3 Mosebok 10:1
Arons sønner, Nadab og Abihu, tok hver sitt ildkar og la ild i dem, satte røkelse på, og bar fremmed ild frem for Herrens ansikt, noe han ikke hadde befalt dem.
Arons sønner, Nadab og Abihu, tok hver sitt ildkar og la ild i dem, satte røkelse på, og bar fremmed ild frem for Herrens ansikt, noe han ikke hadde befalt dem.
Nadab og Abihu, Arons sønner, tok hver sitt røkelseskar, la ild i det, la røkelse på, og bar fram fremmed ild for HERREN, noe han ikke hadde befalt dem.
Nadab og Abihu, Arons sønner, tok hver sin ildpanne, la ild i dem og la røkelse på. Så bar de fram for Herren fremmed ild, som han ikke hadde befalt dem.
Nadab og Abihu, Arons sønner, tok hver sin ildpanne, la ild i dem og la røkelse på. Så bar de fram fremmed ild for Herrens ansikt, som han ikke hadde befalt dem.
Nadab og Abihu, Arons sønner, tok hver sin brennende panne, la ild i dem og satte røkelse på ilden. Så bar de frem for Herren en illegitim ild, som Han ikke hadde befalt dem.
Nadab og Abihu, sønnene til Aron, tok hver sin røkelseskar, la ild i dem og la røkelse oppå, og de bar frem en fremmed ild for Herren, som Han ikke hadde befalt dem.
Og Nadab og Abihu, Arons sønner, tok hver sin røkelsebeholder, satte ild i den, la røkelse på, og tilbød fremmed ild for Herren, som han ikke hadde befalt dem.
Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sin ildskål, la ild i dem og la røkelse oppå. Så bar de frem ukjent ild for Herrens ansikt, en ild han ikke hadde befalt dem.
Nadab og Abihu, sønnene til Aron, tok hver sin røkelsesskål og la ild i den, og satte røkelse på, og de ofret en fremmed ild for Herren, noe som Han ikke hadde befalt dem.
Nadab og Abihu, sønnene til Aron, tok hver sin ildlære, tente ild i den og la røkelse på, og ofret fremmed ild for Herren, noe han ikke hadde befalt dem.
Nadab og Abihu, sønnene til Aron, tok hver sin røkelsesskål og la ild i den, og satte røkelse på, og de ofret en fremmed ild for Herren, noe som Han ikke hadde befalt dem.
Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sin fyrfat og satte ild i det, la på røkelse og bar frem for Herren en fremmed ild som han ikke hadde befalt dem.
Aaron’s sons Nadab and Abihu each took his own censer, put fire in it, placed incense on it, and offered unauthorized fire before the LORD, which He had not commanded them to do.
Nadab og Abihu, Arons sønner, tok hver sin ildskål og la ild i dem. De la røkelse på ilden og bar fram for Herren en fremmed ild, som han ikke hadde befalt dem.
And Nadab and Abihu, the sons of Aaron, took either of them his censer, and put fire therein, and put incense thereon, and offered strange fire before the LORD, which he commanded them not.
Nadab og Abihu, Arons sønner, tok hver sitt røkelseskar, la ild i dem, la røkelse på, og ofret fremmed ild for Herren, noe han ikke hadde befalt dem.
And Nadab and Abihu, the sons of Aaron, each took his censer, put fire in it, placed incense on it, and offered unauthorized fire before the Lord, which He had not commanded them.
And Nadab and Abihu, the sons of Aaron, took either of them his censer, and put fire therein, and put incense thereon, and offered strange fire before the LORD, which he commanded them not.
Nadab og Abihu, sønnene til Aron, tok hver sin røkelseskar, la ild i det, strødde røkelse på og bar frem fremmed ild for Herren, noe han ikke hadde befalt dem.
Arons sønner, Nadab og Abihu, tok hver sin røkelsekar, la i dem ild, og strødde røkelse på, og de bar fram for Herren en fremmed ild, som Han ikke hadde påbudt dem.
Nadab og Abihu, sønnene til Aron, tok hver sitt ildkar, la ild i dem og satte røkelse på. De bar fram fremmed ild for Herren, noe han ikke hadde befalt dem.
Nadab og Abihu, sønnene til Aron, tok sine kar og la ild i dem og la til røkelse, og de brente en fremmed ild for Herren, noe han ikke hadde befalt dem.
And Nadab and Abihu the sonnes of Aaron toke ether of them his censor ad put fyre therein and put cens apo, and broughte straunge fyre before the Lorde: which he comaunded the not
And ye sonnes of Aaron, Nadab and Abihu, toke ether of the his censoure, & put fyre therin, & layed incense vpon it, and brought straunge fyre before the LORDE, which he commauded them not.
Bvt Nadab and Abihu, the sonnes of Aaron, tooke either of them his censor, and put fire therein, and put incense thereupon, and offred strange fire before the Lorde, which hee had not commaunded them.
And Nadab and Abihu, the sonnes of Aaron, toke eyther of the his censar, and put fire therein, and put cense therevpon, and offred straunge fire before the Lorde, whiche he commaunded them not.
¶ And Nadab and Abihu, the sons of Aaron, took either of them his censer, and put fire therein, and put incense thereon, and offered strange fire before the LORD, which he commanded them not.
Nadab and Abihu, the sons of Aaron, each took his censer, and put fire in it, and laid incense on it, and offered strange fire before Yahweh, which he had not commanded them.
And the sons of Aaron, Nadab and Abihu, take each his censer, and put in them fire, and put on it perfume, and bring near before Jehovah strange fire, which He hath not commanded them;
And Nadab and Abihu, the sons of Aaron, took each of them his censer, and put fire therein, and laid incense thereon, and offered strange fire before Jehovah, which he had not commanded them.
And Nadab and Abihu, the sons of Aaron, took each of them his censer, and put fire therein, and laid incense thereon, and offered strange fire before Jehovah, which he had not commanded them.
And Nadab and Abihu, the sons of Aaron, took their vessels and put fire in them and perfume, burning strange fire before the Lord, which he had not given them orders to do.
Nadab and Abihu, the sons of Aaron, each took his censer, and put fire in it, and laid incense on it, and offered strange fire before Yahweh, which he had not commanded them.
Nadab and Abihu Then Aaron’s sons, Nadab and Abihu, each took his fire pan and put fire in it, set incense on it, and presented strange fire before the LORD, which he had not commanded them to do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
60Aron fikk født Nadab, Abihu, Eleazar og Itamar.
61Men Nadab og Abihu døde da de frembar fremmed ild for Herrens ansikt.
2Her er navnene på Arons sønner: den førstefødte Nadab, deretter Abihu, Eleasar og Itamar.
3Dette er navnene på Arons sønner som ble salvet til prester, og som han innviet til prestetjenesten.
4Men Nadab og Abihu døde foran Herrens ansikt, da de brakte fremmed ild foran Herren i Sinai-ørkenen, og de hadde ingen sønner. Eleasar og Itamar utførte prestetjenesten for sin far Aron.
5Herren talte til Moses og sa:
2Da kom det ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
3Moses sa til Aron: Dette er hva Herren har talt om: «Jeg vil helliges blant de som kommer nær meg, og jeg vil æres foran hele folket.» Og Aron tiet.
7Aron skal brenne velluktende røkelse på det. Hver morgen når han gjør lampene i stand, skal han brenne røkelse.
8Når Aron tenner lampene mellom de to kvelder, skal han brenne røkelse på det. En kontinuerlig røkelse for Herrens ansikt gjennom generasjonene.
9Dere skal ikke brenne fremmed røkelse derpå, heller ikke brennoffer eller grødeoffer. Dere skal heller ikke helle drikkoffer derpå.
17Ta hvert sitt ildkar og legg røkelse på dem, og kom fram for Herrens ansikt, to hundre og femti ildkar, du og Aron, hver med sitt ildkar."
18De tok hvert sitt ildkar, la ild i dem og la røkelse på dem og sto ved inngangen til møteteltet, sammen med Moses og Aron.
1Dette var prestetjenestene for Arons etterkommere: Arons sønner var Nadab, Abihu, Eleasar og Itamar.
2Men Nadab og Abihu døde mens deres far ennå levde, og de hadde ingen barn. Eleasar og Itamar fungerte derimot som prester.
1Herren talte til Moses etter at Arons to sønner var døde, da de nærmet seg Herrens nærvær og døde.
40Dette skulle være en påminnelse for Israels folk, slik at ingen fremmed, som ikke er av Arons etterkommere, skulle komme nær for å brenne røkelse for Herrens ansikt og ikke bli som Korah og hans gruppe, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
46Moses sa til Aron: "Ta ildkarret og legg ild fra alteret i det, legg røkelse på og gå raskt til menigheten og gjør soning for dem. Vreden er gått ut fra Herrens ansikt, pesten har begynt."
47Aron gjorde som Moses sa, og løp inn blant folkemengden, og se, pesten hadde begynt blant folket. Så la han røkelse på og gjorde soning for folket.
5Arons sønner skal brenne dette på alteret, sammen med brennofferet som ligger på veden over ilden; det er et ildoffer, en behagelig duft for Herren.
35En ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som ofret røkelse.
36Herren talte til Moses og sa:
37"Si til Eleasar, sønn av Aron, presten, at han skal ta ut ildkarene fra brannen og spre ilden bort, for de er hellige.
38Ildkarene til de mennene som syndet og mistet livet, skal gjøres til plater som dekker alteret, for de brakte dem fram for Herrens ansikt og ble hellige. De skal være et tegn for Israels folk."
49Aron og hans sønner offret på brennofferalteret og røkelsesalteret, samt til de hellige tjenestene og for å forlike Israel, akkurat som Mose, Guds tjener, hadde befalt.
7Arons sønner, prestene, skal legge ild på alteret og ordne veden på ilden.
8Så skal prestene, Arons sønner, legge stykkene, hodet og fettet på veden som er på ilden på alteret.
1Du skal la din bror Aron, sammen med hans sønner Nadab, Abihu, Eleasar og Itamar, tre fram blant Israels folk for å tjene som prester for meg.
2Moses sa til Aron: Ta en ung oksekalv som syndoffer og en vær uten feil som brennoffer, og før dem fram for Herren.
12Så skal han ta en panne full av glør fra alteret foran Herrens åsyn, og to hender fulle av fint knust velluktende røkelse, og bære det innenfor forhenget.
13Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens åsyn, så røyken fra røkelsen dekker nådestolen over vitnesbyrdet, for at han ikke skal dø.
8Herren talte til Aron og sa:
27Han brente velluktende røkelse på det, slik Herren hadde befalt Moses.
16Moses lette nøye etter syndofferbukker, og se, den var brent. Han ble sint på Eleasar og Ithamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
1Og han sa til Moses: Gå opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av de eldste i Israel; dere skal tilbe på avstand.
18De motsatte seg kong Ussia og sa til ham: "Ussia, det tilkommer deg ikke å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, som er innviet til å brenne røkelse; gå ut av helligdommen, for du har syndet, og det vil ikke gi deg ære hos Herren Gud."
6Gjør dette: Ta ildkarene deres, Korah og hele gruppen din.
7Legg ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Den mannen Herren velger, han er hellig. Dere tar dere for mye til rette, Levi-slekten!"
6Moses sa til Aron og til Eleasar og Ithamar, hans sønner: Ikke la håret henge løst og ikke riv klærne deres, så dere ikke skal dø, og Herren bli vred på hele menigheten. La deres brødre, hele Israels hus, sørge over den brann Herren har tent.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
17Herren talte til Moses og Aron og sa:
31Du skal ikke gjøre slik med Herren din Gud; for de har med sine guder gjort alt som er motbydelig for Herren og som han hater; de har til og med brent sine sønner og døtre i ilden for sine guder.
11De brente røkelse på alle haugene, som hedningene Herren hadde ført bort fra dem, og de gjorde ondskapsfulle ting for å vekke Herrens vrede.
7Moses sa til Aron: Gå fram til alteret og ofre ditt syndoffer og ditt brennoffer, og gjør soning for deg selv og folket. Så skal du ofre folkets offer og gjøre soning for dem, slik Herren har befalt.
8Og si til dem: Enhver fra Israels hus eller blant de fremmede som bor blant dere, som ofrer brennoffer eller slaktoffer,
10Men du skal innsette Aron og hans sønner til å ivareta prestetjenesten. Enhver fremmed som kommer nær, skal dø.
2Han skal bære det til Arons sønner, prestene, og en av dem skal ta en håndfull av melet og oljen sammen med all røkelsen, og presten skal brenne denne delen som et minneoffer på alteret. Det er et ildoffer, en vellukt for Herren.
1Herren talte til Moses og Aron og sa:
3Han brente røkelse i Hinnoms sons dal og ofret sine sønner i ilden, i likhet med de avskyelighetene hedningene drev med, som Herren hadde drevet bort foran Israels barn.