2 Kongebok 2:24
Han snudde seg og så dem, og han forbannet dem i Herrens navn. Da kom to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av guttene.
Han snudde seg og så dem, og han forbannet dem i Herrens navn. Da kom to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av guttene.
Han snudde seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Da kom to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av guttene.
Han snudde seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Da kom to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av guttene.
Han vendte seg om, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Da kom det to bjørner ut av skogen og rev i stykker førtito gutter av dem.
Han snudde seg, så på dem, og forbannet dem i Herrens navn. Straks kom to bjørner ut av skogen og angrep førti-to av guttene.
Han snudde seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Da kom det ut to binner fra skogen og rev i hjel førtito av barna.
Og han snudde seg tilbake, så på dem, og forbannet dem i Herrens navn. Og to bjørner kom ut av skogen og rev i stykker toogfyrti av dem.
Han vendte seg omkring, så dem og forbannet dem i Herrens navn. Da kom det to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av barna.
Han snudde seg, så på dem, og forbannet dem i HERRENS navn. Da kom det to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av barna.
Han snudde seg, så på dem og forbannet dem i HERRENS navn. Da kom to hongebjørner ut fra skogen og rev i stykker førti-to av dem.
Han snudde seg, så på dem, og forbannet dem i HERRENS navn. Da kom det to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av barna.
Han vendte seg om, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Da kom det to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av barna.
He turned around, saw them, and cursed them in the name of the LORD. Then two bears came out of the forest and mauled forty-two of the boys.
Han snudde seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Da kom det to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av guttene.
And he turned back, and looked on them, and cursed them in the name of the LORD. And there came forth two she bears out of the wood, and tare forty and two children of them.
Han snudde seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Da kom det to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av dem.
And he turned back, and looked on them, and cursed them in the name of the LORD. And there came forth two she-bears out of the wood, and tore forty-two children of them.
And he turned back, and looked on them, and cursed them in the name of the LORD. And there came forth two she bears out of the wood, and tare forty and two children of them.
Han snudde seg, så dem og forbannet dem i Herrens navn. Da kom det to binne ut av skogen og reiv i hjel førtito av guttene.
Han så seg tilbake og så dem, og han forbannet dem i Herrens navn. Da kom to binner ut av skogen og rev i stykker førtito av guttene.
Han så seg tilbake og så dem, og forbannet dem i Herrens navn. Da kom det to binne ut av skogen og rev i hjel førtito av guttene.
Han snudde seg, så dem, og han forbannet dem i Herrens navn. Da kom det to binner ut av skogen og rev i hjel førtito av barna.
And he turned him aboute. And wha he sawe them, he cursed them in the name of the LORDE. Then came there two Beeres out of the wod, and rente two and fortye of the children.
And he turned backe, & looked on them, and cursed them in the name of the Lord; two beares came out of the forest, and tare in pieces two and fourtie children of them.
And he turned backe, and loked on them, and cursed them in the name of the Lorde: And there came two shee beares out of the wood, and tare fourtie and two children of them.
And he turned back, and looked on them, and cursed them in the name of the LORD. And there came forth two she bears out of the wood, and tare forty and two children of them.
He looked behind him and saw them, and cursed them in the name of Yahweh. There came forth two she-bears out of the wood, and mauled forty-two lads of them.
And he looketh behind him, and seeth them, and declareth them vile in the name of Jehovah, and two bears come out of the forest, and rend of them forty and two lads.
And he looked behind him and saw them, and cursed them in the name of Jehovah. And there came forth two she-bears out of the wood, and tare forty and two lads of them.
And he looked behind him and saw them, and cursed them in the name of Jehovah. And there came forth two she-bears out of the wood, and tare forty and two lads of them.
And turning back, he saw them, and put a curse on them in the name of the Lord. And two she-bears came out of the wood and put forty-two of the children to death.
He looked behind him and saw them, and cursed them in the name of Yahweh. Two female bears came out of the woods, and mauled forty-two of those youths.
When he turned around and saw them, he called God’s judgment down on them. Two female bears came out of the woods and ripped forty-two of the boys to pieces.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Så ble vannet friskt til denne dag, etter Elisjas ord som han hadde talt.
23Han dro derfra opp til Betel, og mens han gikk på veien, kom noen smågutter ut fra byen og hånte ham. De sa: Kom deg opp, du skallete! Kom deg opp, du skallete!
25Derfra dro han til Karmelfjellet, og derfra vendte han tilbake til Samaria.
20Elisa forlot oksene, løp etter Elias og sa: La meg få kysse far og mor, så skal jeg følge deg. Elias sa til ham: Gå tilbake, hva har jeg gjort mot deg?
21Elisa gikk tilbake, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet på redskapene til oksene og ga det til folket, og de spiste. Deretter reiste han seg, fulgte Elias og tjente ham.
18Da fiendene kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
14Da sa han: Ta dem levende! De tok dem levende og de slaktet dem ved brønnen ved Beth-Eked, 42 menn, og lot ingen av dem bli igjen.
36Da sa profeten til ham: «Fordi du ikke adlød Herrens ord, skal en løve slå deg ned når du forlater meg.» Da han dro bort, fant en løve ham og drepte ham.
37Så fant han en annen mann og sa: «Slå meg.» Mannen slo og skadet ham.
19Elias svarte: "Gi meg sønnen din." Han tok ham fra hennes fang og bar ham opp til rommet hvor han bodde og la ham på sengen sin.
20Han ropte til Herren og sa: "Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken som jeg bor hos, ved å drepe hennes sønn?"
2fordi de ikke møtte Israels barn med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem, selv om vår Gud gjorde forbannelsen til en velsignelse.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han av seg klærne, og mens han gikk langs muren, så folket at han hadde sekkelerret under klærne.
31Han sa: Måtte Gud gjøre mot meg og enda mer, om hodet til Elisa, Safats sønn, skal få stå på ham i dag.
9Han la seg ned som en løve, og som en stor løve, hvem tør vekke ham? Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet er den som forbanner deg!
10Da ble Balaks vrede opptent mot Bileam, og han slo hendene sammen, og Balak sa til Bileam: Jeg kalte deg for å forbanne mine fiender, men se, du har nå tre ganger velsignet dem.
9Kongen sendte en offiser med femti mann til ham. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av fjellet, og sa til ham: 'Guds mann, kongen sier at du skal komme ned.'
10Elia svarte offiseren: 'Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn.' Da kom det ild ned fra himmelen og fortærte ham og mennene hans.
11Kongen sendte enda en offiser med femti mann. Denne offiseren sa til Elia: 'Guds mann, kongen befaler at du må komme straks ned.'
12Elia svarte: 'Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn.' Da kom Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og mennene hans.
13Da sendte kongen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Guds mann, vær så snill, la mitt liv og disse femti menns liv være dyrebare i dine øyne.'
14'Ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første offiserene med deres menn. Men nå, vær så snill, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.'
5Sendebudene vendte tilbake til kongen, og han spurte dem: 'Hvorfor har dere kommet tilbake?'
22Men Guds vrede flammet opp fordi han dro, og Herrens engel stilte seg på veien for å hindre ham. Bileam red på eselet sitt, og to tjenere var med ham.
23Eselet så Herrens engel stå på veien med et dratt sverd i hånden, og svingte av veien og inn på marken. Bileam slo eselet for å få det tilbake på veien.
40Elia sa til dem: Grip Baals profeter! La ingen av dem slippe unna. De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjons bekk og drepte dem der.
6Kom nå og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje jeg kan klare å slå dem og drive dem ut av landet. Jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.
15Da profetlaugets disipler som stod rett overfor Jeriko, så det, sa de: Elias' ånd hviler på Elisja. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: Kjære herre, her er femti sterke menn blant dine tjenere. La dem gå og lete etter din herre. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller en dal. Men han sa: Dere skal ikke sende dem.
17Men de insisterte, til han til slutt skammet seg og sa: Send dem da. Så de sendte femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
18Da de vendte tilbake til Elisja, som hadde blitt i Jeriko, sa han til dem: Sa jeg ikke at dere ikke skulle gå?
27Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Bileams vrede flammet opp, og han slo eselet med en kjepp.
7Da begynte Bileam sin tale og sa: Fra Aram har Balak, moabittenes konge, kalt meg, fra fjellene i øst: Kom og forbann Jakob for meg, kom og forbann Israel.
32Da Elisa kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
33Han gikk inn, lukket døren for seg og ham og ba til Herren.
25Da eselet så Herrens engel, presset det seg mot muren og klemt Bileams fot mot muren. Han slo det enda mer.
13To uverdige menn kom og satte seg foran ham og vitnet mot Naboth for folket, og sa: «Naboth har forbannet Gud og kongen.» Så førte de ham ut av byen og steinet ham til døde.
11Balak sa til Bileam: Hva har du gjort mot meg? Jeg hentet deg for å forbande mine fiender, men se, du har velsignet dem isteden.
7Kongen spurte dem: 'Hvordan så mannen ut, han som kom for å møte dere og sa dette til dere?'
12Men Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem og ikke forbann folket, for de er velsignet.
27Balak sa til Bileam: Kom, la meg føre deg til et annet sted. Kanskje det vil være riktig i Guds øyne at du forbanner dem derfra for meg.
13Balak sa til ham: La oss gå til et annet sted, hvorfra du kan se dem; du vil bare se en del av dem, ikke hele. Så forbann dem derfra for meg.
11Mens de gikk og snakket sammen, kom plutselig en ildvogn med ildhester som skilte dem, og Elias ble ført opp til himmelen i en storm.
36De kom tilbake og rapporterte det til ham, og han sa: Dette er Herrens ord som han talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe, som sa: Hundene skal spise Jesabels kjøtt på jorden i Jisreel.
12Det er bedre å møte en bjørn som har mistet sine unger, enn en dåre i hans dumskap.