Dommernes bok 20:38
Israels menn hadde avtalt et tegn med bakholdet, å la mye røk stige opp fra byen.
Israels menn hadde avtalt et tegn med bakholdet, å la mye røk stige opp fra byen.
Det var et avtalt tegn mellom israelittene og bakholdet at de skulle la en stor flamme med røyk stige opp fra byen.
Det var avtalt tegn mellom Israels menn og bakholdet: Når de sendte opp en røyksøyle fra byen,
Tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle sende opp en røyksøyle fra byen.
Israelittene hadde blitt enige med bakholdet om at de skulle sende opp et signal med tykk røyk fra byen.
Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og bakholdsmennene, at de skulle få en stor røyksøyle til å stige opp fra byen.
Det var nå et bestemt tegn mellom mennene i Israel og de som ventet, at de skulle lage en stor ild med røyk som skulle stige opp fra byen.
Avtalen var at Israels menn med bakholdet skulle sende opp et stort røyktegn fra byen.
Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og de som lå i bakhold, at de skulle få en stor flamme av røyk til å stige opp fra byen.
Det var et forhåndsavtalt tegn mellom Israels menn og bakholdsfolkene: at de skulle få en stor ildsøyle med røyk til å stige opp fra byen.
Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og de som lå i bakhold, at de skulle få en stor flamme av røyk til å stige opp fra byen.
Bakholdet skulle gi et tegn for Israels menn ved å sende opp en røyksøyle fra byen.
The appointed signal between the men of Israel and the ambush was to send up a great column of smoke from the city.
Nå hadde Israels menn avtalt med bakholdsmennene at de skulle få et signal ved å la en stor røyksøyle stige opp fra byen.
Now there was an appointed sign between the men of Israel and the liers in wait, that they should make a great flame with smoke rise up out of the city.
Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og de som lå i bakholdet, at de skulle få en stor flamme av røyk til å stige opp fra byen.
Now there was an appointed sign between the men of Israel and the ambushers, that they should make a great flame with smoke rise up out of the city.
Now there was an appointed sign between the men of Israel and the liers in wait, that they should make a great flame with smoke rise up out of the city.
Det avtalte tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle få store røkskyer til å stige opp fra byen.
Det var avtalt et tegn mellom Israels menn og bakholdet om å få til å stige en stor sky av røyk fra byen.
Nå var det bestemt tegn mellom Israels menn og bakholdsfolkene at de skulle få en stor røyksky til å stige opp fra byen.
Nå var tegnet mellom Israels menn og dem som gjorde overraskelsesangrepet, at når de sendte opp en søyle av røyk fra byen,
They were appoynted betwene them selues the men of Israel and the hynder watch, to fall vpon them with the swerde, whan the smoke of the cite arose.
Also the men of Israel had appoynted a certaine time with the ambushmentes, that they should make a great flame and smoke rise vp out of the citie.
And an appoyntment had the men of Israel from the lyers in wayt, that they should make a great flambe and smoke ryse vp out of the citie.
Now there was an appointed sign between the men of Israel and the liers in wait, that they should make a great flame with smoke rise up out of the city.
Now the appointed sign between the men of Israel and the liers-in-wait was that they should make a great cloud of smoke rise up out of the city.
And there was the appointed sign to the men of Israel with the ambush -- their causing to go up a great volume of smoke from the city.
Now the appointed sign between the men of Israel and the liers-in-wait was, that they should make a great cloud of smoke rise up out of the city.
Now the appointed sign between the men of Israel and the liers-in-wait was, that they should make a great cloud of smoke rise up out of the city.
Now the sign fixed between the men of Israel and those making the surprise attack was that when they made a pillar of smoke go up from the town,
Now the appointed sign between the men of Israel and the ambushers was that they should make a great cloud of smoke rise up out of the city.
The Israelites and the men hiding in ambush had arranged a signal. When the men hiding in ambush sent up a smoke signal from the city,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å drepe dem, rundt tretti menn; for de sa: De er absolutt slått foran oss som i den første kampen.
40Da begynte en røkstøtte å stige opp fra byen, og Benjamin så seg rundt og så hele byen gå opp i flammer mot himmelen.
41Israels menn snudde om, og Benjamins menn ble forferdet, for de så at ulykken var over dem.
42De vendte seg mot ødemarken, men kampen forfulgte dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant seg.
43De omringet Benjamin, forfulgte dem, trampet dem ned til motsatt side av Gibea, mot soloppgangen.
4418 000 menn blant Benjamins, alle de stridbare, falt.
45De vendte seg og flyktet mot ødemarken til klippen Rimmon, og de slo 5 000 menn på veiene, og etterfulgte dem til Gidom, og slo enda 2 000 menn.
29Israel satte bakhold rundt Gibea.
30På den tredje dagen dro Israels barn opp mot Benjamins barn og stilte opp mot Gibea som de to gangene før.
31Benjamins barn kom ut mot folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å drepe noen av Israels menn, som før, ute på veiene, en fører til Betel, en til Gibea, om lag 30 menn i Israel.
32Benjamin sa: De er slått foran oss som før! Men Israels barn sa: La oss flykte for å lokke dem vekk fra byen til hovedveiene.
33Alle Israels menn gjorde seg klare og stilte seg opp i Baal-Tamar, og bakholdet mot Gibea tok posisjoner fra hula ved Geba.
34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom i kamp mot Gibea, og kampen ble tøff, men de visste ikke at ulykken var over dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn felte den dagen 25 100 av Benjamins menn, alle sverdstridende.
36Benjamins barn så at de var slått; Israels barn hadde gitt dem rom bak seg fordi de stolte på bakholdet ved Gibea.
37Bakholdet stormet inn i Gibea, og bakholdet rykket fram og slo hele byen med sverd.
17Men Israels menn, utenom Benjamin, talte 400 000 sverdstridende menn; alle var krigere.
18De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal først dra opp i kamp mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal begynne.
19Israels barn sto opp tidlig om morgenen og leiret seg mot Gibea.
20Israels menn gikk ut for å kjempe mot Benjamin, og stilte seg i kampfylking foran Gibea.
21Benjamins barn kom ut fra Gibea og drepte på den dagen 22 000 av Israels menn.
9Dette er hva vi vil gjøre mot Gibea: Vi vil trekke lodd og dra mot dem.
10Vi vil ta ti menn av hundre fra hver av Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusener, for å skaffe proviant til hæren mens de drar til Benjamin for å straffe dem for det de har gjort i Israel.
11Hele Israels menn samlet seg som én mann mot byen, i enighet.
12Israels stammer sendte bud til alle i Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd hos dere?
13Gi nå fra dere disse onde mennene i Gibea, så vi kan straffe dem og rense Israel for ondskapen. Men Benjamins barn ville ikke høre på Israels barn.
14Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å kjempe mot Israels barn.
15På den dagen ble Benjamin talt til å ha 26 000 sverdstridende menn, foruten innbyggerne i Gibea, som talte 700 utvalgte menn.
47600 menn vendte seg og flyktet til klippen Rimmon i ødemarken, og ble der i fire måneder.
48Israels menn vendte tilbake for å slå Benjamins barn med sverd, både folkene i byene og buskapen, og alt de fant; også alle byene som ble funnet, satte de i brann.
19Da reiste bakholdet raskt seg fra sitt sted. De løp inn i byen og inntok den og satte straks fyr på byen.
20Mennene fra Ai så seg tilbake, og se, røyken fra byen steg opp mot himmelen. Det var ingen vei ut for å flykte, verken hit eller dit. De som flyktet mot ørkenen, vendte seg mot forfølgerne.
21Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen, og at røyken steg opp fra byen, vendte de om og angrep Ai-mennene.
23Israels barn dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden og spurte: Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Dra opp mot dem.
24Israels menn nærmet seg Benjamins mens de på den andre dagen.
25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte ytterligere 18 000 menn av Israels barn, alle sverdstridende.
20De instruerte Benjamins barn: Gå og gjem dere i vingårdene.
32Stå opp om natten, du og folkene som er med deg, og legg dere i bakhold på marken.
3Benjamin fikk høre at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da spurte Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
16Sauls speidere i Gibea i Benjamin så at hæren spredte seg og flyktet.
1Benjamins barn, samle dere og flykt fra Jerusalem, blås i hornet i Tekoa, og reis et signal over Bet-Kerem, for en ulykke kommer fra nord, en stor ødeleggelse.
8Blås i trompeten i Gibea, i hornet i Rama, rop høyt i Bet-Aven! Fienden er etter deg, Benjamin.
7Israels hær ble beseiret av Davids menn, og det ble et stort nederlag den dagen, da tjue tusen menn falt.
16Så kom en gammel mann fra markene om kvelden. Han var fra Efraims fjell og bodde som fremmed i Gibea; men stedets menn var benjaminitter.
8Når dere har inntatt byen, skal dere sette fyr på den. Følg Herrens ordre. Se, jeg har beordret dere.
12Josva tok fem tusen menn og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.
43Han delte folket i tre grupper og la seg i bakhold på marken. Da han så at folket kom ut av byen, reiste han seg mot dem og angrep dem.
9Du har syndet siden Gibeas dager, Israel! Der sto de; krigen mot urettferdighetens barn i Gibea skal ikke nå dem.
5Mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten, og ville drepe meg. De krenket min medhustru til hun døde.
14Da kongen av Ai så dette, skyndte han seg opp tidlig om morgenen. Mennene hans rykket ut mot Israel til kamp på en bestemt tid på sletten, men han visste ikke om bakholdet bak byen.