3 Mosebok 9:24
En ild fra Herren kom ut og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så dette, ropte de av glede og falt ned på ansiktet sitt.
En ild fra Herren kom ut og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så dette, ropte de av glede og falt ned på ansiktet sitt.
Det kom ild ut fra Herren og fortærte på alteret brennofferet og fettet. Da hele folket så det, ropte de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Det gikk ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Da kom det en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Hele folket så det, utbrøt jubel og falt ned på ansiktet.
Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da folket så dette, ropte de av glede og falt ned på sitt ansikt.
Og det kom en ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; da hele folket så det, ropte de og falt ned med ansiktet mot jorden.
Det kom en ild fra Herren som fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Folket så dette, jublet og falt på ansiktet.
En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.
En ild kom ut fra Herrens åsyn og forbrente brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så dette, ropte de og falt ned på sine ansikter.
En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.
En ild gikk ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da alt folket så dette, ropte de av glede og falt på sitt ansikt.
Fire came out from the presence of the LORD and consumed the burnt offering and the fat portions on the altar. When all the people saw it, they shouted for joy and fell facedown.
En ild kom fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og falt på sine ansikter.
And there came a fire out from before the LORD, and consumed upon the altar the burnt offering and the fat: which when all the peop saw, they shouted, and fell on their faces.
Det kom ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på sine ansikter.
And there came a fire out from before the LORD, and consumed upon the altar the burnt offering and the fat: which when all the people saw, they shouted, and fell on their faces.
And there came a fire out from before the LORD, and consumed upon the altar the burnt offering and the fat: which when all the people saw, they shouted, and fell on their faces.
Det kom ild fra Herrens nærvær og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på sitt ansikt.
og ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og hele folket så det, og ropte høyt og falt på ansiktene sine.
Og det kom ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på ansiktene sine.
Og ild kom ut fra Herren og fortærte offeret på alteret og fettet; og da hele folket så det, ropte de høyt og falt ned på ansiktene sine.
And there came a fyre out from before the Lorde and consumed apon the alter: the burntofferynge and the fatt. And all the people sawe it and showted, and fell on their faces.
For there came a fyre from the LORDE, and vpon the altare it consumed the burntofferynge and the fat. Whan all the people sawe that, they reioysed, and fell vpon their faces.
And there came a fire out from the Lord and consumed vpon the Altar the burnt offring and the fatte: which when all the people sawe, they gaue thankes, and fell on their faces.
And there came a fire out from before the Lorde, and consumed vpon the aulter the burnt offering & the fat: Whiche when all the people sawe, they gaue thankes, and fell on their faces.
And there came a fire out from before the LORD, and consumed upon the altar the burnt offering and the fat: [which] when all the people saw, they shouted, and fell on their faces.
There came forth fire from before Yahweh, and consumed the burnt offering and the fat upon the altar: and when all the people saw it, they shouted, and fell on their faces.
and fire cometh out from before Jehovah, and consumeth on the altar the burnt-offering, and the fat; and all the people see, and cry aloud, and fall on their faces.
And there came forth fire from before Jehovah, and consumed upon the altar the burnt-offering and the fat: and when all the people saw it, they shouted, and fell on their faces.
And there came forth fire from before Jehovah, and consumed upon the altar the burnt-offering and the fat: and when all the people saw it, they shouted, and fell on their faces.
And fire came out from before the Lord, burning up the offering on the altar and the fat: and when all the people saw it, they gave a loud cry, falling down on their faces.
There came forth fire from before Yahweh, and consumed the burnt offering and the fat upon the altar: and when all the people saw it, they shouted, and fell on their faces.
Then fire went out from the presence of the LORD and consumed the burnt offering and the fat parts on the altar, and all the people saw it, so they shouted loudly and fell down with their faces to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i rennen.
39Da folket så dette, kastet de seg ned og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
2Da kom det ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
34Hele Israel som var rundt dem, flyktet ved lyden av deres rop, for de sa: "At ikke jorden også skal sluke oss!"
35En ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som ofret røkelse.
36Herren talte til Moses og sa:
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
22Aron løftet hendene sine mot folket og velsignet dem. Deretter steg han ned etter å ha ofret syndofferet, brennofferet og fredsofferet.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut, velsignet de folket, og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele folket.
3Da alle Israels barn så ilden falle ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden, tilba og takket Herren, for han er god og hans miskunn varer evig.
1Da Salomo var ferdig med å be, kom det ild fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofferne, og Herrens herlighet fylte huset.
20De la fettet på bryststykket, og han brente fettet på alteret.
45"Gå bort fra denne menigheten, for jeg vil utrydde dem i et øyeblikk." Da kastet de seg ned på ansiktene.
19Alt fettet skal han ta ut og brenne på alteret.
6Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen av møteteltet og falt ned på ansiktene sine. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
13De ga ham brennofferet i stykker, og hodet, og han brente det på alteret.
14Han vasket innvollene og beina, og brente dem på alteret over brennofferet.
26David bygde et alter for Herren der og ofret brennoffer og fredsoffer. Da han ropte til Herren, svarte han ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
20Og da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans hustru så det, falt de med ansiktet mot jorden.
10Fettet, nyrene og hinnene på leveren fra syndofferet brente han på alteret, slik Herren hadde befalt Moses.
13Ta alt fettet som dekker innvollene, hinnen over leveren, begge nyrene med fettet på dem, og la det brennes på alteret.
9Røyk steg opp fra hans nese, og ild fra hans munn fortærte; glør ble antent av ham.
5De brakte det Moses hadde befalt, til møteteltet, og hele menigheten nærmet seg og sto foran Herren.
25Ta det fra deres hender og brenn det på alteret, som et brennoffer, som en behagelig duft for Herren, et offer for Herren.
16Han tok alt fettet rundt innvoldene, leveren og nyrene med fettet, og lot det brenne på alteret som et røykoffer.
29For vår Gud er en fortærende ild.
16Han bar fram brennofferet, og ofret det slik som det var forskrevet.
17Han førte grødeofferet fram, tok en håndfull av det, og brente det på alteret i tillegg til morgenens brennoffer.
12Han skal dele det i stykker, inkludert hodet og fettet, og presten skal ordne det på veden som er på ilden på alteret.
28Moses tok det fra deres hender, og brente det som et røykoffer på alteret, sammen med brennofferet; det var et innvielsesoffer til en behagelig duft, et ildoffer for Herren.
18Brenn hele væren på alteret; det er et brennoffer for Herren, en behagelig duft, et offer for Herren.
7Arons sønner, prestene, skal legge ild på alteret og ordne veden på ilden.
8Så skal prestene, Arons sønner, legge stykkene, hodet og fettet på veden som er på ilden på alteret.
9Men innvollene og benene skal vaskes med vann, og presten skal la alt dette gå opp i røyk på alteret som et brennoffer, et ildoffer med behagelig duft for Herren.
18Hele Sinai-fjellet var dekket av røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet voldsomt.
25Han skal brenne syndofferets fett på alteret.
1Det skjedde at folket klaget, og det var ubehagelig for Herren; Herren hørte det, og hans vrede flammet opp, og Herrens ild brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.
2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket.
3Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild brant blant dem.
11Presten skal brenne dette på alteret; det er Herrens ildoffers brød.
29Han satte brennofferalteret ved inngangen til møteteltet, Tabernaklet, og brente brennofferet og matofferet der, slik Herren hadde befalt Moses.
8Da skalv jorden og rystet, og fjellenes grunnvoller beveget seg, og de skalv, for han var harm.
26Han plasserte gullalteret i møteteltet, foran forhenget.
27Han brente velluktende røkelse på det, slik Herren hadde befalt Moses.
12Herren talte til Moses og sa:
13Dette er ofret som Aron og sønnene hans skal bringe Herren på den dag han blir salvet: Tiendedelen av en efa fint mel som et stadig matoffer; halvparten om morgenen og halvparten om kvelden.
9Presten skal løfte opp en del av grødeofferet som et minneoffer og brenne det på alteret. Det er et ildoffer, en vellukt for Herren.
24Så skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Gud som svarer med ild, han er Gud. Og folket svarte: Det er et godt forslag.
12Elia svarte: 'Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn.' Da kom Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og mennene hans.