråte. Moab klager over Nebo og Medeba. På hvert hode er det skallet, og hvert skjegg er avkuttet.
Han har dratt opp til Bajith og til Dibons høye steder for å gråte. Moab skal jamre over Nebo og over Medeba; alle hodene deres skal være barberte, og hvert skjegg skal være klippet av.
Han har dratt opp til Bajith og til Dibon, de høye stedene, for å sørge; Moab skal hyle over Nebo og Medeba. På alle deres hoder vil det bli skallet, og hvert skjegg skal bli kuttet av.
Han har dratt opp til Bajith og til Dibons høye steder for å gråte. Moab skal jamre over Nebo og over Medeba; alle hodene deres skal være barberte, og hvert skjegg skal være klippet av.
De har gått opp til tempelet og Dibon, til de høye stedene for å gråte. Moab sørger over Nebo og Medeba. På alle deres hoder er det skallethet, hver skjegg er klippet.
They have gone up to the temple and to Dibon, to the high places, to weep. Moab wails over Nebo and Medeba. Every head is shaved, and every beard is cut off.
De går opp til tempelet, og til Dibon til de høye steder for å gråte. På Nebo og på Medeba gråter Moab; alle deres hoder er barbert, hvert skjegg er avskåret.
He is gone up to Bajith, and to Dibon, the high places, to weep: Moab shall howl over Nebo, and over Medeba: on all their heads shall be baldness, and every beard cut off.
Han har gått opp til Bajith og til Dibon, til de høye stedene, for å gråte: Moab skal skrike over Nebo og Medeba: alle deres hoder skal være skallet, og hvert skjegg skåret av.
He has gone up to Bajith and to Dibon, the high places, to weep: Moab shall wail over Nebo and over Medeba; on all their heads shall be baldness, and every beard cut off.
He is gone up to Bajith, and to Dibon, the high places, to weep: Moab shall howl over Nebo, and over Medeba: on all their heads shall be baldness, and every beard cut off.
De har dratt opp til Bayith og til Dibon, til høydedragene for å gråte: Moab klager over Nebo og over Medeba; alle deres hoder er snauet, hvert skjegg er klippet av.
De har gått opp til Bajith og Dibon, til høye steder for å gråte. På Nebo og på Medeba klager Moab høyt, hvert hode er skallet, hvert skjegg er klippet.
De går opp til Bayith og til Dibon, til de høye steder, for å gråte. Moab klager over Nebo og Medeba; på alle deres hoder er det skallethet, hvert skjegg er kuttet av.
Dibon-datteren har gått opp til høydene, gråtende: Moab løfter sitt skrik av sorg over Nebo og over Medeba: overalt er håret på hodet og ansiktet klippet av.
They wete to Baith and Dibon in the hie places, for to wepe: Moab did mourne fro Nebo to Medba: All their heades were colled, and al their beardes shauen.
He shal goe vp to the temple, & to Dibon to the hie places to weepe: for Nebo & for Medeba shall Moab howle: vpon all their heades shalbe baldnesse, and euery beard shauen.
Moab went vp to the idols house, euen to Dibon to the hygh places to weepe: for Neba and Moab shall mourne for Medba, All their heades were balde, and all their beardes shauen.
He is gone up to Bajith, and to Dibon, the high places, to weep: Moab shall howl over Nebo, and over Medeba: on all their heads [shall be] baldness, [and] every beard cut off.
They are gone up to Bayith, and to Dibon, to the high places, to weep: Moab wails over Nebo, and over Medeba; on all their heads is baldness, every beard is cut off.
He hath gone up to Bajith and Dibon, The high places -- to weep, On Nebo and on Medeba Moab howleth, On all its heads `is' baldness, every beard cut off.
They are gone up to Bayith, and to Dibon, to the high places, to weep: Moab waileth over Nebo, and over Medeba; on all their heads is baldness, every beard is cut off.
They are gone up to Bayith, and to Dibon, to the high places, to weep: Moab waileth over Nebo, and over Medeba; on all their heads is baldness, every beard is cut off.
The daughter of Dibon has gone up to the high places, weeping: Moab is sounding her cry of sorrow over Nebo, and over Medeba: everywhere the hair of the head and of the face is cut off.
They have gone up to Bayith, and to Dibon, to the high places, to weep. Moab wails over Nebo and over Medeba. Baldness is on all of their heads. Every beard is cut off.
They went up to the temple, the people of Dibon went up to the high places to lament. Because of what happened to Nebo and Medeba, Moab wails. Every head is shaved bare, every beard is trimmed off.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3På gatene der binder de seglene, på takene og på gatene der roper de alle og går ned i sorg.
4Hesbon og Eleale roper, deres stemme høres helt til Jahaz; derfor skal de væpnede i Moab skrike, for hver sjel er i nød.
5Mitt hjerte roper for Moab, hvis flyktninger har flyktet til Zoar, som en tre år gammel kvige; for de går opp til Luchiths oppgang med gråt, og på veien til Horonaim vekkes rop av ødeleggelse.
1Moabs byrde: Fordi Ar i Moab er herjet om natten og ødelagt, og fordi Kir i Moab er herjet om natten og ødelagt.
34På grunn av ropet fra Hesbon til Eleale, til Jahaz, har de gitt sin stemme til Zoar, som treffer Horonaim, den tre år gamle kua; for også Nimrims vann skal bli øde.
35Jeg vil gjøre slutt på dem som ofrer på høydene og brenner røkelse til sine guder, sier Herren.
36Derfor vil mitt hjerte sørge som fløyter over Moab, og mitt hjerte vil sørge som fløyter over folket i Kir-Heres, fordi de rikdommene som de har vunnet, er gått tapt.
37Hvert hode er skallet, hvert skjegg er klippet; det er kutt på alle hender, og sekk i lendene.
38Overalt på Moabs tak og gatene er det bare sorg og klage; for jeg har knust Moab som et ustelt kar, sier Herren.
39Hvor de er knust! Hyl! Hvordan Moab vender seg bort i skam! Moab har blitt til latter og frykt for alle rundt dem.
7Derfor skal de bære det de har blitt igjen med, og det de har samlet, til Araberdalen.
8For ropet gikk rundt Moabs grenser, deres klage nådde Eglaim, og deres rop var ved Beer-Elim.
1Mot Moab: Slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For den er ødelagt, den er gjort til skamme, Kirjathaim er inntatt, Misgab er ydmyket og forskrekket.
2Moabs ære er borte; når det gjelder Hesbon, har de onde planer mot den: Kom, la oss utslette den, så den ikke lenger er et folk; også du, Madmen, skal bli tilintetgjort, et sverd skal følge etter deg.
3Det er skrik fra Horonaim, ødeleggelse og stor forstyrrelse.
4Moab er ødelagt; de små barna skriker.
5Folk vandrer opp langs Luchiths bakke med mye gråt, og der de går ned til Horonaim, hører motstanderne et ødeleggende skrik.
6Vi har hørt om Moabs stolthet, han er så svært stolt, ja, hans hovmod og arroganse, men hans falske ord skal ikke ha fremgang.
7Derfor skal en moabitt jamre over den andre, de skal alle jamre; over Kir-Haresets ruiner skal dere sukke, for de er ødelagt.
8For Hesbons marker er utslitt, også vintreet i Sibma; fremmede herrer har knekt dens edle skudd, de nådde til Jaeser, og vandret rundt i ørkenen, dens greiner spredte seg, de kom over havet.
15Moab er ødelagt, og fiender har gått inn i byene, og de utvalgte unge mennene er ført til slakting, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
16Moabs ødeleggelse er nær, og hans ulykke kommer hastig.
17Vis medynk med den, alle dere som bor rundt omkring, og alle som kjenner navnet, si: Hvordan er den sterke stokken, den vakre staven, brutt?
18Stig ned fra herlighetens høyde, og sitt i tørke, du innbygger, Dibons datter, for Moabs ødelegger har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger.
20Moab er gjort til skamme, for det er knust; rop og skrik, kunngjør i Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen har nådd slettelandet, til Holon, Jahza, og Mephaât,
22over Dibon, Nebo, og Bet-Diblataim,
23over Kirjathaim, Bet-Gamul, og Bet-Meon,
24over Kirjot, Bozra, og alle byene i Moabs land, de som er langt borte og de som er nær.
25Moabs horn er hogd av, og hans arm er brutt, sier Herren.
31Derfor hyler jeg over Moab, jeg roper over hele Moab; mine sukk fyller Kir-Heres folk.
30Men vi har skutt dem. Heshbon er ødelagt opp til Dibon; vi har herjet inntil Nofa, som strekker seg til Medeba.
11Derfor lyder mine innvoller som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir-Hares.
12Og det skjer når det viser seg at Moab er utslitt av å ofre på høyden, da skal han ønske å komme til sin helligdom for å be, men skal ikke kunne.
42Moab skal ødelegges, så det ikke lenger er et folk, fordi de har opphøyet seg mot Herren.
12Herren, hærskarenes Gud, kalte den dagen til gråt og klage, til å barbere hodet og å kle seg i sekk.
45De som flyktet fra makt, søkte ly i Hesbons skygge; men ild har gått ut fra Hesbon, en flamme fra Sihon, og den skal fortære Moabs hjørner og de bråkete hodene.
46Ve deg, Moab! Kamos' folk har gått tapt; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre er i fangenskap.
16Gjør deg skallet og klipp deg for dine kjære barn, gjør deg skallet som ørnen, for de er ført bort fra deg.
3Rop, Hesbon, for Ai er ødelagt, skrik, dere Ammon-døtre! Ta på sekkestrie, sørg og løp omkring ved murene, for Malkam skal føres bort i eksil sammen med hans prester og fyrster.
9derfor, se, jeg vil åpne Moabs grenseland fra byene, ja, fra hans byer, fra enden av landet, det vakre landet Beth-Jesimoth, Baal-Meon og Kirjataim,
18De skal kle seg med sekkestrie, og skjelving skal dekke dem; skam skal være på alle ansikter, og alle deres hoder skal bli skallet.
9Gi Moab vinger, for den skal flykte bort raskt, og byene skal bli avfolket, ingen skal bo i dem.
20Gå opp på Libanon og rop, løft din stemme i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
31De skal rake av seg håret for deg og iføre seg sekk, og de skal gråte bittert over deg med sorgfull sjel.
6Store og små skal dø i dette landet, og de skal ikke bli begravet eller sørget over. Ingen skal kutte seg selv eller barbere hodet for dem.
2Derfor vil jeg sende en ild mot Moab, den skal fortære palassene i Kirjot, og Moab skal dø i larm, ved rop, ved larmen fra trompeter.
23Han dro derfra opp til Betel, og mens han gikk på veien, kom noen smågutter ut fra byen og hånte ham. De sa: Kom deg opp, du skallete! Kom deg opp, du skallete!
29Vi har hørt om Moabs stolthet — storslått er han — hans opphøyelse og hovmod, hans stolthet og hjertets hovmodighet.
10Dette skal skje dem på grunn av deres stolthet, fordi de hånte og gjorde seg store over Herrens, hærskarenes, folk.