Johannes 13:9
Da sa Simon Peter: «Herre, ikke bare føttene, men også hendene og hodet!»
Da sa Simon Peter: «Herre, ikke bare føttene, men også hendene og hodet!»
Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!
Simon Peter sier: «Herre, ikke bare føttene, men også hendene og hodet!»
Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!»
Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.
Simon Peter sa til ham: 'Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!'
Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også mine hender og hodet.
Simon Peter sier til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også mine hender og mitt hode.
Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!»
Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også mine hender og mitt hode.
Simon Peter sa videre: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet mitt.»
Simon Peter sier til ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.»
Simon Peter sier til ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.»
Simon Peter sier til ham: "Herre, ikke bare mine føtter, men også mine hender og mitt hode!"
Simon Peter said to Him, 'Lord, not only my feet but also my hands and my head!'
Simon Peter sa til ham: 'Herre, ikke bare føttene, men også hendene og hodet!'
Simon Peter saith unto him, Lord, not my feet only, but also my hands and my head.
Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare føttene, men også hendene og hodet.
Simon Peter said to him, Lord, not my feet only, but also my hands and my head.
Simon Peter saith unto him, Lord, not my feet only, but also my hands and my head.
Simon Peter sa til ham: "Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!"
Simon Peter sa til ham: 'Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.'
Simon Peter sier til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!
Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet.
Simon Peter sayde vnto him: Lorde not my fete only: but also my handes and my heed.
Symon Peter sayde vnto him: LORDE, not the fete onely, but the handes also and the heade.
Simon Peter sayd vnto him, Lord, not my feete onely, but also the hands and the head.
Simon Peter sayth vnto him: Lorde, not my feete only, but also the handes, and the head.
Simon Peter saith unto him, Lord, not my feet only, but also [my] hands and [my] head.
Simon Peter said to him, "Lord, not my feet only, but also my hands and my head!"
Simon Peter saith to him, `Sir, not my feet only, but also the hands and the head.'
Simon Peter saith unto him, Lord, not my feet only, but also my hands and my head.
Simon Peter saith unto him, Lord, not my feet only, but also my hands and my head.
Simon Peter said to him, Lord, not my feet only, but my hands and my head.
Simon Peter said to him, "Lord, not my feet only, but also my hands and my head!"
Simon Peter said to him,“Lord, wash not only my feet, but also my hands and my head!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, at han var kommet fra Gud og skulle gå tilbake til Gud.
4Han reiste seg fra måltidet, la av seg kappen og tok et linklede som han bandt om seg.
5Så helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørket dem med linkledet han hadde rundt seg.
6Da han kom til Simon Peter, sa Peter til ham: «Herre, skal du vaske mine føtter?»
7Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.»
8Peter sa til ham: «Aldri i evighet skal du vaske mine føtter!» Jesus svarte: «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg.»
10Jesus svarte: «Den som har badet, trenger bare å vaske føttene, for han er helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.»
11For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
12Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen igjen, satte han seg ved bordet og sa til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?»
13«Dere kaller meg Mester og Herre, og det med rette, for det er jeg.»
14«Hvis da jeg, som er Herren og Mesteren, har vasket deres føtter, bør også dere vaske hverandres føtter.»
15«Jeg har gitt dere et eksempel: som jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.»
36Simon Peter sa til ham: «Herre, hvor går du hen?» Jesus svarte: «Der jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge senere.»
37Peter sa til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.»
38Jesus svarte: «Vil du gi ditt liv for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»
24Simon Peter gjorde tegn til ham for at han skulle spørre hvem det var han mente.
25Han bøyde seg mot Jesu bryst og spurte: «Herre, hvem er det?»
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene, men hun har vætet mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår.
45Du ga meg ikke noe kyss, men denne kvinnen har ikke sluttet å kysse mine føtter siden jeg kom inn.
46Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun har salvet mine føtter med salve.
68Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.
8Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann.
29Peter sa til ham: Om så alle vender seg bort, vil jeg aldri gjøre det.
7Da sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: "Det er Herren." Når Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kledningen – for han var naken – og kastet seg i sjøen.
16Da svarte Simon Peter: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
14Men Peter sa: På ingen måte, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.
15Peter svarte: Forklar oss denne lignelsen.
20Peter vendte seg og så den disippelen som Jesus elsket, følge etter, han som hadde lent seg mot Jesu bryst under måltidet og spurt: "Herre, hvem er din forræder?"
21Da Peter så ham, spurte han Jesus: "Herre, hva med ham?"
15Hvis foten skulle si: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke kroppen til», hører den derfor ikke kroppen til?
28Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.
29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.
15Da de hadde spist, sa Jesus til Simon Peter: "Simon, Johannes' sønn, elsker du meg mer enn disse?" Han svarte: "Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær." Jesus sa til ham: "Fø mine lam."
16Igjen, for annen gang sa han: "Simon, Johannes' sønn, elsker du meg?" Han svarte: "Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær." Jesus sa: "Vokt mine sauer."
17For tredje gang spurte han: "Simon, Johannes' sønn, har du meg kjær?" Peter ble bedrøvet over at han nå spurte ham tredje gang: "Har du meg kjær?" Og han svarte: "Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær." Jesus sa: "Fø mine sauer."
24Simon svarte: 'Be for meg til Herren, så ikke noe av det dere har sagt, kommer over meg.'
20Da sa han til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Guds Messias.
25Simon Peter sto og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av disiplene hans?» Han nektet og sa: «Det er jeg ikke.»
40Så viste han dem hendene og føttene.
40Jesus svarte ham: Simon, jeg har noe å si deg. Han sa: Mester, si frem!
8Men jeg sa: Alder ikke, Herre! for jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.
41Peter spurte ham: Herre, sier du denne lignelsen til oss, eller også til alle?
29Så spurte han dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Kristus.
27Da sa Peter til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg; hva skal vi da få?
33Men Jesus snudde seg, så på disiplene sin, irettesatte Peter og sa: Gå bort fra meg, Satan! Du tenker ikke på det som hører Gud til, men på det som hører menneskene til.
1Før påskehøytiden, da Jesus visste at hans tid var kommet til å forlate denne verden og gå til Faderen, hadde han elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem til det siste.
33Peter svarte: Herre, jeg er rede til å gå med deg til fengsel og død.
23Men han vendte seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men det som hører menneskene til.
27Deretter sa han til Tomas: Rekk hit fingeren din og se hendene mine. Rekk ut hånden din og stikk den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.
21Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke»; eller igjen, hodet til føttene: «Jeg trenger dere ikke.»