3 Mosebok 25:34
Forstedens marker til byene skal ikke selges; for de er deres evige eiendom.
Forstedens marker til byene skal ikke selges; for de er deres evige eiendom.
Men markene rundt byene deres må ikke selges, for de er deres varige eiendom.
Beitemarkene rundt byene deres må ikke selges, for det er en evig eiendom for dem.
Men beitemarkene rundt byene deres må ikke selges; de er en evig eiendom for dem.
Utmarken rundt deres byer skal ikke selges, for den er deres evige eiendom.
Men åkeren på forstedene til deres byer skal ikke selges; for det er en evig besittelse for dem.
Men marken i forstedene til deres byer skal ikke bli solgt; for den er deres evige eie.
Men markene som hører til levittbyene, skal ikke selges, for de er deres eiendom for alltid.
Men markene rundt deres byer kan ikke selges; for det er deres evige eiendom.
Men jordene utenfor byene deres kan ikke selges, for de er en evig arv for dem.
Men markene rundt deres byer kan ikke selges; for det er deres evige eiendom.
Markene tilhørende deres byer skal ikke selges, for det er deres evige eiendom.
But the fields of the pastureland belonging to their cities must not be sold, for they are their permanent possession.
Men jordene rundt deres byer skal ikke selges, for de er en evig arv for dem.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
Men markene utenfor byene deres må ikke selges, for det er deres evige eiendom.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
Men jordene omkring byene deres skal ikke selges, for det er deres evige eiendom.
Markene omkring deres byer må ikke selges, for de er deres evige eiendom.
Men markene i utkanten av deres byer skal ikke selges; for det er deres evige eiendom.
Men landet utenfor byene deres kan ikke byttes mot penger, for det er deres eiendom for alltid.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the feldes that lye rounde aboute their cyties shall not be bought: for they are their possessions for euer.
But the felde before their cities shal not be solde, for it is their awne for euer.
But the fielde of the suburbes of their cities, shall not be solde: for it is their perpetuall possession.
But the fielde of the suburbes of their cities may not be solde: for it is their perpetuall possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it [is] their perpetual possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
And a field, a suburb of their cities, is not sold; for a possession age-during it `is' to them.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the land on the outskirts of their towns may not be exchanged for money, for it is their property for ever.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
Moreover, the open field areas of their cities must not be sold, because that is their perpetual possession.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Jorden skal ikke selges permanent, for jorden tilhører meg; for dere er fremmede og leilendinger hos meg.
24I hele deres eiendomsland skal dere tillate innløsning av jorden.
25Når din bror blir fattig og selger noen av sin eiendom, skal hans nærmeste slektning komme og løse det han har solgt.
26Hvis noen ikke har en løser, men likevel klarer å skaffe nok til å løse det igjen,
27da skal han regne årene siden han solgte det, og gi tilbake det overskytende til mannen som han solgte det til; så skal han komme tilbake til sin eiendom.
28Hvis han ikke klarer å skaffe nok til å gi igjen, da skal det han har solgt bli i kjøperens hender til jubelåret; og i jubelåret skal det settes fri, og han skal vende tilbake til sin eiendom.
29Hvis noen selger et boligshus i en by med mur, har han et år etter salget til å løse det; kjøpet kan innløses innen ett år.
30Hvis det ikke blir løst innen et fullt år, da skal huset i byen med mur forbli i kjøperens hender som en permanent eiendom for hans etterkommere; det skal ikke settes fri i jubelåret.
31Men husene i landsbyer uten murer skal regnes som åker på landet; det skal være innløsning for dem, og de skal settes fri i jubelåret.
32For levittenes byer, deres hus i byene de eier, skal alltid kunne innløses av levittene.
33Og det som blir innløst fra levittene, det skal settes fri i jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blant Israels barn.
2Gi befaling til Israels barn om at de skal gi levittene byer å bo i, fra deres arvede eiendommer. I tillegg skal dere gi levittene beitemarkene rundt disse byene.
3Byene skal de ha til å bo i, og beitemarkene skal være for deres husdyr, eiendeler og alle deres dyr.
4Beitemarkenes utstrekning som dere skal gi levittene, skal være fra bymuren og utover tusen alen rundt omkring.
17Hvis han helliger sin åker fra jubelåret, skal den stå til din vurdering.
18Men hvis han helliger åkeren etter jubelåret, skal presten beregne prisen for ham ut fra de gjenværende årene frem til jubelåret, og din vurdering skal være tilsvarende mindre.
19Hvis han som har helliget åkeren ønsker å løse den, skal han legge til en femtedel av din vurderingsverdi, så skal den bli hans.
20Hvis han ikke vil løse åkeren, og hvis han selger den til en annen mann, skal den ikke løses igjen.
21Åkeren skal være en helligdom for Herren når den går fri i jubelåret, som en bandseid åker; den skal tilhøre presten.
22Hvis noen helliger en åker til Herren som han har kjøpt, og som ikke er en del av hans arvejord,
14De skal ikke selge eller bytte noe av dette, og ikke la noe av fruktbarheten i landet gå til andre, for det er helligt for Herren.
15De 5 000 alen som blir igjen i bredden, foran de 25 000, skal være til byen for bofolkning og forstaden, med byen i midten.
24I jubelåret skal åkeren komme tilbake til ham som han kjøpte den av, til den opprinnelige eieren av landet.
17Han har kastet lodd for dem, og hans hånd har delt det ut blant dem med målesnor; de skal eie det for alltid, og fra slekt til slekt skal de bo der.
45og også av gjestenes barn, de fremmede som er hos dere; dere kan kjøpe av dem og deres etterkommere, som de har fått i deres land; de skal være deres eiendom.
46Dere skal beholde dem som en arv for deres barn etter dere, som eiendom; de skal tjenestgjøre for dere for alltid. Men dere skal ikke herske strengt over hverandre blant Israels barn.
47Hvis en fremmeds hånd eller en gjests hånd blant dere blir rik, og din bror blir fattig hos ham, så han selger seg til den fremmede eller gjestens slekt,
12For det er et jubelår, det skal være hellig for dere; dere skal spise av markens avling.
13I dette jubelåret skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom.
14Når du selger noe til din neste, eller kjøper av din neste, skal dere ikke bedra hverandre.
15I henhold til antallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din neste; ifølge antall avlingeår skal han selge til deg.
16Hvis årene er mange, skal du øke prisen; hvis de er få, skal du redusere prisen; for det er antall avlinger han selger deg.
28Men ingen med band som er helliget til Herren, av alt han har, enten det er mennesker eller dyr eller jord, skal selges eller løses; alt med band er spesielt hellig for Herren.
28Dette skal være deres arv: Jeg er deres arv. Dere skal ikke gi dem eiendom i Israel, for jeg er deres eiendom.
2Derfor skal han ikke ha arv blant sine brødre; Herren selv er hans arv, slik han har sagt til ham.
4For Josefs barn var to stammer, Manasse og Efraim, men de ga levittene ingen del i landet bortsett fra byer å bo i, og deres utmarker for deres bufe og eiendeler.
4Dette skal være en hellig del av landet. Den skal tilhøre prestene som tjener i helligdommen, de som kommer nær for å tjene Herren. Dette skal være deres område for hus og en helligdom for helligdommen.
5Det skal også være en lengde på 25 000 og en bredde på 10 000, og det skal tilhøre levittene, som tjener i Tempelet, som deres eiendom, som rommer 20 rom.
6Byens område skal ha en bredde på 5 000 og en lengde på 25 000, like foran det hellige området; dette skal være for hele Israels hus.
7Alle byene som dere skal gi levittene, skal være førtifire byer med deres beitemarker.
8Når dere gir byer fra Israels gudsgitte eiendom, skal dere ta stort fra mye og lite fra den som har lite. Hver etter sin arves størrelse skal gi av sine byer til levittene.
12Men byens åkrer og landsbyer ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
22Kun prestenes jord kjøpte han ikke, for prestene fikk en fast tildeling fra farao, og levde av den. Derfor solgte de ikke jorden sin.
2Pålegg Israels barn og si til dem: Når dere kommer til Kanaans land, skal dette være landet som skal tilfalle dere som arv, nemlig Kanaans land med sine grenser.
4Når jubelåret kommer for Israels barn, vil deres arv bli lagt til den stammen de tilhører, og deres arv vil bli minsket fra vår fedres stammes arv.
8De skal ha lik del, i tillegg til det han har solgt av sitt arv.
7Slik skal ikke Israels barns arv overføres fra en stamme til en annen, men hver blant Israels barn skal beholde sin fedres stammes arv.
4Men det syvende året skal det være hvilesabbat for landet, en sabbat for Herren; du skal ikke så din åker eller beskjære din vingård.
15For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Det skal igjen kjøpes hus og marker og vingårder i dette landet.