Dommernes bok 20:22
Men Israels menn styrket seg og stilte seg igjen i slagorden på samme sted som første dagen.
Men Israels menn styrket seg og stilte seg igjen i slagorden på samme sted som første dagen.
Men Israels menn tok mot til seg og stilte seg igjen opp til strid på samme sted som den første dagen.
Men folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte opp igjen til kamp på det stedet hvor de hadde stilt seg opp den første dagen.
Likevel tok Israels folk mot til seg og stilte seg igjen i slagorden på det stedet der de hadde stilt seg den første dagen.
Da styrket Israelittene seg med mot og stilte seg igjen til kamp på samme sted som første dagen.
Og folket, Israels menn, styrket seg og stilte opp igjen til kamp på det stedet hvor de stilte seg opp den første dagen.
Og folket, Israels menn, oppmuntret seg selv og stilte seg opp til kamp igjen på samme sted som første gang.
Men folket, Israels menn, oppmuntret seg selv og stilte seg opp igjen til kamp på det stedet hvor de hadde stilt seg opp den første dagen.
Men Israels menn oppmuntret hverandre og stilte kampen opp igjen der de hadde gjort det den første dagen.
But the Israelites encouraged one another and again took up their positions where they had stationed themselves the first day.
Da trøstet Israels menn seg, og de stilte igjen opp der de hadde gjort det den første dagen.
Men Israels menn oppmuntret hverandre og stilte kampen opp igjen der de hadde gjort det den første dagen.
Men folket, Israels menn, tok mot til seg igjen og stilte opp til strid på samme sted som den første dagen.
Men folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte seg opp igjen i slagorden på samme sted som de hadde gjort den første dagen.
And the people the men of Israel encouraged themselves, and set their battle again in array in the place where they put themselves in array the first day.
Og folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte opp slagorden igjen på det stedet der de sto den første dagen.
And the people, the men of Israel, encouraged themselves, and set their battle again in array in the place where they had arrayed themselves the first day.
And the people the men of Israel encouraged themselves, and set their battle again in array in the place where they put themselves in array the first day.
Folket, Israels menn, oppmuntret seg selv og stilte kampen igjen der de hadde stilt seg den første dagen.
Men folket, Israels menn, styrket seg og stilte seg igjen opp til kamp på samme sted som første dagen.
Men Israels menn tok motet til seg og stilte seg igjen opp til kamp på samme stedet som første dagen.
Men folket, Israels menn, tok mot igjen, stilte styrkene i orden og inntok samme posisjon som den første dagen.
And the people,{H5971} the men{H376} of Israel,{H3478} encouraged{H2388} themselves, and set the battle{H4421} again{H3254} in array{H6186} in the place{H4725} where they set themselves in array{H6186} the first{H7223} day.{H3117}
And the people{H5971} the men{H376} of Israel{H3478} encouraged{H2388}{(H8691)} themselves, and set their battle{H4421} again{H3254}{(H8686)} in array{H6186}{(H8800)} in the place{H4725} where they put themselves in array{H6186}{(H8804)} the first{H7223} day{H3117}.
But the people of the men of Israel comforted them selues, and made them ready to fighte yet more in the same place, after they had prepared them selues the daye afore.
And the people, the men of Israel plucked vp their hearts, and set their battel againe in aray in the place where they put them in aray the first day.
And the people the men of Israel plucked vp their heartes, and set their battel againe in aray, in the same place where they dyd the first day.
And the people the men of Israel encouraged themselves, and set their battle again in array in the place where they put themselves in array the first day.
The people, the men of Israel, encouraged themselves, and set the battle again in array in the place where they set themselves in array the first day.
And the people, the men of Israel, strengthen themselves, and add to set the battle in array in the place where they arranged themselves on the first day.
And the people, the men of Israel, encouraged themselves, and set the battle again in array in the place where they set themselves in array the first day.
And the people, the men of Israel, encouraged themselves, and set the battle again in array in the place where they set themselves in array the first day.
But the people, the men of Israel, taking heart again, put their forces in order and took up the same position as on the first day.
The people, the men of Israel, encouraged themselves, and set the battle again in array in the place where they set themselves in array the first day.
The Israelite army took heart and once more arranged their battle lines, in the same place where they had taken their positions the day before.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Men Israels menn, utenom Benjamin, talte 400 000 sverdstridende menn; alle var krigere.
18 De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal først dra opp i kamp mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal begynne.
19 Israels barn sto opp tidlig om morgenen og leiret seg mot Gibea.
20 Israels menn gikk ut for å kjempe mot Benjamin, og stilte seg i kampfylking foran Gibea.
21 Benjamins barn kom ut fra Gibea og drepte på den dagen 22 000 av Israels menn.
23 Israels barn dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden og spurte: Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Dra opp mot dem.
24 Israels menn nærmet seg Benjamins mens de på den andre dagen.
25 Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte ytterligere 18 000 menn av Israels barn, alle sverdstridende.
26 Hele Israels hær, ja alle folkets menn, dro opp til Betel og gråt, og ble der for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden. De ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens ansikt.
27 Israels barn spurte Herren — Guds paktsark var der i de dager.
28 Pinehas, sønn av Eleasar, Arons sønn, sto foran ansiktet hans i de dager — og sa: Skal jeg fortsette å gå til kamp mot Benjamins barn, min bror, eller skal jeg stoppe? Herren sa: Dra opp, for i morgen vil jeg gi dem i din hånd.
29 Israel satte bakhold rundt Gibea.
30 På den tredje dagen dro Israels barn opp mot Benjamins barn og stilte opp mot Gibea som de to gangene før.
31 Benjamins barn kom ut mot folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å drepe noen av Israels menn, som før, ute på veiene, en fører til Betel, en til Gibea, om lag 30 menn i Israel.
32 Benjamin sa: De er slått foran oss som før! Men Israels barn sa: La oss flykte for å lokke dem vekk fra byen til hovedveiene.
33 Alle Israels menn gjorde seg klare og stilte seg opp i Baal-Tamar, og bakholdet mot Gibea tok posisjoner fra hula ved Geba.
34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom i kamp mot Gibea, og kampen ble tøff, men de visste ikke at ulykken var over dem.
35 Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn felte den dagen 25 100 av Benjamins menn, alle sverdstridende.
36 Benjamins barn så at de var slått; Israels barn hadde gitt dem rom bak seg fordi de stolte på bakholdet ved Gibea.
39 Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å drepe dem, rundt tretti menn; for de sa: De er absolutt slått foran oss som i den første kampen.
14 Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å kjempe mot Israels barn.
15 På den dagen ble Benjamin talt til å ha 26 000 sverdstridende menn, foruten innbyggerne i Gibea, som talte 700 utvalgte menn.
21 Israel linet opp sitt slag, og filisterne sin, infanteri mot infanteri.
41 Israels menn snudde om, og Benjamins menn ble forferdet, for de så at ulykken var over dem.
42 De vendte seg mot ødemarken, men kampen forfulgte dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant seg.
43 De omringet Benjamin, forfulgte dem, trampet dem ned til motsatt side av Gibea, mot soloppgangen.
44 18 000 menn blant Benjamins, alle de stridbare, falt.
45 De vendte seg og flyktet mot ødemarken til klippen Rimmon, og de slo 5 000 menn på veiene, og etterfulgte dem til Gidom, og slo enda 2 000 menn.
46 De som falt av Benjamins barn, talte 25 000 sverdstridende menn den dagen; alle var krigere.
10 Vi vil ta ti menn av hundre fra hver av Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusener, for å skaffe proviant til hæren mens de drar til Benjamin for å straffe dem for det de har gjort i Israel.
11 Hele Israels menn samlet seg som én mann mot byen, i enighet.
12 Israels stammer sendte bud til alle i Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd hos dere?
1 Da dro hele Israels folk ut, og menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Beersheba, og landet Gilead, til Herren i Mispa.
2 Folket fra alle Israels stammer stilte seg fram i Guds forsamling, fire hundre tusen menn med sverd.
7 Israels hær ble beseiret av Davids menn, og det ble et stort nederlag den dagen, da tjue tusen menn falt.
21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne i leiren, vendte nå tilbake for å være med israelittene under Saul og Jonathan.
22 Alle israelerne som hadde gjemt seg i Efraims fjellet, hørte at filisterne flyktet, så de sluttet seg til jakten.
12 Da Israels barn hørte dette, samlet hele menigheten seg i Silo for å dra opp mot dem i strid.
2 Saul og israelittene samlet seg og slo leir i Eikeridalen, hvor de gjorde seg klare til kamp mot filisterne.
2 Filisterne samlet seg mot Israel, og krigen brøt ut. Israel ble slått av filisterne, som beseiret dem på slagmarken og drepte fire tusen menn.
29 De stod mot hverandre i leir i syv dager, og på den syvende dagen begynte slaget. Israels barn slo hundre tusen syriske fotsoldater på én dag.
48 Israels menn vendte tilbake for å slå Benjamins barn med sverd, både folkene i byene og buskapen, og alt de fant; også alle byene som ble funnet, satte de i brann.
23 Israels menn fra Naftali, Aser og hele Manasse ble kalt sammen, og de jaget etter midianittene.
13 Vær sterke, la oss være modige for folket vårt og for byene til vår Gud. Må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
9 Vær modige, filistere, og vær menn, så dere ikke må bli slaver for hebreerne, slik de har vært for dere. Vær menn og kjemp!»
25 Mennene fra Benjamin samlet seg bak Abner og formet en tett gruppe på toppen av en bakke.
3 Han skal si til dem: Hør, Israel! I dag skal dere kjempe mot deres fiender. La ikke hjertet bli mykt, frykt ikke, bli ikke redde og vær ikke redde for dem.
25 Samle en hær like stor som den du mistet, med samme antall hester og vogner, og la oss kjempe mot dem på flat mark. Vi vil vinne over dem.» Så lyttet han til dem og gjorde som de sa.
12 Vær sterk og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer, og måtte Herren gjøre det som synes godt i hans øyne!
15 Folket angret over Benjamin, fordi Herren hadde skapt et gap i Israels stammer.