Jesaja 48:11
For min skyld, ja, for min skyld vil jeg gjøre det, for hvordan skulle navnet mitt ellers vanhelliges? Og jeg vil ikke gi min ære til noen annen.
For min skyld, ja, for min skyld vil jeg gjøre det, for hvordan skulle navnet mitt ellers vanhelliges? Og jeg vil ikke gi min ære til noen annen.
For min egen skyld, ja for min egen skyld, gjør jeg det. Hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
For min skyld, for min skyld gjør jeg det; hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
For min skyld, for min skyld gjør jeg det – hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min herlighet gir jeg ikke til en annen.
For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg handle, for hvordan kan jeg tillate at mitt navn bli vanæret? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen.
For min egen skyld, ja, for min egen skyld vil jeg gjøre det; for hvordan kan mitt navn bli vanhelliget? Og jeg vil ikke gi min ære til en annen.
For min egen skyld, til min egen skyld, vil jeg gjøre det: for hvordan kan mitt navn bli skadet? Jeg vil ikke gi min herlighet til en annen.
For min skyld, for min egen skyld gjør jeg dette, for hvordan skulle jeg kunne la mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
For min egen skyld, ja, for min egen skyld, vil jeg gjøre det: for hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Og jeg vil ikke gi min ære til en annen.
For mitt eget skyld, ja, virkelig for mitt eget skyld, vil jeg gjøre det – for hvordan skulle mitt navn kunne bli vanæret? Jeg vil ikke gi min herlighet til en annen.
For min egen skyld, ja, for min egen skyld, vil jeg gjøre det: for hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Og jeg vil ikke gi min ære til en annen.
For min skyld, for min skyld vil jeg gjøre det, for hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min ære gir jeg ikke til en annen.
For My own sake—yes, for My own sake—I will act. For how can My name be defiled? I will not give My glory to another.
For min skyld, for min egen skyld vil jeg handle, for hvordan skulle jeg tillates å bli vanhelliget? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen. Sela.
For mine own sake, even for mine own sake, will I do it: for how should my name be polluted? and I will not give my glory unto another.
For min egen skyld, ja, for min egen skyld vil jeg gjøre det: for hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Jeg vil ikke gi min ære til en annen.
For my own sake, even for my own sake, I will do it: for how should my name be polluted? And I will not give my glory to another.
For mine own sake, even for mine own sake, will I do it: for how should my name be polluted? and I will not give my glory unto another.
For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg gjøre det; hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen.
For min egen skyld, for min egen skyld gjør jeg dette; for hvordan skulle navnet mitt bli vanæret? Jeg gir ikke min ære til noen annen.
For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg gjøre det; for hvordan skulleMitt navn bli vanæret? Og min ære vil jeg ikke gi til en annen.
For min egen skyld, ja, for mitt navns skyld vil jeg handle; jeg vil ikke la mitt navn bli til skamme, og min ære gir jeg ikke til noen annen.
And that only for myne owne sake, for I geue myne Honoure to none other, that thou shuldest not despise me.
For mine owne sake, for mine owne sake wil I doe it: for how should my Name be polluted? surely I wil not giue my glory vnto another.
And that only for myne owne sake, yea euen for myne owne sake wyll I do this: or els what dishonour woulde they do to my name? surely I wyll not geue my glorie vnto another.
For mine own sake, [even] for mine own sake, will I do [it]: for how should [my name] be polluted? and I will not give my glory unto another.
For my own sake, for my own sake, will I do it; for how should [my name] be profaned? and my glory I will not give to another.
For My sake, for Mine own sake, I do `it', For how is it polluted? And Mine honour to another I give not.
For mine own sake, for mine own sake, will I do it; for how should `my name' be profaned? and my glory will I not give to another.
For mine own sake, for mine own sake, will I do it; for how should [my name] be profaned? and my glory will I not give to another.
For myself, even because of my name, I will do it; for I will not let my name be shamed; and my glory I will not give to another.
For my own sake, for my own sake, will I do it; for how should [my name] be profaned? and my glory I will not give to another.
For my sake alone I will act, for how can I allow my name to be defiled? I will not share my glory with anyone else!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For mitt navns skyld vil jeg forlenge min tålmodighet, og for min æres skyld vil jeg avstå fra å ødelegge deg.
10Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv, jeg har utvalgt deg i lidelsens ovn.
8Jeg er Herren, det er mitt navn, og jeg gir ikke min ære til noen andre eller min pris til utskårne bilder.
14Men for mitt navns skyld lot jeg være, for at det ikke skulle vanhelliges blant hedningene, for hvis øyne jeg førte dem ut.
9Men for mitt navns skyld gjorde jeg det som jeg gjorde, for at det ikke skulle bli vanhelliget i hedningenes øyne, midt blant dem de var, for hvem jeg hadde gjort meg kjent ved å føre dem ut av Egyptens land.
21Men jeg sparte dem for mitt hellige navns skyld, som Israels hus hadde vanhelliget blant nasjonene hvor de kom.
22Derfor si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Jeg gjør ikke dette for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, som dere har vanhelliget blant nasjonene hvor dere kom.
12Hør på meg, Jakob, og du Israel, min utvalgte! Jeg er den samme, jeg er den første, og også den siste.
22Men jeg holdt min hånd tilbake, og gjorde det for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget blant hedningene, for hvis øyne jeg hadde ført dem ut.
5Og nå, hva skal jeg gjøre her? sier Herren, for mitt folk er tatt bort uten grunn; deres herskere skriker, sier Herren, og mitt navn blir stadig spottet hele dagen.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn, ja, derfor skal de forstå på denne dagen at det er jeg selv som taler: Se, her er jeg.
25Jeg, jeg er den som sletter ut dine overtredelser for min skyld, og jeg vil ikke huske dine synder.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, du er den jeg vil vise min herlighet gjennom.
4Men jeg sa: Jeg har strevet forgjeves, brukt min styrke til ingenting og tomhet, men min rett er hos Herren, og min gjerning hos min Gud.
5Nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, at jeg skal vende Jakob tilbake til ham, men Israel vil ikke samles; likevel skal jeg bli æret i Herrens øyne, og min Gud er min styrke.
11Fra solens oppgang til dens nedgang skal mitt navn være stort blant folkeslagene. På hvert sted skal det ofres røkelse og rent offer for mitt navn, for mitt navn skal være stort blant folkene, sier Herren, hærskarenes Gud.
7Jeg vil gjøre mitt hellige navn kjent blant mitt folk, Israel, og ikke lenger la mitt hellige navn bli vanhelliget. Da skal folkene forstå at jeg er Herren, den hellige i Israel.
23Jeg vil gjøre meg stor og hellig, og jeg vil bli kjent for mange nasjoner. Da skal de forstå at jeg er Herren.
4For min tjeners, Jakobs, skyld og for Israel, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg ære, selv om du ikke kjente meg.
21Det folket jeg har formet meg, skal forkynne min pris.
7For Herren vil hjelpe meg, derfor blir jeg ikke skamfull. Derfor gjør jeg mitt ansikt hardt som flint, for jeg vet at jeg ikke blir til skamme.
11Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine handlinger hvor du har begått overtredelser mot meg; for da vil jeg fjerne fra deg de stolte som jubler over din stolthet, og du skal ikke lenger oppløfte deg på mitt hellige fjells skyld.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Ve! Jeg skal få tilfredsstillelse over mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
7Alle som er kalt ved mitt navn, har jeg skapt til min ære. Jeg har formet dem, ja, jeg har laget dem.
11Jeg, jeg er Herren, og det finnes ingen annen frelser enn meg.
1For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dens rettferdighet stråler som morgenlys, og dens frelse brenner som en flamme.
2Alle nasjoner skal se din rettferdighet, og alle konger din stråleglans; du skal kalles et nytt navn, som Herrens munn skal gi deg.
32Dette gjør jeg ikke for deres skyld, sier Herren Gud, la det være kjent for dere; bli skamfulle og ydmyke på grunn av deres veier, Israels hus!
13Jeg har latt min rettferdighet komme nær, den skal ikke være langt borte, og min frelse skal ikke vente; jeg vil gi frelse i Sion, og til Israel min herlighet.
13Også før dagen var, er jeg. Og det er ingen som kan redde ut av min hånd; jeg vil gjøre det, og hvem kan hindre det?
35Jeg skal beskytte denne byen for å frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
9Husk de tidligere ting fra gammel tid; for jeg er Gud, og det er ingen annen, ja, jeg er Gud, og ingen er som meg,
44Dere skal vite at jeg er Herren når jeg handler med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier eller etter deres korrupte handlinger, Israels hus, sier Herren Gud.
15Jeg, jeg har sagt det, og også har jeg kalt ham; jeg vil la ham komme, og hans vei skal lykkes.
34For jeg vil beskytte denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
5En skal si: Jeg er Herrens, en annen skal kalle seg med Jakobs navn; og en annen skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og han skal nevne seg med Israels navn.
6Så sier Herren, Israels konge og hans gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, og uten meg er det ingen Gud.
7Hvem er som jeg, som kan utrope og kunngjøre det, og som kan ordne det for meg, siden jeg satte folket i verden? La dem forkynne det som skal komme og det som skal skje.
5Hvem vil dere sammenligne meg med eller gjøre meg lik? Hvem vil dere likne meg med, så vi er like?
25Derfor sier Herren Gud: Nå vil jeg vende Jakobs skjebne og forbarme meg over hele Israels hus, og være nidkjær for mitt hellige navn.
3For jeg vil forkynne Herrens navn: Gi vår Gud stor ære.
23Jeg har sverget ved meg selv, ordene fra min munn er sanne og vil ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge ed.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min synd, for den er stor.
25Hvem vil dere sammenligne meg med, som jeg skulle være lik? sier Den Hellige.
9Det skal være et gledefylt navn for meg, til lov og ære for alle folkeslagene på jorden, når de hører alt det gode jeg gjør mot dem, og de skal frykte og skjelve på grunn av alt det gode og all den fred som jeg gir dem.
21Jeg vil vise min herlighet blant nasjonene, og alle nasjonene skal se min dom som jeg har utført, og min hånd som jeg har lagt på dem.
2For de har kalt seg fra den hellige byen og har satt sin lit til Israels Gud; Herren, Hærskarenes Gud, er hans navn.
7Må de som håper på deg, Herre Gud, ikke bli skuffet på grunn av meg. Må de som søker deg, Israels Gud, ikke bli til spott på grunn av meg.
4Siden du er verdifull i mine øyne, har du blitt æret, og jeg har elsket deg. Derfor har jeg gitt mennesker i ditt sted, folkeslag for ditt liv.
11For slik som beltet er festet ved en manns liv, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus være knyttet til meg, sier Herren, for å være mitt folk, til ære og pris; men de ville ikke høre.