4 Mosebok 22:6
Kom nå og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje jeg kan klare å slå dem og drive dem ut av landet. Jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.
Kom nå og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje jeg kan klare å slå dem og drive dem ut av landet. Jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje kan jeg vinne over dem, så vi kan slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje kan jeg da slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
Kom nå og forbann dette folket for meg, for det er sterkere enn jeg. Kanskje kan vi da slå det og drive det ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
'Så vær så snill å komme og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn meg. Kanskje kan jeg slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at de du velsigner, er velsignet, og de du forbanner, er forbannet.'
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg. Kanskje kan jeg overvinne dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.
Kom derfor nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg; for de er for mektige for meg. Kanskje jeg kan vinne over dem og drive dem ut av landet; for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje jeg kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet."
«Kom nå og forbann dette folket for meg! For de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner blir velsignet, og den du forbanner blir forbannet.»
«Kom nå, forbanne dette folket for meg; de er for mektige for meg, og kanskje vil jeg da klare å beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, blir velsignet, og den du forbanner, blir forbandet.»
«Kom nå og forbann dette folket for meg! For de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner blir velsignet, og den du forbanner blir forbannet.»
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje klarer jeg å slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»
Now, please come and curse this people for me, because they are too powerful for me. Perhaps I will be able to defeat them and drive them out of the land. For I know that whoever you bless is blessed, and whoever you curse is cursed.
Kom nå, vær så snill og forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Kom nå, vær så snill, og forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje jeg da kan klare å slå dem og drive dem ut av landet. Jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
Come now therefore, I pray you, curse this people for me, for they are too mighty for me: perhaps I shall prevail, that we may strike them, and that I may drive them out of the land, for I know that he whom you bless is blessed, and he whom you curse is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg. Kanskje kan jeg overvinne dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
Kom derfor, jeg ber deg, forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje jeg kan overvinne dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn meg. Kanskje jeg da kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, blir velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come nowe a felashippe and curse me this people. For they are to myghtie for me so perauenture I myghte be able to smyte them and to dryue them oute of the londe. For I wote that whome thou blessest shalbe blessed and whome thou cursest shalbe cursed.
Come now therfore, and curse me this people, for they are to mightie for me, yf peraduenture I might be able to smyte them, and to dryue them out of the lande. For I wote, that whom thou blessest, he is blessed: and whom thou cursest, he is cursed.
Come now therefore, I pray thee, and curse me this people (for they are stronger then I) so it may be that I shall be able to smite them, and to driue them out of the land: for I knowe that hee, whome thou blessest, is blessed, and he whom thou cursest, shall be cursed.
Come nowe therfore I pray thee, and curse me this people, for they are to mightie for me, so peraduenture I myght be able to smyte them, & to driue them out of the lande: For I wote that he whom thou blessest, is blessed, and whom thou cursest is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they [are] too mighty for me: peradventure I shall prevail, [that] we may smite them, and [that] I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest [is] blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Please come now therefore curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may strike them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom you bless is blessed, and he whom you curse is cursed.
and now, come, I pray thee, curse for me this people, for it `is' mightier than I; it may be I prevail -- we smite it -- and I cast it out from the land; for I have known -- that which thou blessest is blessed, and that which thou cursest is cursed.'
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come now, in answer to my prayer, and put a curse on this people, for they are greater than I: and then I may be strong enough to overcome them and send them out of the land: for it is clear that good comes to him who has your blessing, but he on whom you put your curse is cursed.
Please come now therefore curse me this people; for they are too mighty for me: perhaps I shall prevail, that we may strike them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom you bless is blessed, and he whom you curse is cursed."
So now, please come and curse this nation for me, for they are too powerful for me. Perhaps I will prevail so that we may conquer them and drive them out of the land. For I know that whoever you bless is blessed, and whoever you curse is cursed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Bileam svarte Gud: Balak, sønn av Sippor, moabittenes konge, har sendt bud til meg og sagt:
11Se, et folk har kommet ut av Egypt og dekker hele landet. Kom nå og forbann dem for meg, så kanskje jeg kan kjempe mot dem og drive dem ut.
12Men Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem og ikke forbann folket, for de er velsignet.
13Tidlig neste morgen sa Bileam til Balaks sendebud: Dra tilbake til landet deres, for Herren har nektet meg å bli med dere.
14Moabs høvdinger dro tilbake til Balak og sa: Bileam nekter å bli med oss.
16De kom til Bileam og sa til ham: Balak, sønn av Sippor, sier: La deg ikke hindre i å komme til meg.
17For jeg vil gi deg stor ære, og hva enn du ber meg om, vil jeg gjøre. Kom nå, og forbann dette folket for meg.
18Men Bileam svarte Balaks tjenere: Selv om Balak ga meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke overtre Herrens min Guds ord for å gjøre noe stort eller smått.
19Bli nå også her i natt, så jeg kan få vite hva mer Herren kanskje vil si til meg.
20Gud kom til Bileam om natten og sa: Hvis mennene har kommet for å kalle deg, stå opp og dra med dem; men bare det ord jeg sier til deg, det skal du gjøre.
25Balak sa til Bileam: Forbann dem ikke, men ikke velsign dem heller.
26Bileam svarte: Har jeg ikke sagt deg at jeg kun kan gjøre det Herren taler?
27Balak sa til Bileam: Kom, la meg føre deg til et annet sted. Kanskje det vil være riktig i Guds øyne at du forbanner dem derfra for meg.
7Da begynte Bileam sin tale og sa: Fra Aram har Balak, moabittenes konge, kalt meg, fra fjellene i øst: Kom og forbann Jakob for meg, kom og forbann Israel.
8Hvordan kan jeg forbanne den som Gud ikke forbanner? Hvordan kan jeg fordømme når Herren ikke gjør det?
4Moab sa til de eldste blant midianittene: Nå vil denne flokken fortære alt rundt oss, som oksen fortærer gresset på marken. På den tiden var Balak, sønn av Sippor, kongen over moabittene.
5Han sendte bud til Bileam, sønn av Beor, i Petor ved elven i hans folks land, og ba ham komme, idet han sa: Se, et folk har kommet ut av Egypt, se, de dekker hele landet og har slått seg ned rett overfor meg.
11Balak sa til Bileam: Hva har du gjort mot meg? Jeg hentet deg for å forbande mine fiender, men se, du har velsignet dem isteden.
12Bileam svarte: Må jeg ikke tale det Herren legger i min munn?
13Balak sa til ham: La oss gå til et annet sted, hvorfra du kan se dem; du vil bare se en del av dem, ikke hele. Så forbann dem derfra for meg.
9Balak, Sippors sønn, kongen av Moab, kjempet mot Israel. Han sendte bud og kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet, og jeg reddet dere fra ham.
7De eldste av Moab og Midian dro av sted med betaling for spåmannen i hånden, og de kom til Bileam og fortalte ham hva Balak hadde sagt.
9Han la seg ned som en løve, og som en stor løve, hvem tør vekke ham? Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet er den som forbanner deg!
10Da ble Balaks vrede opptent mot Bileam, og han slo hendene sammen, og Balak sa til Bileam: Jeg kalte deg for å forbanne mine fiender, men se, du har nå tre ganger velsignet dem.
2fordi de ikke møtte Israels barn med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem, selv om vår Gud gjorde forbannelsen til en velsignelse.
4Fordi de ikke møtte dere med brød og vann på veien da dere dro ut fra Egypt, og fordi de leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Mesopotamia for å forbanne deg.
5Men Herren din Gud ville ikke høre på Bileam. Herren din Gud forvandlet forbannelsen til velsignelse for deg, fordi han elsker deg.
41Neste morgen tok Balak Bileam og førte ham opp på Baals høyder. Derfra så han en del av folket.
36Da Balak hørte at Bileam kom, dro han ut for å møte ham ved en by i Moab, ved Arnon-grensen, ytterst på grensen.
37Balak sa til Bileam: Sendte jeg ikke bud etter deg for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Mente du at jeg ikke kunne gi deg ære?
38Bileam svarte Balak: Se, jeg er her hos deg. Men har jeg makt til å si noe? Det ordet Gud legger i min munn, det vil jeg tale.
17Da han kom tilbake til Balak, sto han ved sitt brennoffer sammen med moabittenes høvdinger, og Balak spurte: Hva har Herren sagt?
25Er du bedre enn Balak, Sippors sønn, moabs konge? Har han noen gang kranglet med Israel eller kjempet mot dem?
5Mitt folk, husk hva Balak, kongen av Moab, planla, og hva Bileam, Beors sønn, svarte ham, fra Sittim til Gilgal, for å forstå Herrens rettferdige gjerninger.
12Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke til budene du sendte at:
2Da Balak, sønn av Sippor, så alt det Israel hadde gjort med amorittene,
3Bileam sa til Balak: Stå ved ditt brennoffer, mens jeg går for å se om Herren møter meg. Det ord han gjør kjent for meg, skal jeg fortelle deg. Så gikk han opp på en høyde.
14La meg være, så jeg kan utslette dem og slette deres navn fra under himmelen, og jeg vil gjøre deg til et sterkere og større folk enn dem.'
34Bileam sa til Herrens engel: Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du stod på veien mot meg. Hvis dette er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.
26Se, jeg legger i dag foran dere en velsignelse og en forbannelse:
29Og det skal skje, når Herren din Gud leder deg inn i landet du kommer til for å eie det, skal du gi velsignelsen på fjellet Gerisim og forbannelsen på fjellet Ebal.