Jesaja 16:2
Ellers vil det skje, at som en fugl som flakser rundt og er kastet ut av redet, vil Moabs døtre være ved Arnons fergesteder.
Ellers vil det skje, at som en fugl som flakser rundt og er kastet ut av redet, vil Moabs døtre være ved Arnons fergesteder.
For det skal gå slik: Som en hjemløs fugl, jaget ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som fugler på flukt, som et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som en flakkende fugl, et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som fugler som flykter fra redet, skal Moabs døtre være ved overgangen til Arnon.
For det skal være slik: Som en fugl som flakker og drives bort fra redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For det skal skje at, som en vandrende fugl kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre være langs Arnon.
Som en flyktende fugl, som en bortjaget rede, skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Det skal bli slik at, som en villedet fugl som er kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For således skal det være: som en omstreifende fugl kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre oppholde seg ved Arnons kryss.
Det skal bli slik at, som en villedet fugl som er kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som en flyktig fugl, som en kastet ut rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Like a bird that wanders from its nest, so the daughters of Moab will be at the fords of the Arnon.
Som en flyktig fugl, skyddes Moabs døtre ved Arnons overganger.
For it shall be, that, as a wandering bird cast out of the nest, so the daughters of Moab shall be at the fords of Arnon.
For det skal være slik at, som en omstreifende fugl kastet ut av redet, skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For it shall be, that as a wandering bird cast out from the nest, the daughters of Moab shall be at the fords of Arnon.
For it shall be, that, as a wandering bird cast out of the nest, so the daughters of Moab shall be at the fords of Arnon.
For som flyktige fugler, som et spredt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnon-vadestedene.
Som en flyktende fugl, et reir kastet ut, Er Moabs døtre ved Arnons vadesteder.
For slik som fugler på flukt, som et spredt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For Moabs døtre vil være som flakkende fugler, som et sted hvor de unge fuglene har flydd fra, ved veiene over Arnon.
(For as for the doughters of Moab, they were as it had bene a trymblinge byrde, yt is put out of hir nest, by the fery of Arnon) which messaunger sayde:
For it shall be as a birde that flieth, and a nest forsaken: the daughters of Moab shall be at the foordes of Arnon.
For as for the daughters of Moab they shalbe as a trembling birde that is put out of her neste: for they shall cary them vnto Arnon.
For it shall be, [that], as a wandering bird cast out of the nest, [so] the daughters of Moab shall be at the fords of Arnon.
For it shall be that, as wandering birds, as a scattered nest, so shall the daughters of Moab be at the fords of the Arnon.
And it hath come to pass, As a wandering bird, a nest cast out, Are daughters of Moab, `at' fords of Arnon.
For it shall be that, as wandering birds, as a scattered nest, so shall the daughters of Moab be at the fords of the Arnon.
For it shall be that, as wandering birds, as a scattered nest, so shall the daughters of Moab be at the fords of the Arnon.
For the daughters of Moab will be like wandering birds, like a place from which the young birds have gone in flight, at the ways across the Arnon.
For it will be that as wandering birds, as a scattered nest, so will the daughters of Moab be at the fords of the Arnon.
At the fords of the Arnon the Moabite women are like a bird that flies about when forced from its nest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Send rikets hersker lam fra Sela i ørkenen til Zions datter, fjellet.
9Gi Moab vinger, for den skal flykte bort raskt, og byene skal bli avfolket, ingen skal bo i dem.
28Forlat byene og bo i klippene, dere innbyggere i Moab, og vær som en due som bygger rede ved hulenes innganger.
39Hvor de er knust! Hyl! Hvordan Moab vender seg bort i skam! Moab har blitt til latter og frykt for alle rundt dem.
40Så sier Herren: Se, han skal fly som en ørn og spre vingene over Moab.
41Kirjoth er erobret, og festningene er inntatt; de modige i Moab skal på den dagen ha hjerter som en kvinne i fødselsnød.
42Moab skal ødelegges, så det ikke lenger er et folk, fordi de har opphøyet seg mot Herren.
43Frykt, felle, og snare, venter deg, du som bor i Moab! sier Herren.
3Gi råd, hold dom, gjør din skygge som natten midt på dagen, skjul de fordrevne, forråd ikke den som flykter.
4La mine fordrevne få husly hos deg, Moab! Vær dem et skjul mot overgriperen, for undertrykkeren er borte, ødeleggelsen har tatt slutt, de som trampet ned landet har forsvunnet.
18Stig ned fra herlighetens høyde, og sitt i tørke, du innbygger, Dibons datter, for Moabs ødelegger har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger.
19Stå ved veien og se deg om, du innbygger i Aroer! Spør de som flykter, og de som unnslipper: Hva har hendt?
20Moab er gjort til skamme, for det er knust; rop og skrik, kunngjør i Arnon at Moab er ødelagt.
7Derfor skal de bære det de har blitt igjen med, og det de har samlet, til Araberdalen.
8For ropet gikk rundt Moabs grenser, deres klage nådde Eglaim, og deres rop var ved Beer-Elim.
45De som flyktet fra makt, søkte ly i Hesbons skygge; men ild har gått ut fra Hesbon, en flamme fra Sihon, og den skal fortære Moabs hjørner og de bråkete hodene.
46Ve deg, Moab! Kamos' folk har gått tapt; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre er i fangenskap.
47Men jeg vil gjenopprette Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Slik ender dommen over Moab.
4Hesbon og Eleale roper, deres stemme høres helt til Jahaz; derfor skal de væpnede i Moab skrike, for hver sjel er i nød.
5Mitt hjerte roper for Moab, hvis flyktninger har flyktet til Zoar, som en tre år gammel kvige; for de går opp til Luchiths oppgang med gråt, og på veien til Horonaim vekkes rop av ødeleggelse.
7Derfor skal en moabitt jamre over den andre, de skal alle jamre; over Kir-Haresets ruiner skal dere sukke, for de er ødelagt.
8For Hesbons marker er utslitt, også vintreet i Sibma; fremmede herrer har knekt dens edle skudd, de nådde til Jaeser, og vandret rundt i ørkenen, dens greiner spredte seg, de kom over havet.
15Moab er ødelagt, og fiender har gått inn i byene, og de utvalgte unge mennene er ført til slakting, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
16Moabs ødeleggelse er nær, og hans ulykke kommer hastig.
15'og dalslettene, som strekker seg til byen Ar og går inn i Moabs grense.'
1Mot Moab: Slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For den er ødelagt, den er gjort til skamme, Kirjathaim er inntatt, Misgab er ydmyket og forskrekket.
2Moabs ære er borte; når det gjelder Hesbon, har de onde planer mot den: Kom, la oss utslette den, så den ikke lenger er et folk; også du, Madmen, skal bli tilintetgjort, et sverd skal følge etter deg.
3Det er skrik fra Horonaim, ødeleggelse og stor forstyrrelse.
4Moab er ødelagt; de små barna skriker.
5Folk vandrer opp langs Luchiths bakke med mye gråt, og der de går ned til Horonaim, hører motstanderne et ødeleggende skrik.
6Flykt, redde deres liv, og vær som et enslig tre i ørkenen.
1Moabs byrde: Fordi Ar i Moab er herjet om natten og ødelagt, og fordi Kir i Moab er herjet om natten og ødelagt.
11Derfor lyder mine innvoller som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir-Hares.
12Og det skjer når det viser seg at Moab er utslitt av å ofre på høyden, da skal han ønske å komme til sin helligdom for å be, men skal ikke kunne.
13Dette er ordet Herren har talt mot Moab fra tidligere tid.
14Men nå har Herren talt og sagt: Om tre år, som arbeidernes år, skal Moabs prakt bli foraktet i all sin mengde, og det skal bli lite igjen, få og svake mennesker.
29Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner som flyktninger og sine døtre i fangenskap til Sihon, amoritternes konge.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted forlatt til nesler og en saltgruve, en ødeleggelse for evig tid; det som blir igjen av mitt folk skal plyndre dem, og resten av mitt folk skal ta over dem.
3For slik sier Herren om de sønner og døtre som blir født på dette stedet, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som avler dem i dette landet:
3Rop, Hesbon, for Ai er ødelagt, skrik, dere Ammon-døtre! Ta på sekkestrie, sørg og løp omkring ved murene, for Malkam skal føres bort i eksil sammen med hans prester og fyrster.
4Hvorfor roser du deg av dalene? Din dal er flyktet bort, du frafalne datter! Du stolte på ditt skjulested og tenkte: Hvem kan komme til meg?
34På grunn av ropet fra Hesbon til Eleale, til Jahaz, har de gitt sin stemme til Zoar, som treffer Horonaim, den tre år gamle kua; for også Nimrims vann skal bli øde.
2Aroers byer er forlatt; de skal være til for hjorder som skal hvile der, uten at noen skremmer dem.
10For Herrens hånd skal hvile på dette fjellet, mens Moab skal bli tråkket ned på sin plass, som halm blir tråkket ned i gjødsel.
18Dette er en enkel sak for Herren; han vil også gi Moab i deres hånd.
36Derfor vil mitt hjerte sørge som fløyter over Moab, og mitt hjerte vil sørge som fløyter over folket i Kir-Heres, fordi de rikdommene som de har vunnet, er gått tapt.
8Som en spurv som flakker fra sitt rede, slik er en mann som flakker fra sitt hjem.
12Derfor kommer dagene, sier Herren, hvor jeg sender ham fremmede som skal helle ham ut og knuse hans kar.
2Derfor vil jeg sende en ild mot Moab, den skal fortære palassene i Kirjot, og Moab skal dø i larm, ved rop, ved larmen fra trompeter.
31Derfor hyler jeg over Moab, jeg roper over hele Moab; mine sukk fyller Kir-Heres folk.