2 Kongebok 2:23
Han dro derfra opp til Betel, og mens han gikk på veien, kom noen smågutter ut fra byen og hånte ham. De sa: Kom deg opp, du skallete! Kom deg opp, du skallete!
Han dro derfra opp til Betel, og mens han gikk på veien, kom noen smågutter ut fra byen og hånte ham. De sa: Kom deg opp, du skallete! Kom deg opp, du skallete!
Derfra dro han opp til Betel. Mens han gikk opp langs veien, kom noen unge gutter ut av byen og hånte ham og sa til ham: Gå opp, ditt skallehode! Gå opp, ditt skallehode!
Derfra dro han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom det noen små gutter ut av byen og hånte ham og sa til ham: "Opp, skallhode! Opp, skallhode!"
Derfra dro han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom det smågutter ut av byen; de spottet ham og sa til ham: Dra opp, din skalle! Dra opp, din skalle!
Deretter dro han opp til Betel. Mens han gikk på veien, kom noen små gutter ut fra byen og gjorde narr av ham; de sa: 'Gå opp, skallet! Gå opp, skallet!'
Så gikk han derfra opp mot Betel. Mens han gikk oppover veien, kom små barn ut av byen og gjorde narr av ham og sa: "Gå opp, du skalletopp; gå opp, du skalletopp."
Og han dro derfra til Betel; og da han gikk opp på veien, kom det unge gutter ut av byen og hånte ham og sa til ham: «Gå opp, du skallede; gå opp, du skallede.»
Fra der dro han opp til Betel. Mens han gikk oppover veien, kom noen smågutter ut fra byen og ertet ham og ropte: "Kom deg opp, flattopp! Kom deg opp, flattopp!"
Fra der gikk han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom noen små barn ut av byen og hånte ham, og ropte: «Kom opp, din skalletopp! Kom opp, din skalletopp!»
Han dro derfra til Betel, og mens han gikk opp, kom små barn ut fra byen, hånet ham og sa: «Gå opp, du skalle; gå opp, du skalle!»
Fra der gikk han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom noen små barn ut av byen og hånte ham, og ropte: «Kom opp, din skalletopp! Kom opp, din skalletopp!»
Derfra gikk han opp til Betel. Mens han gikk opp langs veien, kom noen små gutter ut fra byen og hånet ham. De sa: «Kom opp her, din skallede!»
From there Elisha went up to Bethel. As he was walking along the road, some boys came out of the town and mocked him. 'Get out of here, baldy!' they said. 'Get out of here, baldy!'
Fra Jeriko gikk han opp til Betel. Mens han gikk på veien, kom noen små gutter ut av byen og spottet ham. De sa til ham: "Kom deg opp, din skalletopp! Kom deg opp, din skalletopp!"
And he went up from thence unto Beth-el: and as he was going up by the way, there came forth little children out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou bald head; go up, thou bald head.
Han gikk derfra opp til Betel. Mens han var på vei, kom det noen barn ut av byen og spottet ham, ropte til ham: Gå opp, du flintskalle! Gå opp, du flintskalle!
And he went up from there to Bethel: and as he was going up by the way, there came forth little children out of the city, and mocked him, and said to him, Go up, you baldhead; go up, you baldhead.
And he went up from thence unto Bethel: and as he was going up by the way, there came forth little children out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou bald head; go up, thou bald head.
Han dro derfra opp til Betel; og mens han var på vei opp, kom noen unge gutter ut av byen, og hånte ham og sa til ham: Gå opp, du snauhodede, gå opp, du snauhodede!
Derfra dro han opp til Betel. Mens han gikk på veien, kom noen små gutter ut av byen og hånte ham og sa: 'Gå opp, du flintskalle! Gå opp, du flintskalle!'
Han dro derfra til Betel; og mens han gikk opp, kom det unge gutter ut av byen og hånte ham og sa: Gå opp, din skalleting! Gå opp, din skalleting!
Derfra gikk han opp til Betel, og på veien kom noen smågutter fra byen og hånte ham og ropte: Gå opp, din barnsboy! Gå opp, din barnsboy!
And he wete vp towarde Bethel. And as he was goynge vp by the waye, there came litle boyes out of the cite, and mocked him, & sayde: Come vp here thou balde heade, come vp here thou balde heade.
And he went vp from thence vnto Beth-el; as he was going vp the way, litle children came out of the citie, and mocked him, and saide vnto him, Come vp, thou balde head, come vp, thou balde head.
And he went vp from thence vnto Bethel: And as he was going vp the way, there came litle children out of the citie, and mocked him, & saide vnto him: Go vp thou balde head, go vp thou balde head.
And he went up from thence unto Bethel: and as he was going up by the way, there came forth little children out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou bald head; go up, thou bald head.
He went up from there to Bethel; and as he was going up by the way, there came forth young lads out of the city, and mocked him, and said to him, Go up, you baldy; go up, you baldhead.
And he goeth up thence to Beth-El, and he is going up in the way, and little youths have come out from the city, and scoff at him, and say to him, `Go up, bald-head! go up, bald-head!'
And he went up from thence unto Beth-el; and as he was going up by the way, there came forth young lads out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou baldhead; go up, thou baldhead.
And he went up from thence unto Beth-el; and as he was going up by the way, there came forth young lads out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou baldhead; go up, thou baldhead.
Then from there he went up to Beth-el; and on his way, some little boys came out from the town and made sport of him, crying, Go up, old no-hair! go up, old no-hair!
He went up from there to Bethel. As he was going up by the way, some youths came out of the city and mocked him, and said to him, "Go up, you baldy! Go up, you baldhead!"
He went up from there to Bethel. As he was traveling up the road, some young boys came out of the city and made fun of him, saying,“Go on up, baldy! Go on up, baldy!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Han snudde seg og så dem, og han forbannet dem i Herrens navn. Da kom to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av guttene.
25Derfra dro han til Karmelfjellet, og derfra vendte han tilbake til Samaria.
22Så ble vannet friskt til denne dag, etter Elisjas ord som han hadde talt.
2Derfor går de opp til avgudshuset, og Dibon går opp til høydene for å gråte; over Nebo og over Medba skal Moab klage, alle hodene er skallet, og alt skjegget er barbert.
31Han sa: Måtte Gud gjøre mot meg og enda mer, om hodet til Elisa, Safats sønn, skal få stå på ham i dag.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg, men før budet kom til ham, sa Elisa til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt bud for å ta av meg hodet? Når budet kommer, lukk døren og skyv ham tilbake med døren. Hører dere ikke hans herres fottrinn bak ham?
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: 'Reis deg og gå opp og møt kongens sendebud fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å søke råd hos Ba'al-Sebub, Ekrons gud?'
4Derfor sier Herren: 'Du skal ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.' Og Elia dro av sted.
5Sendebudene vendte tilbake til kongen, og han spurte dem: 'Hvorfor har dere kommet tilbake?'
6De svarte: 'En mann kom for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender folk for å spørre Ba'al-Sebub, Ekrons gud? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
7Kongen spurte dem: 'Hvordan så mannen ut, han som kom for å møte dere og sa dette til dere?'
8De svarte: 'Han var en mann med en kappe av hår og et lærbelte rundt livet.' Da sa kongen: 'Det er Elia fra Tisjbe.'
9Kongen sendte en offiser med femti mann til ham. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av fjellet, og sa til ham: 'Guds mann, kongen sier at du skal komme ned.'
27Ved middagstid begynte Elia å spotte dem: Rop høyere! Han er en gud, men kanskje er han i tanker, har noe å gjøre eller er på reise. Kanskje sover han, så han må vekkes.
1Og det skjedde, en gang Herren ville ta Elias opp til himmelen i en storm, at Elias og Elisja gikk fra Gilgal.
2Elias sa til Elisja: Vær så snill, bli her, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de dro ned til Betel.
3Profetlaugets disipler i Betel kom ut til Elisja og spurte: Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort fra deg? Han svarte: Ja, jeg vet det, vær stille.
16Gjør deg skallet og klipp deg for dine kjære barn, gjør deg skallet som ørnen, for de er ført bort fra deg.
13Så tok han opp Elias kappe som hadde falt av ham, vendte tilbake, og ble stående ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Han slo vannet, og det delte seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetlaugets disipler som stod rett overfor Jeriko, så det, sa de: Elias' ånd hviler på Elisja. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: Kjære herre, her er femti sterke menn blant dine tjenere. La dem gå og lete etter din herre. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller en dal. Men han sa: Dere skal ikke sende dem.
17Men de insisterte, til han til slutt skammet seg og sa: Send dem da. Så de sendte femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
18Da de vendte tilbake til Elisja, som hadde blitt i Jeriko, sa han til dem: Sa jeg ikke at dere ikke skulle gå?
18Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var hos høstarbeiderne.
19Han sa til faren: Hodet mitt, hodet mitt! Faren sa til en av guttene: Bær ham til moren hans.
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham. Vær ikke redd for ham.' Så reiste Elia seg og gikk ned med ham til kongen.
29Elisa sa til Gehasi: Bind opp kjortelen, ta staven min i hånden og gå. Hvis du møter noen, skal du ikke hilse, og om noen hilser deg, skal du ikke svare. Legg staven på guttens ansikt.
18Da fiendene kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
12Deretter gjorde han seg klar og dro til Samaria. På veien, ved hyrdenes møteplass Beth-Eked,
7Da begynte Bileam sin tale og sa: Fra Aram har Balak, moabittenes konge, kalt meg, fra fjellene i øst: Kom og forbann Jakob for meg, kom og forbann Israel.
10Budbærerne reiste fra by til by i Efraim og Manasse og helt til Sebulon, men folk lo av dem og hånte dem.
11Da de gikk opp til byen, møtte de noen unge jenter som kom ut for å hente vann, og de spurte dem: Er seeren her?
38Profeten dro og stilte seg i veien for kongen med en bind for øynene.
31Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det kom ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og møtte Elisa og sa til ham: Gutten har ikke våknet.
11Kongen sendte enda en offiser med femti mann. Denne offiseren sa til Elia: 'Guds mann, kongen befaler at du må komme straks ned.'
14Hasael dro fra Elisa og kom tilbake til sin herre. Kongen spurte: Hva sa Elisa til deg? Hasael svarte: Han sa at du sikkert kommer til å leve.
23Saul dro dit til Najoth i Rama, og Guds ånd var også over ham, og han fortsatte å profetere hele veien til han kom til Najoth i Rama.
20Elisa forlot oksene, løp etter Elias og sa: La meg få kysse far og mor, så skal jeg følge deg. Elias sa til ham: Gå tilbake, hva har jeg gjort mot deg?
23Mannen spurte: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er i orden.
17Han spurte: Hva er denne gravheten jeg ser? Byens menn svarte: Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du har gjort mot alteret i Betel.
12Herren, hærskarenes Gud, kalte den dagen til gråt og klage, til å barbere hodet og å kle seg i sekk.
11Mens de gikk og snakket sammen, kom plutselig en ildvogn med ildhester som skilte dem, og Elias ble ført opp til himmelen i en storm.
19Elias svarte: "Gi meg sønnen din." Han tok ham fra hennes fang og bar ham opp til rommet hvor han bodde og la ham på sengen sin.
20Han ropte til Herren og sa: "Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken som jeg bor hos, ved å drepe hennes sønn?"
13Balak sa til ham: La oss gå til et annet sted, hvorfra du kan se dem; du vil bare se en del av dem, ikke hele. Så forbann dem derfra for meg.
13Så gikk David og hans menn videre på veien; men Simei gikk langs fjellet på motsatt side av ham og forbannet og kastet steiner mot ham og kastet støv.