Dommernes bok 13:21
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans hustru. Da forstod Manoah at det var Herrens engel.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans hustru. Da forstod Manoah at det var Herrens engel.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoa og hans kone. Da forsto Manoa at det var Herrens engel.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoa og hans kone. Da skjønte Manoa at det var Herrens engel.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
Herrens engel viste seg aldri mer for Manoah og hans kone. Da innså Manoah at det var Herrens engel.
Og Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da visste Manoah at han var Herrens engel.
Men Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at han var en Herrens engel.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forstod Manoah at han var Herrens engel.
Men Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
Men Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at han var en Guds engel.
Men Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
The angel of the Lord did not appear again to Manoah and his wife. Then Manoah realized that he was the angel of the Lord.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da skjønte Manoah at det var Herrens engel.
But the angel of the LORD did no more appear to Manoah and to his wife. Then Manoah knew that he was an angel of the LORD.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da innså Manoah at det var Herrens engel.
But the angel of the LORD did not appear again to Manoah and to his wife. Then Manoah knew that he was an angel of the LORD.
But the angel of the LORD did no more appear to Manoah and to his wife. Then Manoah knew that he was an angel of the LORD.
Herrens engel viste seg ikke lenger for Manoah eller hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah eller hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
Men Herrens engel ble ikke sett mer av Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
And the angell of ye LORDE appeared nomore vnto Manoah & his wife. The knewe Manoah, that it was an angell of the LORDE,
(So the Angel of the Lorde did no more appeare vnto Manoah and his wife.) Then Manoah knewe that it was an Angel of the Lord.
(But the angel of the Lord did no more appeare vnto Manoah and his wyfe:) And then Manoah knewe that it was an angel of the Lorde,
But the angel of the LORD did no more appear to Manoah and to his wife. Then Manoah knew that he [was] an angel of the LORD.
But the angel of Yahweh did no more appear to Manoah or to his wife. Then Manoah knew that he was the angel of Yahweh.
and the messenger of Jehovah hath not added again to appear unto Manoah, and unto his wife, then hath Manoah known that He `is' a messenger of Jehovah.
But the angel of Jehovah did no more appear to Manoah or to his wife. Then Manoah knew that he was the angel of Jehovah.
But the angel of Jehovah did no more appear to Manoah or to his wife. Then Manoah knew that he was the angel of Jehovah.
But the angel of the Lord was seen no more by Manoah and his wife. Then it was clear to Manoah that he was the angel of the Lord.
But the angel of Yahweh did no more appear to Manoah or to his wife. Then Manoah knew that he was the angel of Yahweh.
The LORD’s angel did not appear again to Manoah and his wife. After all this happened Manoah realized that the visitor had been the LORD’s angel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Manoah sa til Herrens engel: "Vær så snill å bli litt her mens vi forbereder et kje for deg."
16Men Herrens engel sa til Manoah: "Selv om du holder meg her, vil jeg ikke spise av din mat, men hvis du vil bære fram et brennoffer, så bær det fram for Herren." Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17Manoah sa til Herrens engel: "Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når det du har sagt skjer?"
18Herrens engel sa til ham: "Hvorfor spør du om mitt navn? Det er underfullt."
19Da tok Manoah kjeet og offergaven og ofret det på klippen for Herren, og han gjorde noe underfullt mens Manoah og hans hustru så på.
20Og da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans hustru så det, falt de med ansiktet mot jorden.
6Kvinnen gikk til mannen sin og sa: "En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som en Guds engels utseende, meget skremmende. Jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn."
7Men han sa til meg: "Se, du skal bli gravid og føde en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent, for gutten skal være en Guds nasireer fra mors liv til sin dødsdag."
8Da ba Manoah til Herren og sa: "Herre, la den Guds mann som du har sendt, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes."
9Gud hørte Manoahs bønn, og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute på marken, men hennes mann Manoah var ikke med henne.
10Kvinnen skyndte seg og løp for å fortelle mannen sin. Hun sa til ham: "Se, mannen som kom til meg den dagen, viste seg for meg igjen."
11Manoah reiste seg og fulgte etter sin hustru. Da han kom til mannen, sa han: "Er du mannen som talte med kvinnen?" Og han sa: "Ja, det er jeg."
12Manoah sa: "Når det som du har sagt skjer, hva skal være guttens livsførsel og hans gjerning?"
13Herrens engel sa til Manoah: "Kvinnen skal være på vakt og holde seg til alt det jeg har sagt til henne."
22Manoah sa til sin hustru: "Vi skal sikkert dø, for vi har sett Gud."
23Men hans hustru sa til ham: "Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennofferet og offergaven fra vår hånd, eller latt oss se alt dette, og heller ikke nå latt oss høre slike ting."
21Herrens engel strakte ut spissen av staven han hadde i hånden, rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Da kom det ild ut fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene, og Herrens engel forsvant fra hans syn.
22Da Gideon forsto at det var Herrens engel, ropte han: akk, Herre min Gud! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.
2Det var en mann fra Sora, fra dans stamme, som het Manoah. Hans hustru var ufruktbar og fødte ikke barn.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: "Se, du er ufruktbar og føder ikke, men du skal bli gravid og føde en sønn."
11Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra som tilhørte Joas, abi-esritten, mens Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å gjemme det fra midianittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du modige kriger!
15Herrens engel ropte til Abraham en gang til fra himmelen:
21Herren viste seg igjen i Sjilo, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.
2Herrens engel viste seg for ham som en ildslue midt i en tornebusk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av ilden.
30David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
11da viste Herrens engel seg for ham, stående ved høyre side av røkelsesalteret.
26Herrens engel gikk videre og stilte seg i et enda trangere sted der det ikke var mulig å svinge til høyre eller venstre.
20Da Ornan vendte seg om, så han engelen, og hans fire sønner med ham gjemte seg; men Ornan holdt på å treske hvete.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da han begynte å ødelegge, så Herren det og angret på det onde. Han sa til engelen som ødela: Nok, dra nå din hånd tilbake. Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
16Da David så opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et dratt sverd i hånden, rettet mot Jerusalem, falt han og de eldste ned på jorden, kledd i sekk.
5Engelen som snakket med meg svarte: Vet du ikke hva disse tingene er? Jeg sa: Nei, herre.
31Da åpnet Herren Bileams øyne, så han så Herrens engel stå på veien med et dratt sverd i hånden, og han bøyde seg og kastet seg med ansiktet til jorden.
7Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
9Kvinnen sa til sin mann: Jeg vet at han som stadig kommer til oss, er en hellig gudsmann.
18Da sa Sakarja til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er jo gammel, og min hustru er langt oppe i årene.
17Din tjenestekvinne sa: ‘Må min herre kongens ord være til trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å høre godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.’
9En Herrens engel sto foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de ble meget redde.
24Da stilte Herrens engel seg i en smal sti mellom vingårdene, med murer på begge sider.
34Maria sa til engelen: Hvordan skal dette skje, siden jeg ikke har vært sammen med noen mann?
3Herren lot meg se fire smeder.
24Kvinnen sa til Elias: "Nå vet jeg at du er en Guds mann, og Herrens ord i din munn er sannhet."
19Guds engel, som gikk foran Israels hær, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg fra deres ansikt og stilte seg bak dem.
7Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mitt slektsland, og som talte til meg og lovet meg og sa: Dette landet vil jeg gi til din etterkommere, han skal sende sin engel foran deg, så du kan finne en kone til min sønn derfra.