Tok Hizkias, kongen av Juda, og hele Juda livet av ham straks? Fryktet han ikke heller Herren og bønnfalt for Herrens åsyn, slik at Herren angret den ulykken han hadde talt mot dem? Og vi tenker på å gjøre en stor ondskap mot våre egne sjeler.
Tok Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet han ikke HERREN og ba HERREN om velvilje, så HERREN angret det onde han hadde uttalt mot dem? Slik kunne vi dra stor ulykke over oss selv.
Var det slik at Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda drepte ham? Fryktet ikke Hiskia HERREN og bønnfalt HERREN, så HERREN angret det onde han hadde talt mot dem? Men vi er i ferd med å føre stor ulykke over oss selv.
Tok Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet ikke Hiskia Herren og ba Herren om nåde, slik at Herren angret den ulykken han hadde talt mot dem? Men vi er i ferd med å dra en stor ulykke over oss selv.
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og ba til ham, slik at Herren angret det onde han hadde sagt om dem? Men vi gjør oss selv stor skade.
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren og bønnfalt Herrens ansikt, så Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Dermed ville vi påført oss selv stor skade.
Hadde ikke Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda, fryktet ham? Fryktet de ikke Herren, og ba til Herren, og Herren angret over det onde han hadde uttalt mot dem? Så kan vi påføre oss stort ondt.
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og ba for Herrens gunst? Så angret Herren det onde han hadde talt mot dem. Og vi gjør stor skade mot våre egne sjeler.
Ble Hiskia, Juda konge, og hele Juda lei ham til døden? Fryktet de ikke Herren, og bønnfalt de ikke Herren, og angret da ikke Herren det onde han hadde uttalt mot dem? Dermed kunne vi påføre oss selv stor skade.
«Drepte Hiskia, konge i Juda, og hele Juda ham da? Fryktet han ikke HERREN og ba ham om nåde, slik at HERREN omvendte seg fra det onde han hadde talt imot dem? Slik kunne vi selv tiltrekke oss stor ulykke.»
Ble Hiskia, Juda konge, og hele Juda lei ham til døden? Fryktet de ikke Herren, og bønnfalt de ikke Herren, og angret da ikke Herren det onde han hadde uttalt mot dem? Dermed kunne vi påføre oss selv stor skade.
Drepte Hiskia, Judas konge, og hele Juda ham ikke? Fryktet han ikke Herren og tryglet om Herrens nåde, så Herren angret på den ulykken han hadde talt mot dem? Men vi gjør et stort onde mot våre liv.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? Did he not fear the LORD and plead for His favor? And the LORD relented concerning the disaster that He pronounced against them. But we are about to bring a terrible disaster upon ourselves!
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren og bad Herren om nåde, og Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Men vi gjør en stor ondskap mot våre egne sjeler.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him at all to death? did he not fear the LORD, and besought the LORD, and the LORD repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus might we procure great evil against our souls.
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren, og bønnfalt han ikke Herren, slik at Herren angret det onde han hadde uttalt mot dem? På samme måte kan vi pådra oss stor ondskap mot vår egen sjel.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? Did he not fear the LORD, and implore the LORD, and the LORD relented of the evil which he had pronounced against them? Thus we might bring great evil against ourselves.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him at all to death? did he not fear the LORD, and besought the LORD, and the LORD repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus might we procure great evil against our souls.
Tok Hiskia, konge av Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet han ikke Herren og bønnfalt om Herrens nåde, så Herren angret det onde han hadde uttalt mot dem? Skulle vi da gjøre stor ondskap mot våre egne sjeler?
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og blidgjorde Herrens ansikt, så Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Og gjør vi ikke stor ondskap mot oss selv?
Drepte Hiskia, Juda konge, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren, og bad om Herrens gunst, så Herren angret det onde han hadde uttalt mot dem? Så skulle vi påføre våre egne sjeler stor ondskap.
Ble Hiskia og hele Juda satt til å drepe ham? Ba han ikke i Herrens frykt om nåde fra Herren, og Herren ombestemte seg om beslutningen han hadde tatt mot dem for ulykke? Ved denne handlingen kunne vi påføre oss selv stor skade.
Dyd Ezechias ye kinge of Iuda & the people of Iuda put him to deeth for this? No verely, but rather feared ye LORDE, & made their praier vnto him. For the which cause also ye LORDE repented of the plage, yt he had deuysed agaynst them. Shulde we then do soch a shamefull dede agaynst oure soules?
Did Hezekiah King of Iudah, and all Iudah put him to death? did he not feare ye Lorde, and prayed before the Lord, and the Lord repented him of the plague, that he had pronounced against them? Thus might we procure great euill against our soules.
Did Ezekias the kyng of Iuda and all the people of Iuda put hym to death for this? No veryly: but rather feared the Lord, and made their prayer vnto hym, for the which cause also the Lorde repented of the plague that he had deuised agaynst them: Shoulde we then do such a shamefull deede agaynst our soules?
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him at all to death? did he not fear the LORD, and besought the LORD, and the LORD repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus might we procure great evil against our souls.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? Didn't he fear Yahweh, and entreat the favor of Yahweh, and Yahweh repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus should we commit great evil against our own souls.
`Put him at all to death did Hezekiah king of Judah, and all Judah? Did he not fear Jehovah? yea, he appeaseth the face of Jehovah, and Jehovah repenteth concerning the evil that He spake against them; and we are doing great evil against our souls.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? did he not fear Jehovah, and entreat the favor of Jehovah, and Jehovah repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus should we commit great evil against our own souls.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? did he not fear Jehovah, and entreat the favor of Jehovah, and Jehovah repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus should we commit great evil against our own souls.
Did Hezekiah and all Judah put him to death? did he not in the fear of the Lord make prayer for the grace of the Lord, and the Lord let himself be turned from the decision he had made against them for evil? By this act we might do great evil against ourselves.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? Didn't he fear Yahweh, and entreat the favor of Yahweh, and Yahweh relented of the disaster which he had pronounced against them? Thus should we commit great evil against our own souls.
King Hezekiah and all the people of Judah did not put him to death, did they? Did not Hezekiah show reverence for the LORD and seek the LORD’s favor? Did not the LORD forgo destroying them as he threatened he would? But we are on the verge of bringing great disaster on ourselves.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24I de dager ble Hiskia dødelig syk, og han ba til Herren, og Han svarte ham og ga ham et underfullt tegn.
25Men Hiskia gjengjeldte ikke den velgjørenheten som han hadde mottatt, for hans hjerte ble stolt; derfor kom vred over ham og over Juda og Jerusalem.
26Men Hiskia ydmyket seg etter at han hadde blitt stolt, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
11Lurer ikke Hiskia dere for å la dere dø av sult og tørst, ved å si: Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyrias hånd?
12Er det ikke denne Hiskia som har fjernet hans høyder og altere, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette ene alteret og brenne røkelse på det?
13Vet dere ikke hva jeg og mine forfedre har gjort mot alle folkene i landene? Har noen av folkenes guder i landene kunnet redde sitt land fra min hånd?
1I de samme dager ble Esekias dødssyk, og Jesaja, sønn av Amos, profeten, kom til ham og sa: Så sier Herren: Gjør i stand huset ditt, for du skal dø og ikke leve.
2Esekias vendte ansiktet mot veggen og ba til Herren,
3og sa: Å, Herre! Husk at jeg har vandret trofast for ditt ansikt med et oppriktig hjerte og gjort det som er godt i dine øyne. Og Esekias gråt bittert.
15Så ba Hiskia til Herren og sa:
13Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda om denne bokens ord som er funnet. For Herrens vrede er stor, og den brenner mot oss fordi våre fedre ikke har fulgt denne bokens ord for å gjøre alt som er skrevet der.
20Men kong Hiskia og profeten Jesaja, Amos' sønn, ba om dette, og de ropte til himmelen.
1På den tiden ble Hiskia alvorlig syk, og profeten Jesaja, Amos' sønn, kom til ham og sa: Dette sier Herren: Gjør ditt hus i stand, for du skal dø og ikke leve.
2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren og sa:
3Å Herre! Husk nå hvordan jeg har vandret trofast for ditt ansikt med et oppriktig hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne; og Hiskia gråt høyt.
13Forbedre nå deres veier og handlinger, og hør på Herrens, deres Guds, røst, så vil Herren angre den ulykken han har talt mot dere.
18La ikke Esekias få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd?
18Mika fra Moresjet profeterte i Juda, på Hizkias tid, og talte til hele folket i Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Sion skal bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli til steinhauger, og tempelets høyde til skogkledde høyder.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, et budskap til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt det du har bedt til meg om angående Senacherib, kongen av Assyria.
12Han har oppfylt ordet sitt som han talte over oss og over våre dommere som dømte oss, ved å la stor ulykke komme over oss. Slikt som ikke har hendt under hele himmelen, som det har skjedd i Jerusalem.
13Som det er skrevet i Mose lov, har alt dette onde rammet oss; likevel har vi ikke ydmykt bedt foran Herren vår Guds ansikt, så vi kunne vende oss bort fra våre synder og forstå din sannhet.
14Derfor har Herren vært nøye på det onde og latt det komme over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine handlinger som han har utført; men vi har ikke lyttet til stemmen hans.
26Men Herren vendte seg ikke bort fra sin store vrede, som tent var mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde forårsaket.
21«Gå og spør Herren for meg og for resten av Israel og Juda om ordene i denne boken som er funnet, for Herrens vrede er stor over oss fordi våre forfedre ikke har holdt Herrens ord og handlet i henhold til alt som er skrevet i denne boken.»
1Da kong Esekias hørte dette, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkelerret og gikk inn i Herrens hus.
32Så nå, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud som holder pakten og viser miskunn, la ikke all denne lidelsen virke mindre i dine øyne som har rammet oss, våre konger, fyrster, prester, profeter, fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til i dag.
16Herre, vend øret ditt til og hør. Herre, åpne dine øyne og se. Hør Sankeribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud.
19Har du helt forkastet Juda? Eller har du avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så ingen helbredelse finnes? Vi ventet fred, men det er ingen godhet, vi ventet en tid for helbredelse, men se, det er forferdelse.
16Hans tjenere talte også ytterligere mot Herren Gud og mot Hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og tale mot Ham, og sa: Liksom folkenes guder i landene, som ikke reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
22Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke ham hvis høyder og alter Esekias har fjernet, og han har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe ved dette alteret i Jerusalem?
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine i stykker, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
10Når du har meddelt dette til folket og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt så stor ulykke over oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?'
12Da han ydmyket seg, ble Herrens vrede vendt bort fra ham, og han ble ikke helt ødelagt; det var også noen gode ting i Juda.
12Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
14Esekias tok imot brevene fra budbringernes hender, leste dem og gikk opp til Herrens hus, hvor han bredte dem ut for Herrens ansikt.
4Da sa lederne til kongen: La denne mann bli drept, for han svekker soldatene som er igjen i byen, og også alle folkets hender, ved å tale slik til dem. Han søker ikke folkets velstand, men deres ulykke.
6De svarte: 'En mann kom for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender folk for å spørre Ba'al-Sebub, Ekrons gud? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
20Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
7Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke ham hvis høyder og altere Esekias har fjernet, og sagt til Juda og Jerusalem: Det er foran dette alteret dere skal tilbe?
20Slik gjorde Hizkia i hele Juda; han gjorde det som var godt, rett og sant for Herrens, hans Guds åsyn.
5Da sa Jesaja til Esekias: Hør Herrens ord, hærskarenes Gud:
16Da sa fyrstene og hele folket til prestene og profetene: Ingen dødsdom bør avsies over denne mannen, for han har talt til oss i Herrens, vår Guds, navn.
3Kanskje de vil lytte og vende om fra sin onde vei, så jeg ikke skal være nødt til å fullbyrde den ulykken jeg har tenkt å bringe over dem på grunn av deres onde gjerningers skyld.
14Skulle vi da vende oss bort og bryte dine bud ved å inngå ekteskapelig samband med folk som har gjort disse avskyelighetene? Ville du ikke bli så sint på oss at du fullstendig utslettet oss, så ingen ble igjen og ingen redning var mulig?
3Kong Sidkia sendte likevel Jukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Ma'aseja, til profeten Jeremia for å si: "Vær så snill, be for oss til Herren vår Gud."
18For mange i Efraim, Manasse, Isaskar og Sebulon hadde ikke renset seg, men spiste påskelam i strid med forskriftene. Men Hiskia ba for dem og sa: Herren, som er god, må tilgi hver og en av dem,
16Herre, avvend nå din vrede og harme fra ditt Jerusalem, ditt hellige fjell. På grunn av vår synd og våre fedres ugjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt et hån blant alle dem rundt oss.